Hey hå! Nå skjer det eksotiske ting! KØdda!

kopakabesh godfolk!

Siden det nå er under ei uke igjen av fasta tenkte jeg at jeg kunne benytte den anledningen til å kjøre en liten oppsumering av de to forrige ukene. Siden jeg skrev et brev til min kjære Therese (for dere som ikke har fått det med dere så er det slutt mellom oss) i forrige uke på 20 sider, så gidder jeg ikke å finne på så mye nytt. Jeg har derfor skrevet inn det brevet på maskina, så dere får et redigert brev hvor jeg fjerner personlige ting og det som jeg har skrevet før. Så eventuelle logiske brister i sammenhengen i brevet får dere syte over for dere selv.

"Hei hå!

Nei dritt. Mente heitudelighoppsann

Nå har våren kommet til Oslo. I dag har det vært over 10 grader ute, fantastisk! Det eneste som er å klage på er at det blir litt varmt å gå i genser. Også har jeg nesten ikke fått kjørt noe ski i år, men det skal jeg jo rette på nå. For nå sitter jeg på bussen og venter på at vi skal begynne å kjøre hjemmover. Jeg skal hjem på skiweekend. Tjohoo! Det minner meg på at jeg må si ifra at jeg kommer i natt.

Der da er det gjort. Det er lenge siden jeg har pratet med deg nå. Og det har skjedd mye siden sist. Var hos Tåran sjøh. Fordi brage hadde bursdag i dag (15.mars), så da hadde Tåran bestemt at den skulle feires, om Brage kom eller ikke. Brage har ikke vært så gira på å feire bursdagene sine sjøh. Tåran var mer opptatt av å erte meg fordi jeg hadde blitt dumpa, vennskapelig så klart.

Jeg tror jeg har en innrømmelse. Denne gangen gjelder det mat. Og det der med anntall og størrelsen på måltider. Nå som jeg står opp tidligere og måltidene blir litt mer spredt utover dagen skjøøner jeg behovet for å dytte inn noen ekstra måltider her og der. Jeg har allerede innført en frunsj i 10-halv 11 tida. Også tenkte jeg å kjøpe inn masse epler som jeg kan knaske på innimellom. Men dette lar vente på seg pga at stipendet kom først i dag.

Dette har gjort at jeg har spist mye rissotto i det siste (gratismat fra turen til sindre). og i dag prøvde jegå lage pannekaker av grovmjøl. Det gikk i dass, men det gikk litt bedre nå jeg kasta oppi et egg til. Men det smakte ingentign og jeg følte at jeg tygde mjøl. Tror ikke jeg lager det igjen med det første.

Og der forsvant setekameraten min gitt. Det tror jeg er første gangen at jeg er den første i bussen som får meg en setekamerat. Jeg pleier heller å være den siste. Men han fant nå aldri roen ved siden av meg. Han har snudd seg for å se etter et tomt dobbelsete hele vegen og sittet anstrengt i setet. Deet er tydeligvis noe som er frastøtende med meg på bussen. Men nå er jeg på Gardemoen, så jeg får se om det er noen som vill sitte ved siden av meg nå. Kanskje det er Gisle t-shorta mi som får meg til å virke tilbakestående. MEn det var nå ei dame som valgte meg, men ho reiste sammen med noen, så da fikk de plassen, prøver å gjøre det til et prinsipp. Og det er så sykt varmt på bussen, jeg sitter i t-shorta og svetter.

Fikk lyst til å dra ut å reise nå.

Wohoo! Framme halv fire.
Og da er jeg hjemme igjen. Og det var sinnsykt godt å komme hjem i natt. Det er rart hvordan det der er. Og her hjemme er det forsatt vinter, selv om snøen så vidt har begynt å smelte. Og stjernehimmelen er fortsatt like fantastisk når man kommer seg ut av byen. Det eneste som var litt skuffende var at vi ikke hadde brød i dag morges, også er jeg litt uggen magen. Men det skal jeg gjøre noe med, for vi skal på Rema 1000 å handle, og da skal jeg kjøpe yoghurt.

Så nå hører jeg på Tom Waits - Martha. Hva hører du på?

"Were making a move,
were making it now,
We want the things you wont alove us"
Det var feil det gitt, men kul låt er det i hvertfall (Pulp - miss shapes)

Fra armhula mi til langefingertuppen er jeg 85 cm på høyre hånd, og 82 cm på venstre hånd. Det heter vel egentlig arm. Men detta er kjedelig. Huff huff! Ikke verdig for et brev, i hverfall ikke for deg. Hvis du vil kan du ta en penn å stryke over dette avsnittet, også forrige.

(Nytt avsnitt, dette får du ikke lov til å stryke ut. Basta Bom!) Det er mye makt i ei penn vettu. Man kan tegne bart på folk i aviser og sånt. Hø, og når vi snakker om bart. Nå satt jeg plutselig med bankkortet til farfar, som var utstedt i 1986, noe som gjør det like gammel som deg, og der har farfar en tynn bart. Og i ei eske her lå høreapparatet til farmor, og jeg tok meg i å tenke hva skal ho med to? Nå fant jeg noe skøy. Henriette Schønberg Erken - Stor kokebok. Ei gammelkokebok som farmor og farfar fikk i bryllupet sitt i 49. Det er jo stilig i seg selv. Men så slår jeg tilfeldig opp på ei side:

Duer

I almindelighet setter man ikke stor pris på duer. Kan man skaffe sig dem av beste kvalitet, er de utmerkede, og man vil neppe skuffes. De er best fra juli til oktober... ... Duer kveles ved at man trykker dem hårdt oppe under vingene med tommel- og pekefingeren.
Så kommer det 7 dueoppskrifter bla duer i gelé. Helt fantastisk. Skakke være noe porblem å få seg mat i Oslo nå.

Koko! Da har vi kommet til Funäsdalen. Vi har egentlig et ganske kult lokale, men jeg syntes det var bedre sist jeg var her. For da stod det en haug med madrasser som vi forsynte oss med og la oss rundt om kring på gulvet i forssamlingsrommet. Nå stod det i stede kæyesenger langs veggen, rundt hele rommet, med den samme avstande i mellom seg. Så ut som et feltsjukehus, eller en militærbrakke. Men la meg heller få lov til å prate om turen hit. For den var artig. Jeg kom i bil med Dan Fredrik, Jon Markus, Kim Gustav, og ei som jeg ikke er helt sikker på navnet på. Tror det var Anne Lene eller no, var i hvertfall på A. Men her vart det med en gang den gode stemninga som jeg tror det alltid har vært når jeg har vært med Molstadbrødrene. Kødd, kødd, og atter kødd. SÅ det var en kjempetur. En av de morsomme tinga som ble tatt opp var hvordan jeg i min barndom ikke visste forskjellen på eksotisk og erotisk, og trodde begge betyde erotisk. Så fant vi på at det ville være artig om vi begynte å bytte om på de orda (eksotisk=erotisk, erotisk=eksotisk). Så da hadde vi mye morro med det. Etter hverdt kom jo da kveldsmaten, god mat, hvor Linn Iren informerer om plassen og hva som skjer utover kvelden, bla skulle vi leke noen leker. Så da når ho er ferdig med det får Anne Lene den æren å gjennta hva vi skulle gjøre. Når ho da okmmer til leker er Dan Fredrik raskt frempå og presiserer “eksotiske leker,” og alle fem knekker sammen i latter, mens de resterende 25 ikke skjønner noe. Fantastisk, fantastisk.
Lørdag

høhø... ehm... Nå vart jeg nesten kastet ut av bakkan. Men først litt bakgrunn. I dag blåser det fælt. Det gjør at det bare er to heiser som er oppe, og de har ikke så spennede bakker, men i skogen kunne det tidvis være greit føre. Så når jeg da tok heisen med en svenske som fortalte meg at det var helt glimmrende å kjøre ved siden av heisen (mjuk puddor, och det blåsas stadig inn ny snø) så måtte jeg bli med. Det gikk greit de to første gangene, men den tredje knakk jeg staven (som er viktig for balansen). Den fjerde gangen var svensken så sliten at han dro, men jeg bestemte meg for en siste tur. Og nå gikk det dårlig. Jeg klarte meg greit 1. delen, men jeg var litt usikker på om jeg burde kjøre den siste delen. Pga dårlig kontroll, det vart brattere og smalere, og fordi skogen var litt for tett til at jeg kunne svinge inn i den viss jeg trengte. Men jeg prøvde nå alikavel. Og når jeg var halveis ned kjente jeg at jeg mista kontrollen, samtidig ser jeg at det kommer to stykker oppover i heisen, jeg måtte bare satse på at jeg klarte å komme meg forbi dem og ta det defra. Men akkurat i det jeg skal passere dem går jeg på trynet rett i mot dem. I mitt stille sinn tenker jeg “Argh! JEG KOMMER TIL Å TREFFE DEM!!!” Jeg kaster meg ned og treffer dem langstrekt med ski og kropp i beina. Hoff, hoff, hoff. Ikke bra, svært flaut. Innset at jeg har gjort noe idiotisk og svært beklagende, er jeg forberedt på å få skikkelig kjeft. Men i steden blir jeg møtt av to middelaldrende menn som syte-kjefter. OG er det en ting jeg ikke takler er det sytekjefting. “Det här tyckar jeg inte noget om. Jag tyckar ni inta ska kjøre något mer, inte i ramundberget i hvertfall. Du måsta lemna lifkortean din. Du traff oss lággen med skidorna, jag har fått blådmerker. Vad tyckar ni at me ska gjøra?” JEg beklaget meg jo så klart, sa at det var idiotisk det jeg hadde gjort, og jeg hadde lært. Men de fortsatte i samme ragle. Så til slutt måtte jeg kjørre ned til heisvakta med dem og høre hva han mente. Han var såklart en skiboms, så jeg fikk beskjed om å holde meg i løypa heretter. Og mens jeg stod å snakka med dem, kom en kamerat av dem forbi, og da spurte de om det var jeg som hadde kjørt inn i han og, så det var tydelig at det var flere som hadde gjort det. Men jeg tok dem i hånda og vi var ferdig med det. Og en ting som er viktig å ponegtere. Jeg synes det er en artig historie. Men det er ikke kult, heller pinlig og idiotisk.

Okey, nå er jeg skremt. I bånnen av bakken står det et gjerde hvor man kan sette fra seg skiene. Her hadde jeg slengt fra meg stave og etter det som skulle vært den siste turen glir jeg sakte forbi for å plukke opp stavene i fart. Selvfølgelig feilberegner jeg avstanden, slik at jeg må strekke meg etter staven, det gjør såklart at jeg svinger hetl opp i gjerdet (langs) uten mulighet til å svinge eller bremse. Og da står det seff. en unge foran meg. “woaw!” Sier jeg og ungen går fram og jeg glir bak ned og rundt, (glømte jo av at det gikk en nedoverbakke litt lengre bort der, så jeg fikk litt større fart enn planlagt. Vi bestemmer oss for å ta en tur til, og da kommer mora til ungen og kjefter på meg. Hans Petter og Vidar Edvind som har hørt om de to i stad fliser litt av meg, og det gjør mora litt ekstra sur. Det er to ting jeg må si til mitt selvforsvar og det er at jeg hadde liten fart så det hadde ikke blitt noe kraftig sammenstøt. OG hadde ikke ungen flytta seg hadde jeg sannsynligvis bare kjørt over skia. MEn jeg er kremt over hvor korttenkt jeg kan være til tider, og jeg var ikke særlig høy i hatten den kvelden. Og jeg vare nok lit fartsblind."

Det får holde for i dag. Mer morro, eller redigering av brev i morra. Nå virker det som om det er dessert snart.