Hipp hurra, mer sommer!
Jupp, jeg vokna i dag litt sendt og så ut. Der var det bare tunge, gråe, regnfulle skyer å se. Jeg følte derfor at det ikke var noe stress med å stå opp så jeg så npen episoder av futurama, Deretter var det på tide å kjøpe frokost og tror du søren meg ikke at når jeg var på veg hjem så begyte sola å stikke fram, og når frokosten var ferdig var det sommer igjen. Så hva velger man å gjøre på en sommerdag når man ikke har noe å gjøre? Vel en man som meg har alltid noe å gjøre, så saken var vel heller hva gadd jeg å gjøre, og hva lata jeg som at jeg ikke måtte gjøre. På den siste lista havna fort ting som å rydde rommet, lese, og vaske klær. Mens jeg ikke fant så mye på den andre lista. Til slutt gikk jeg nå for å se om jeg hadde fått noen kontoutskrifter til regnskapsføringa for Café Touché som ikke hadde kommet. Kirkeforvalteren sa at slik post ikke var så høyt prioritert så det kunne fort ta ei uke. Makan, som at det ikke er viktig for meg å bli ferdig med et regnskapet slik at jeg kan starte å ryde rommet mitt, og deretter begynne å lese. Skal ikke være lett her i verden. Men mitt besøk til kirka hadde et annet ærend og. Jeg skulle lodde ladern til maskina mi. Tenkte jeg skulle prøve å gjøre det selv denne gangen. Og lodding var ikke så vanskelig, det var heller ikke så lett, men jeg fikk det nå sånn halveis til etter verdt. Jeg var litt skeptisk til å prøve det så jeg nappa ut alle andre ledninger i rommet først og var klar til å nappe ut kontakten når jeg prøvde meg, men det gikk jo helt flotters. I 10 min så hadde ledningen røke igjen. Konklusjon: Det var en veldig dårlig lodding. Men jeg skal prøve meg igjen i morra så vi får se da. Jeg prøvde først å bare dytte ledningen på igjen, eller holde den intill loddet, men det slo litt gnister så jeg fant ut at det kanskje var like så greit å droppe det. Men dagen var ikke over med det, jeg hadde fortsatt noen timer med sol jeg måtte slå ihjel. Skal forresten ha fisk til middag i dag, i tomatsaus med masse krydder, det var godt første gangen jeg lagde det, selv om det må sies at bare var en tilfeldighet. Og grunnen til at jeg pælma oppi krydder var at jeg var sikker på at det smakte dårlig, og det var også Ingunn sikker på. SÅ når Eirin kom jeg når jeg lagde det så var jeg fortsatt overbevist om at det smakte dårlig så jeg sa at ejg hadde lagd middag til ho. Jeg var derfor gankse snurt når jeg oppdaga at jeg hadde lagd den beste fiskemiddagen jeg hadde lagd noen sinne. Kanskje ikke så stort det siden jeg bare hadde lagd det toppen fam ganger før, men poenget var i hvertfall at det var godt. Så nå sitter jeg å skriver på bloggen da, og det jeg skulle skrive om i dag var en planlagt impulstur jeg tok meg i helga.
En planlagt impulstur, er det mulig? sier du kanskje. Og ja det er mulig. Saken var den at jeg hadde tenkt å sykle til Karl Andreas som bor på gjøvik på fredagen. Men så hadde jeg glømt å sagt i fra til ham. Det kom jeg på på Torsdagen. Samme dag som jeg også kom på at jeg hadde ei oppgave å levere inn til redagen kl 14:00 og det kom jeg på i veg til et bursdagsselskap. Så da tenkte jeg at jeg kunne ta det neste helg i steden. Men så informerte søstra mi meg om at Karl dro på seiltur neste helg så da måtte jeg ta det denne helga her alikavel, viss jeg skulle dra. Så hva gjor jeg da? jo jeg venta til fredagsmorgenen før jeg spurte ham, og jeg fikk ikke svar før på ettermiddagen. Etter litt rask tenking fant vi derfor ut at jeg skulle stå opp tidlig på lørdagsmorgen å sykle til ham. Og det gjor jeg.
Jeg var instilt på at dette skulle bli en lett og koselig tur, 12 mil, det kan da ikke være så langt. Og det hadde det kanskje ikke vært heller, hadde det ikke vært for at det lå et ukristent fjell på vegen. MEn det kommer jeg tilbake til. De første to mila syntes jeg at gikk uvanlig tungt, og jeg brukte ett kvarter lengre enn antatt, og jeg tenkte at dette var ikke bra for resten av turen så jeg måtte stoppe å skjekke sykkeln. Da oppdaga jeg at bakbremsan mine var skeive, så den ene klossn tok så vidt inn på hjulet. Jeg hadde jo planlagt turen så godt at jeg ubevisst hadde lagt igjen umbrakonøkkelen. JEg stakk innom noen bensinstasjoner og prøvde å å litt hjelp der, men de hadde ikke verktøyet jeg trengte. MEn jeg har et ordtak som sier, man får ikke mer problemer enn de løsningan man ikke ser. Så jeg hekta enkelt å greit av bremsa og sykkla uten. (Ta det med ro helt trygt, jeg har ikke kræsja på snart et helt år.) Så kom jeg etterverdt til det ukristne fjellet. Og jeg trodde ikke at det var så ukristen så jeg starta friskt oppover fjellet og vart fort sliten. For sliten, så jeg hoppa av å trilla sykkeln etter at jeg hadde kommet et stykke opp i bakken. Der ble jeg gående med ei hyggelig dame som informerte meg om at det var vel kanskje bare en 7 km igjen til toppen og derfra var det nedoverbakke og flatt. Makan til demotiverende fjell. Og det hjalp ikke på at jeg hadde sykla 7,5 mil. Det var jo ikke noe poeng i å snu, og pause var det heller ikke så mye vits i, siden jeg tross alt skulle besøke karl og ville ha så mye tid som mulig med ham. Men jeg kom meg opp til slutt, og en positiv ting kan jeg nå si om bakken, jeg frøs ikke på tærne opp den bakken. Og på andre siden av det ukristne fjellet var det masse deilige kristne nedoverbakker. Faktisk ei hel mil med dem, Vrom vrom. Nede. Artig artig. OG når jeg kom ned var jeg egentlig ferdig med turen syntes jeg, eneste problemet var at jeg hadde 3,5 mil igjen. Så med en motivasjon som var på bånn, og ikke så mye krefter igjen tråkka jeg videre. Og Gjøvik er en flott by, men jeg skjønner hvorfor de er så glad i biler nedi der. Uansett hvor du skal i byen så er det jo oppverbakker. Og det er ikke gøy etter 12,5 mil på sykkeln. Og Karl bodde jo selvfølgelig på toppen. Nå kjente jeg at jeg var på nippe til å bli kvalm så jeg fant ut at det var best å trille sykkeln opp til Karl.
Blargh lei av å skrive. Jeg hadde det i hvertfall gøy hos Karl. En hel dag hvor vi gjor ingen ting, samtidig som vi gjor no. Vi reiste fra sted til sted hvor vi spiste og traff folk. Også hadde vi slipåver hos en kamerat av han Tormod. Mens Tormod var på jobb, grilla gjor vi og. Arti artig, U heldigvis vart det skikkelig drittvær på søndagen regn, lavt skydekke og snø oppe på det ukristne fjellet, så de klarte til slutt å overtfale meg til å ikke sykle hjem, men heller ta toget. Ladaridaridarida
Monday, April 23, 2007
Thursday, April 19, 2007
Bist an der rand der klippen
HIpp hipp hurra for nå er det sommer. I hvertfall innimellom.
Som Sigvart Dagsland synger "ein nye dag, ein heilt ny dag (hmm. nå fikk jeg lyst til å høre på den låta, får vel setten på da) og eg er aleine, og det føles så rart." Jupp da eg er aleine. Stakkars meg tenker du kanskje da. Men nei, det er ikke synd på meg fordi jeg er alene med en god grunn. Jeg er alene fordi jeg skal skrive på bloggen min. Og fordi jeg har sittet og ført regnskap, nei det har jeg ikke, jeg har derimot pratet med kirkevergen om regnskap og støvsugd et rom i café lokalet. Der var det mye støv. men hvor er det jeg skal "dagene me delte var så høye å blå". Yess, det er sommer. Jo, jeg tenkte jeg kunne (nå regnger det, ikke bra) fortelle litt om hvilke tanker som beveger seg i hodet mitt for tida. (Men samtidig er det ikke så dumt siden jeg sitter inne). Og siden det nå er vår og noen av oss leker at det er sommer så begynner man selvfølgelig å fantasere om alt det kule man skal gjøre til sommern og hvor bra det skal bli. Og siden det er sånn vær vår så lurer jeg på om våren egentlig er bedre enn sommern. Men i hvertfall tilbake til mine planer for sommern. Min hovedplan for sommern er så klart å sykle til Jæren og besøke min kjære eks. Og siden jeg sier det her så blir jeg jo nøtt til å gjennomføre det. Jeg har ikke kommet så langt i planlegginga enda, men jeg har funnet ut at det er ca 75 mil så jeg har tenkt til å gjøre det på fire dager. Og for dere som sitter for dere selv og sier. "Så patetisk, han tror han kan vinne ho tilbake ved å sykle ned til ho" så har jeg en ting å si til dere. Jenter liker patetiske gutter (patos = følelser) også er det ikke derfor jeg gjør det, jeg gjør det for å få treffe ho, også for å få testa meg selv, samtidig som jeg koser meg med en sykkeltur. Og desuten er dere bare misunnelig fordi jeg kommer til å ta meg en sykkeltur mens dere må sitte i bilen deres i lange køer med svette seter og sutrette unger i baksetet og ei bie som har forvillet seg inn i bilen så det blir hyling og skriking og det som værre er. SÅ blæH!
Detta er jo da så klart hovedprosjektet mitt, men jeg har noen andre ideer jeg tenkte jeg kunne gjennomføre og. Det ene er jo å finne på masse morsomme ting ute i naturen, noe som så klart kommer til å gjennomføres. En annen ting som har opptatt meg i det siste er turistvirksomheten på mitt hjemsted Tynset. For noen år sida så leste jeg at turistkontoret klagde på at det skjedde så lite på Tynset så de hadde ikke noe å reklamere for. Så da fikk jeg en idé her om dagen. Jeg kan starte med et sånt derre "bo-hos-lokalbefolkningen" hotell på tynset. Da får folket komme hjem til oss å overnatte for en hundrings om natta hjemme hos oss, hvor de vil bli servert og oppvarta på tradisjonelt østerdalsk vis. Maten vil så klart komme i tillegg. Også kan jeg utvide med tilleggstjenester som elgsafari og andre tradisjonelle aktiviteter, som lørdagskveld på kronestua, råne, se på tv og stikke en tur til Trondheim. En annen del ved denne satsingen på turismen på Tynset er jo at jeg og Tomas (som skal finne på mye skøy i sommer) kunne tenkt oss å hatt en videokamera til å filme alt det artig vi skal gjøre til sommern, og her har jo jeg da knekt ut nok en fantastisk idé til hvordan vi skal fikse dette. Vi søker komunnen om driftsstøtte til å lage en reklamefilm for alt det utrolig kule man kan gjøre på Tynset om sommern, så får komunen lov til å legge ut videoen på sine internettsider og vi legger den ut på Youtube hvor den så klart bli kjempepopulær. Et tredje aspekt ved Gisle og Tomas har det gøy, er at jeg kom opp med en idé om å lage en aktivitetssentral på Tynset for ungdomm, hvor vi legger opp til masse morsomme aktiviteter som det bare er å bli med på. Dette kan jeg jo da såklart søke om driftsstøtte til, og her kan ikke komunnen være treig i å øse ut noen grunker. Skulle komunnen være litt vanskelig å få med seg på dette så har jeg en hardtslående rapport å komme med. I mitt møte med ungdommer her i Oslo og flerer andre så møtes jeg stadig med "tynset, der er det jo ikke noe å finne på" og lignende og dette kan jeg også spore blandt de tynsetianske ungdommene. Jeg mener derfor at Tynset har en gylden mulighet til å få litt positiv reklame for at det faktisk er masse å finne på på Tynset. Også slipper vi at disse ungdomene raver rundt i gatene og skremmer gamle kvinnfolk.
Og her er et lite avsnitt for dere som stiller seg skeptisk til hva det er vi kan finne på om sommern på Tynset: spille beachvollet, fotball, kjøre vannski, rafte, kanotur, flåtetur, kjøre vannski etter kano eller flåte. Juvvandring, sykle over grønnfjell, masse fjell å gå i, kjøre ski, bade, henge ved sparken, moltetur, se film, også kommer jeg tilbake med mer senere.
Og i påska så oppdaga jeg noe artig. Jeg lå å hørte på ei samleplate (ambient) og nøt den utrolige behagelige stemmen som sang fra høytalerne. Da plutselig slo det meg at ho sang på Tysk. Min høyre og venster hjernedel slo en gnist og måtte skjekke fakta i saken en gang til, for disse to observasjonene var umulig for hjernen min å sammenføye. Den høyre hjerndel sa at det var tysk og den venstre sa at det var mjukt og sexy. Dette stemte bare ikke. Men etter en nøye gjennomgang av instrumentene som foretok målingen og resultatet de kom opp med gjorde at jeg måtte bare annekjenne resultatet, selv om de tilsa at jeg mått bygge opp min forståelse av verden fra grunn av. Et paradigmeskiftet hadde skjedd. Og dette resultatet var også så spennende at jeg måtte skjekke ut mer om denne vindunderlige tyske gruppa. Jeg fikk raskt tak i to plater av Klee (takk internett, i gamle dager måtte jeg vel bare gått rundt å furta, men i gamle dager hadde jeg aldri fått tak i den samleplata heller.) Og jeg må si at jeg ble svært tilfredstilt. Ikke bare var stemmen mjuk og sexy, selv om den på noen låter hadde den gode gamle agresive tysken, men låten var drivende gode. Her var det gitarbasert pop, blande med disco rytmer og synth. Eller noe sånt, er ikke så god på å beskrive musikk. Så nå går jeg rundt å digger Klee. Klee betyr forsåvidt kløver, men gruppa er oppkalt etter en kunstner som het et eller anna Klee. "Solang du lebst gibt es ein morgen!"
Jeg begynner nå å få en idé til en film. Kort oppsumert så handler den mye om planene mine for sommern, men jeg har noen andre greier i tillegg. For det første digger hovedrolleinnehaveren den tyske gruppa Klee, derfor for å gjøre det litt mer troverdig, og siden ingen kan tysk så derfor er det ingen som skjønner hva hvan prater om hvis det skuller vært i Norge, så legges filmen til en liten søvnig by i Tyskland. Her jobber han da med forskjellige turistaktiviteter. I tillegg er han veldig glad i å danse disco, men han synes det er litt skummelt å gå på discotek også vet han heller ikke hvor han skal gå, og han gidder i hvertfall ikke å betale. Så derfor danser han heller på rommet sitt og litt forsiktig når han går rundt i byen. Hans store drøm er å få samlet 10 000 mennesker til disco i den lokale parken, men ikke av den vanlige typen. Denne gutten har nemlig lest at det i flere store byer samler seg en mengde mennesker på et bestemt sted for å danse til sin egen musikk som man hører på via mp3 spilleren sin. Så alle danser til sin egen musikk. Og dette skal så klart være helt uorganisert folk skal bare møte opp til fast tid. Et annet særtrekk ved denne personen er at han ikke ser så langt uttafor seg. Så han går konstant rundt å synger på Klee låter, og noen andre sanger, når han går rundt i byen, samtidig som han kan danse litt. Så det virker som en blanding av at han spiller inn en musikkvideo samtidig som han prøver å si noe til de forbipasserende, kanskje til og med gjør det for å tjene penger. Det er vel så langt jeg har kommet, tror han skal hete Günther. Også vurderer jeg om han kanskje skal drive med Bingo også. Det var det jeg kom på i farta. God sommer alle sammen
Som Sigvart Dagsland synger "ein nye dag, ein heilt ny dag (hmm. nå fikk jeg lyst til å høre på den låta, får vel setten på da) og eg er aleine, og det føles så rart." Jupp da eg er aleine. Stakkars meg tenker du kanskje da. Men nei, det er ikke synd på meg fordi jeg er alene med en god grunn. Jeg er alene fordi jeg skal skrive på bloggen min. Og fordi jeg har sittet og ført regnskap, nei det har jeg ikke, jeg har derimot pratet med kirkevergen om regnskap og støvsugd et rom i café lokalet. Der var det mye støv. men hvor er det jeg skal "dagene me delte var så høye å blå". Yess, det er sommer. Jo, jeg tenkte jeg kunne (nå regnger det, ikke bra) fortelle litt om hvilke tanker som beveger seg i hodet mitt for tida. (Men samtidig er det ikke så dumt siden jeg sitter inne). Og siden det nå er vår og noen av oss leker at det er sommer så begynner man selvfølgelig å fantasere om alt det kule man skal gjøre til sommern og hvor bra det skal bli. Og siden det er sånn vær vår så lurer jeg på om våren egentlig er bedre enn sommern. Men i hvertfall tilbake til mine planer for sommern. Min hovedplan for sommern er så klart å sykle til Jæren og besøke min kjære eks. Og siden jeg sier det her så blir jeg jo nøtt til å gjennomføre det. Jeg har ikke kommet så langt i planlegginga enda, men jeg har funnet ut at det er ca 75 mil så jeg har tenkt til å gjøre det på fire dager. Og for dere som sitter for dere selv og sier. "Så patetisk, han tror han kan vinne ho tilbake ved å sykle ned til ho" så har jeg en ting å si til dere. Jenter liker patetiske gutter (patos = følelser) også er det ikke derfor jeg gjør det, jeg gjør det for å få treffe ho, også for å få testa meg selv, samtidig som jeg koser meg med en sykkeltur. Og desuten er dere bare misunnelig fordi jeg kommer til å ta meg en sykkeltur mens dere må sitte i bilen deres i lange køer med svette seter og sutrette unger i baksetet og ei bie som har forvillet seg inn i bilen så det blir hyling og skriking og det som værre er. SÅ blæH!
Detta er jo da så klart hovedprosjektet mitt, men jeg har noen andre ideer jeg tenkte jeg kunne gjennomføre og. Det ene er jo å finne på masse morsomme ting ute i naturen, noe som så klart kommer til å gjennomføres. En annen ting som har opptatt meg i det siste er turistvirksomheten på mitt hjemsted Tynset. For noen år sida så leste jeg at turistkontoret klagde på at det skjedde så lite på Tynset så de hadde ikke noe å reklamere for. Så da fikk jeg en idé her om dagen. Jeg kan starte med et sånt derre "bo-hos-lokalbefolkningen" hotell på tynset. Da får folket komme hjem til oss å overnatte for en hundrings om natta hjemme hos oss, hvor de vil bli servert og oppvarta på tradisjonelt østerdalsk vis. Maten vil så klart komme i tillegg. Også kan jeg utvide med tilleggstjenester som elgsafari og andre tradisjonelle aktiviteter, som lørdagskveld på kronestua, råne, se på tv og stikke en tur til Trondheim. En annen del ved denne satsingen på turismen på Tynset er jo at jeg og Tomas (som skal finne på mye skøy i sommer) kunne tenkt oss å hatt en videokamera til å filme alt det artig vi skal gjøre til sommern, og her har jo jeg da knekt ut nok en fantastisk idé til hvordan vi skal fikse dette. Vi søker komunnen om driftsstøtte til å lage en reklamefilm for alt det utrolig kule man kan gjøre på Tynset om sommern, så får komunen lov til å legge ut videoen på sine internettsider og vi legger den ut på Youtube hvor den så klart bli kjempepopulær. Et tredje aspekt ved Gisle og Tomas har det gøy, er at jeg kom opp med en idé om å lage en aktivitetssentral på Tynset for ungdomm, hvor vi legger opp til masse morsomme aktiviteter som det bare er å bli med på. Dette kan jeg jo da såklart søke om driftsstøtte til, og her kan ikke komunnen være treig i å øse ut noen grunker. Skulle komunnen være litt vanskelig å få med seg på dette så har jeg en hardtslående rapport å komme med. I mitt møte med ungdommer her i Oslo og flerer andre så møtes jeg stadig med "tynset, der er det jo ikke noe å finne på" og lignende og dette kan jeg også spore blandt de tynsetianske ungdommene. Jeg mener derfor at Tynset har en gylden mulighet til å få litt positiv reklame for at det faktisk er masse å finne på på Tynset. Også slipper vi at disse ungdomene raver rundt i gatene og skremmer gamle kvinnfolk.
Og her er et lite avsnitt for dere som stiller seg skeptisk til hva det er vi kan finne på om sommern på Tynset: spille beachvollet, fotball, kjøre vannski, rafte, kanotur, flåtetur, kjøre vannski etter kano eller flåte. Juvvandring, sykle over grønnfjell, masse fjell å gå i, kjøre ski, bade, henge ved sparken, moltetur, se film, også kommer jeg tilbake med mer senere.
Og i påska så oppdaga jeg noe artig. Jeg lå å hørte på ei samleplate (ambient) og nøt den utrolige behagelige stemmen som sang fra høytalerne. Da plutselig slo det meg at ho sang på Tysk. Min høyre og venster hjernedel slo en gnist og måtte skjekke fakta i saken en gang til, for disse to observasjonene var umulig for hjernen min å sammenføye. Den høyre hjerndel sa at det var tysk og den venstre sa at det var mjukt og sexy. Dette stemte bare ikke. Men etter en nøye gjennomgang av instrumentene som foretok målingen og resultatet de kom opp med gjorde at jeg måtte bare annekjenne resultatet, selv om de tilsa at jeg mått bygge opp min forståelse av verden fra grunn av. Et paradigmeskiftet hadde skjedd. Og dette resultatet var også så spennende at jeg måtte skjekke ut mer om denne vindunderlige tyske gruppa. Jeg fikk raskt tak i to plater av Klee (takk internett, i gamle dager måtte jeg vel bare gått rundt å furta, men i gamle dager hadde jeg aldri fått tak i den samleplata heller.) Og jeg må si at jeg ble svært tilfredstilt. Ikke bare var stemmen mjuk og sexy, selv om den på noen låter hadde den gode gamle agresive tysken, men låten var drivende gode. Her var det gitarbasert pop, blande med disco rytmer og synth. Eller noe sånt, er ikke så god på å beskrive musikk. Så nå går jeg rundt å digger Klee. Klee betyr forsåvidt kløver, men gruppa er oppkalt etter en kunstner som het et eller anna Klee. "Solang du lebst gibt es ein morgen!"
Jeg begynner nå å få en idé til en film. Kort oppsumert så handler den mye om planene mine for sommern, men jeg har noen andre greier i tillegg. For det første digger hovedrolleinnehaveren den tyske gruppa Klee, derfor for å gjøre det litt mer troverdig, og siden ingen kan tysk så derfor er det ingen som skjønner hva hvan prater om hvis det skuller vært i Norge, så legges filmen til en liten søvnig by i Tyskland. Her jobber han da med forskjellige turistaktiviteter. I tillegg er han veldig glad i å danse disco, men han synes det er litt skummelt å gå på discotek også vet han heller ikke hvor han skal gå, og han gidder i hvertfall ikke å betale. Så derfor danser han heller på rommet sitt og litt forsiktig når han går rundt i byen. Hans store drøm er å få samlet 10 000 mennesker til disco i den lokale parken, men ikke av den vanlige typen. Denne gutten har nemlig lest at det i flere store byer samler seg en mengde mennesker på et bestemt sted for å danse til sin egen musikk som man hører på via mp3 spilleren sin. Så alle danser til sin egen musikk. Og dette skal så klart være helt uorganisert folk skal bare møte opp til fast tid. Et annet særtrekk ved denne personen er at han ikke ser så langt uttafor seg. Så han går konstant rundt å synger på Klee låter, og noen andre sanger, når han går rundt i byen, samtidig som han kan danse litt. Så det virker som en blanding av at han spiller inn en musikkvideo samtidig som han prøver å si noe til de forbipasserende, kanskje til og med gjør det for å tjene penger. Det er vel så langt jeg har kommet, tror han skal hete Günther. Også vurderer jeg om han kanskje skal drive med Bingo også. Det var det jeg kom på i farta. God sommer alle sammen
Wednesday, April 11, 2007
Wednesday, April 4, 2007
Epleslang
Søndag
Våkna av at Hans Erik stemte gitaren (endelig, det hadde vi strevd my med) før han stemte i med “det snør det snør”. Gikk og tok på meg linser og de gikk på i 3. forsøk, spiste frokost, kledde på meg og gikk ut. OG skulle du sett på makan, det hadde kommet 15cm med pudder, det virka også som om det ikke blåste så fælt så det lovet godt. Stor var gleden når vi så at stolheisen var oppe. Det betydde mindre vind og at svartløypan var oppe.
Jeg teama opp med Dan Fredrik og vi fant fort ut av at vi skulle til svart løypan. Jeg prøvda løypa en gang før jeg fant ut at jeg heller ville kjøre i skogen. Dan var hverken like flink som meg eller hadde like gode ski, så han holdt seg i løypa. (Jeg feiga ut innimellom jeg og, på den bratteste delen av skogen). Dan bestemte seg etterhverdt for å stikke til hopparken, men jeg ville prøve den bratteste løypa først.
Den løypa jeg tok nå var da dobbel svart og den var den bratteste av de to de hadde der. I tillegg var den smal, og siden den var så bratt ble den aldri tråkke. Det gjør at det er masse svære kuler nedover bare. Og når jeg kom dit første gang var det fire skispor som gikk inn i løypa. Og det var helt kambo og kjøre der. Det gikk ikke så fort og jeg hadde ikke mye kontroll, men jeg spratt nedover og tryna i et sett. Fantastisk! Glømte å si at det lå 20cm med pudder der. Jeg skulle jo egentlig bare kjøre en tur der og deretter stikke til Dan, men jeg vart så hekta, også følte jeg at det gikk litt bedre for hver gang, Når jeg kom der for 5. og siste gang tenkte jeg at jeg skulle se hvordan den andre 2. dobbelt svarte løypa ver. Men den var så oppkjørt at jeg kjørte gjennom skogen til den 1. løypa. Men da oppdaga jeg at skogen var knallfin å kjøre ski i. Masse Pudder og perfekt avstand mellom trærne, så da kjørt jeg der. Helt Fantastisk!!! Så jeg måtte ta en tur til.
Heldigvis traff jeg på Dan og dem med en gang når jeg stakk til hopparken, for da skulle de til svartløypan. Vart så klart ikke like intensiv kjæring nå, og måtte gå ned litt i brathet, men morro var det reesten av dagen. Også var det gøy å skjenne at svart skogskjøring ikke var så vanskelig etter dobbeltsvartløype. Så jeg er kjempefornøyd med de nye skia, meg selv, og dagen. Og er det ikke pudder så er det ikke noe vits å kjøre. I hvertfall føles det sånn nå.
Så var det tilbake, pakke spise og vaske. Jeg og kristoffer fikk det ærefulle oppdraget med å vaske badstua. Greit nok det, men de svenskan hadde jo nesten ikk enoe vaskeutstyr, og det de hadde var jo slikt de brukte på jaesu tid. Men vi fik vaska og på vegen hjem kjørte jeg miniubss og satt ved siden av Vidar. Skravla høl i hodet på han og når vi kom til OS vart det noen kneppelyder i bilen, og det viste seg at hjullageret var i ferd med å ryke, men vi fikk beskjed av de vi leide av om å kjøre videre. Gå å spør faren din om det var så lurt.
NÅr vi til slutt kom hjem i 9-tida orka jeg ikke så mye mer enn å pakke å legge meg. Men pappa var veldig hypp på å sende med meg noe mat, så jeg tok im ot noen kilo.
Og da har vi kommet til dagen hvor jeg egentlig skulle sende brevet, mandag. Men ting går så i ett nå, så jeg må snike inn brevskriving i mellom. Og med tanke på brevets lengde så tror jeg det er bra, for det begynner å bli litt drøyt langt nå, tror jeg. Så en rask oppsummering av de site dagen.
Bestile togbillett så jeg skulle komme rett på time, men jeg hadde tatt fail avnår timen skulle starte, så jeg ble oppringt på vegen. Dro derfor hjem og sov. Så film med Torstein på kvelden. Tirsdagen tok jeg seff feil av timene igjen og kom 2 timer for tidlig. Halveis utti traff jeg Ida fra Øytun. Hadde mine timer, dro hjem, spiste, dro på cafeen (Café Touché, en ungdomsklubb i sinsen kirke) som nok en gang var veldig kjekt. Og stakk innom Aleks på vegen hjem for å hente regnskapssaker. Dro hjem, sov. Onsdag leste jeg til 2 (14), stakk på skola for et tullemøte, hjem igjen, spise middag og skrive brev, cellegruppe, hjem, sove. Og i dag leste jeg til 12 eller 13, husker ikke helt. Gikk igang med regnskapet til Café Touché etter det, til klokka 15. Begynte å lage middag, litt fornøyd med at jeg hadde 3 timer fri, stakk også bortom butikken for å kjøpe mjølk, fikk så melding av Aleks om at kameraet til Café Touché hadde kommet, venta med å steke pannekakene å henta det. Nå er klokka halv seks og pannekakene er snart ferdig, må dra om en time på no fasteaksjonsinformasjonsmøte kl 19, også har jeg skole i hele morra, som jeg egentlig har lekse å skrive en andakt til, men vi får bruke en gammel.
KJedelig lesestoff det siste der, men det er for å illustrere hvor i et det går for tida. Også har jeg drukket en kopp til med kaffe.
Som du kanskje merker prøver jeg å runde av nå, så jeg har lovet meg selv at dette blir det siste arket. Men nå har det så klart blitt fredag så da har jeg litt mer å fortelle.
Jeg jogga hjem fra Nordberg i går, det var deilig, brukte 24 min. Så tok jeg den første dusjen min siden lørdag. Ikke bra, men jeg trodde hele tida at jeg skulle trene litt senere. Så så jeg nok en dårlig film før jeg la meg (mulig det kommer rapport senere), sykt deilig å kjenne at jeg var ren.
I dag hadde vi da prekenverksted fra 10-15. Det går ut på at alle har skrevet hver sin andakt til en eller anna sammenheng, så tar en og en og leser sin andakt og får tilbakemelding på innhold og gjennomføring etterpå. Jeg skulle egentlig ha eller jeg hadde, den jeg hadde på N2 i februar. Jeg hadde sent manus til min egen mail, men når jeg skulle hente det ut på skola, hadde jeg ikke fått mailen. litt oppgitt vurderte jeg om jeg skulle lage en ny en, men jeg bestemte meg for å skrive ned de stikkorda jeg husket. OG til min overaskelse gikk det veldig bra. Bedre enn det gikk i kirka. Tror det kom av at jeg ikke var bundet til manuset, at jeg fant på noen nye poeng når jeg stod der (frivelig og ufrivelig), og at jeg nå fikk tid til å ta med eksempelet med farmor. Fikk helt fantasttisk respons.
Så nå sitter jeg og skal avslutte brevet. Vet ikke helt hva jeg skal si i den anledning. Hvordan avslutter jeg et 20 siders brev, hvor den eneste tråden er hva jeg har gjort i det siste? Som du skjønner har jeg det bra, selv om jeg begynner å skjenne at jeg er litt sliten nå, og rommet mitt er temmelig rotete (skal prøve å få lagt ut et videoklipp på nettet).
PS: jeg har ikke fått kjøpt epler enda.
Våkna av at Hans Erik stemte gitaren (endelig, det hadde vi strevd my med) før han stemte i med “det snør det snør”. Gikk og tok på meg linser og de gikk på i 3. forsøk, spiste frokost, kledde på meg og gikk ut. OG skulle du sett på makan, det hadde kommet 15cm med pudder, det virka også som om det ikke blåste så fælt så det lovet godt. Stor var gleden når vi så at stolheisen var oppe. Det betydde mindre vind og at svartløypan var oppe.
Jeg teama opp med Dan Fredrik og vi fant fort ut av at vi skulle til svart løypan. Jeg prøvda løypa en gang før jeg fant ut at jeg heller ville kjøre i skogen. Dan var hverken like flink som meg eller hadde like gode ski, så han holdt seg i løypa. (Jeg feiga ut innimellom jeg og, på den bratteste delen av skogen). Dan bestemte seg etterhverdt for å stikke til hopparken, men jeg ville prøve den bratteste løypa først.
Den løypa jeg tok nå var da dobbel svart og den var den bratteste av de to de hadde der. I tillegg var den smal, og siden den var så bratt ble den aldri tråkke. Det gjør at det er masse svære kuler nedover bare. Og når jeg kom dit første gang var det fire skispor som gikk inn i løypa. Og det var helt kambo og kjøre der. Det gikk ikke så fort og jeg hadde ikke mye kontroll, men jeg spratt nedover og tryna i et sett. Fantastisk! Glømte å si at det lå 20cm med pudder der. Jeg skulle jo egentlig bare kjøre en tur der og deretter stikke til Dan, men jeg vart så hekta, også følte jeg at det gikk litt bedre for hver gang, Når jeg kom der for 5. og siste gang tenkte jeg at jeg skulle se hvordan den andre 2. dobbelt svarte løypa ver. Men den var så oppkjørt at jeg kjørte gjennom skogen til den 1. løypa. Men da oppdaga jeg at skogen var knallfin å kjøre ski i. Masse Pudder og perfekt avstand mellom trærne, så da kjørt jeg der. Helt Fantastisk!!! Så jeg måtte ta en tur til.
Heldigvis traff jeg på Dan og dem med en gang når jeg stakk til hopparken, for da skulle de til svartløypan. Vart så klart ikke like intensiv kjæring nå, og måtte gå ned litt i brathet, men morro var det reesten av dagen. Også var det gøy å skjenne at svart skogskjøring ikke var så vanskelig etter dobbeltsvartløype. Så jeg er kjempefornøyd med de nye skia, meg selv, og dagen. Og er det ikke pudder så er det ikke noe vits å kjøre. I hvertfall føles det sånn nå.
Så var det tilbake, pakke spise og vaske. Jeg og kristoffer fikk det ærefulle oppdraget med å vaske badstua. Greit nok det, men de svenskan hadde jo nesten ikk enoe vaskeutstyr, og det de hadde var jo slikt de brukte på jaesu tid. Men vi fik vaska og på vegen hjem kjørte jeg miniubss og satt ved siden av Vidar. Skravla høl i hodet på han og når vi kom til OS vart det noen kneppelyder i bilen, og det viste seg at hjullageret var i ferd med å ryke, men vi fikk beskjed av de vi leide av om å kjøre videre. Gå å spør faren din om det var så lurt.
NÅr vi til slutt kom hjem i 9-tida orka jeg ikke så mye mer enn å pakke å legge meg. Men pappa var veldig hypp på å sende med meg noe mat, så jeg tok im ot noen kilo.
Og da har vi kommet til dagen hvor jeg egentlig skulle sende brevet, mandag. Men ting går så i ett nå, så jeg må snike inn brevskriving i mellom. Og med tanke på brevets lengde så tror jeg det er bra, for det begynner å bli litt drøyt langt nå, tror jeg. Så en rask oppsummering av de site dagen.
Bestile togbillett så jeg skulle komme rett på time, men jeg hadde tatt fail avnår timen skulle starte, så jeg ble oppringt på vegen. Dro derfor hjem og sov. Så film med Torstein på kvelden. Tirsdagen tok jeg seff feil av timene igjen og kom 2 timer for tidlig. Halveis utti traff jeg Ida fra Øytun. Hadde mine timer, dro hjem, spiste, dro på cafeen (Café Touché, en ungdomsklubb i sinsen kirke) som nok en gang var veldig kjekt. Og stakk innom Aleks på vegen hjem for å hente regnskapssaker. Dro hjem, sov. Onsdag leste jeg til 2 (14), stakk på skola for et tullemøte, hjem igjen, spise middag og skrive brev, cellegruppe, hjem, sove. Og i dag leste jeg til 12 eller 13, husker ikke helt. Gikk igang med regnskapet til Café Touché etter det, til klokka 15. Begynte å lage middag, litt fornøyd med at jeg hadde 3 timer fri, stakk også bortom butikken for å kjøpe mjølk, fikk så melding av Aleks om at kameraet til Café Touché hadde kommet, venta med å steke pannekakene å henta det. Nå er klokka halv seks og pannekakene er snart ferdig, må dra om en time på no fasteaksjonsinformasjonsmøte kl 19, også har jeg skole i hele morra, som jeg egentlig har lekse å skrive en andakt til, men vi får bruke en gammel.
KJedelig lesestoff det siste der, men det er for å illustrere hvor i et det går for tida. Også har jeg drukket en kopp til med kaffe.
Som du kanskje merker prøver jeg å runde av nå, så jeg har lovet meg selv at dette blir det siste arket. Men nå har det så klart blitt fredag så da har jeg litt mer å fortelle.
Jeg jogga hjem fra Nordberg i går, det var deilig, brukte 24 min. Så tok jeg den første dusjen min siden lørdag. Ikke bra, men jeg trodde hele tida at jeg skulle trene litt senere. Så så jeg nok en dårlig film før jeg la meg (mulig det kommer rapport senere), sykt deilig å kjenne at jeg var ren.
I dag hadde vi da prekenverksted fra 10-15. Det går ut på at alle har skrevet hver sin andakt til en eller anna sammenheng, så tar en og en og leser sin andakt og får tilbakemelding på innhold og gjennomføring etterpå. Jeg skulle egentlig ha eller jeg hadde, den jeg hadde på N2 i februar. Jeg hadde sent manus til min egen mail, men når jeg skulle hente det ut på skola, hadde jeg ikke fått mailen. litt oppgitt vurderte jeg om jeg skulle lage en ny en, men jeg bestemte meg for å skrive ned de stikkorda jeg husket. OG til min overaskelse gikk det veldig bra. Bedre enn det gikk i kirka. Tror det kom av at jeg ikke var bundet til manuset, at jeg fant på noen nye poeng når jeg stod der (frivelig og ufrivelig), og at jeg nå fikk tid til å ta med eksempelet med farmor. Fikk helt fantasttisk respons.
Så nå sitter jeg og skal avslutte brevet. Vet ikke helt hva jeg skal si i den anledning. Hvordan avslutter jeg et 20 siders brev, hvor den eneste tråden er hva jeg har gjort i det siste? Som du skjønner har jeg det bra, selv om jeg begynner å skjenne at jeg er litt sliten nå, og rommet mitt er temmelig rotete (skal prøve å få lagt ut et videoklipp på nettet).
PS: jeg har ikke fått kjøpt epler enda.
Sunday, April 1, 2007
Hey hå! Nå skjer det eksotiske ting! KØdda!
kopakabesh godfolk!
Siden det nå er under ei uke igjen av fasta tenkte jeg at jeg kunne benytte den anledningen til å kjøre en liten oppsumering av de to forrige ukene. Siden jeg skrev et brev til min kjære Therese (for dere som ikke har fått det med dere så er det slutt mellom oss) i forrige uke på 20 sider, så gidder jeg ikke å finne på så mye nytt. Jeg har derfor skrevet inn det brevet på maskina, så dere får et redigert brev hvor jeg fjerner personlige ting og det som jeg har skrevet før. Så eventuelle logiske brister i sammenhengen i brevet får dere syte over for dere selv.
"Hei hå!
Nei dritt. Mente heitudelighoppsann
Nå har våren kommet til Oslo. I dag har det vært over 10 grader ute, fantastisk! Det eneste som er å klage på er at det blir litt varmt å gå i genser. Også har jeg nesten ikke fått kjørt noe ski i år, men det skal jeg jo rette på nå. For nå sitter jeg på bussen og venter på at vi skal begynne å kjøre hjemmover. Jeg skal hjem på skiweekend. Tjohoo! Det minner meg på at jeg må si ifra at jeg kommer i natt.
Der da er det gjort. Det er lenge siden jeg har pratet med deg nå. Og det har skjedd mye siden sist. Var hos Tåran sjøh. Fordi brage hadde bursdag i dag (15.mars), så da hadde Tåran bestemt at den skulle feires, om Brage kom eller ikke. Brage har ikke vært så gira på å feire bursdagene sine sjøh. Tåran var mer opptatt av å erte meg fordi jeg hadde blitt dumpa, vennskapelig så klart.
Jeg tror jeg har en innrømmelse. Denne gangen gjelder det mat. Og det der med anntall og størrelsen på måltider. Nå som jeg står opp tidligere og måltidene blir litt mer spredt utover dagen skjøøner jeg behovet for å dytte inn noen ekstra måltider her og der. Jeg har allerede innført en frunsj i 10-halv 11 tida. Også tenkte jeg å kjøpe inn masse epler som jeg kan knaske på innimellom. Men dette lar vente på seg pga at stipendet kom først i dag.
Dette har gjort at jeg har spist mye rissotto i det siste (gratismat fra turen til sindre). og i dag prøvde jegå lage pannekaker av grovmjøl. Det gikk i dass, men det gikk litt bedre nå jeg kasta oppi et egg til. Men det smakte ingentign og jeg følte at jeg tygde mjøl. Tror ikke jeg lager det igjen med det første.
Og der forsvant setekameraten min gitt. Det tror jeg er første gangen at jeg er den første i bussen som får meg en setekamerat. Jeg pleier heller å være den siste. Men han fant nå aldri roen ved siden av meg. Han har snudd seg for å se etter et tomt dobbelsete hele vegen og sittet anstrengt i setet. Deet er tydeligvis noe som er frastøtende med meg på bussen. Men nå er jeg på Gardemoen, så jeg får se om det er noen som vill sitte ved siden av meg nå. Kanskje det er Gisle t-shorta mi som får meg til å virke tilbakestående. MEn det var nå ei dame som valgte meg, men ho reiste sammen med noen, så da fikk de plassen, prøver å gjøre det til et prinsipp. Og det er så sykt varmt på bussen, jeg sitter i t-shorta og svetter.
Fikk lyst til å dra ut å reise nå.
Wohoo! Framme halv fire.
Og da er jeg hjemme igjen. Og det var sinnsykt godt å komme hjem i natt. Det er rart hvordan det der er. Og her hjemme er det forsatt vinter, selv om snøen så vidt har begynt å smelte. Og stjernehimmelen er fortsatt like fantastisk når man kommer seg ut av byen. Det eneste som var litt skuffende var at vi ikke hadde brød i dag morges, også er jeg litt uggen magen. Men det skal jeg gjøre noe med, for vi skal på Rema 1000 å handle, og da skal jeg kjøpe yoghurt.
Så nå hører jeg på Tom Waits - Martha. Hva hører du på?
"Were making a move,
were making it now,
We want the things you wont alove us"
Det var feil det gitt, men kul låt er det i hvertfall (Pulp - miss shapes)
Fra armhula mi til langefingertuppen er jeg 85 cm på høyre hånd, og 82 cm på venstre hånd. Det heter vel egentlig arm. Men detta er kjedelig. Huff huff! Ikke verdig for et brev, i hverfall ikke for deg. Hvis du vil kan du ta en penn å stryke over dette avsnittet, også forrige.
(Nytt avsnitt, dette får du ikke lov til å stryke ut. Basta Bom!) Det er mye makt i ei penn vettu. Man kan tegne bart på folk i aviser og sånt. Hø, og når vi snakker om bart. Nå satt jeg plutselig med bankkortet til farfar, som var utstedt i 1986, noe som gjør det like gammel som deg, og der har farfar en tynn bart. Og i ei eske her lå høreapparatet til farmor, og jeg tok meg i å tenke hva skal ho med to? Nå fant jeg noe skøy. Henriette Schønberg Erken - Stor kokebok. Ei gammelkokebok som farmor og farfar fikk i bryllupet sitt i 49. Det er jo stilig i seg selv. Men så slår jeg tilfeldig opp på ei side:
Duer
I almindelighet setter man ikke stor pris på duer. Kan man skaffe sig dem av beste kvalitet, er de utmerkede, og man vil neppe skuffes. De er best fra juli til oktober... ... Duer kveles ved at man trykker dem hårdt oppe under vingene med tommel- og pekefingeren.
Så kommer det 7 dueoppskrifter bla duer i gelé. Helt fantastisk. Skakke være noe porblem å få seg mat i Oslo nå.
Koko! Da har vi kommet til Funäsdalen. Vi har egentlig et ganske kult lokale, men jeg syntes det var bedre sist jeg var her. For da stod det en haug med madrasser som vi forsynte oss med og la oss rundt om kring på gulvet i forssamlingsrommet. Nå stod det i stede kæyesenger langs veggen, rundt hele rommet, med den samme avstande i mellom seg. Så ut som et feltsjukehus, eller en militærbrakke. Men la meg heller få lov til å prate om turen hit. For den var artig. Jeg kom i bil med Dan Fredrik, Jon Markus, Kim Gustav, og ei som jeg ikke er helt sikker på navnet på. Tror det var Anne Lene eller no, var i hvertfall på A. Men her vart det med en gang den gode stemninga som jeg tror det alltid har vært når jeg har vært med Molstadbrødrene. Kødd, kødd, og atter kødd. SÅ det var en kjempetur. En av de morsomme tinga som ble tatt opp var hvordan jeg i min barndom ikke visste forskjellen på eksotisk og erotisk, og trodde begge betyde erotisk. Så fant vi på at det ville være artig om vi begynte å bytte om på de orda (eksotisk=erotisk, erotisk=eksotisk). Så da hadde vi mye morro med det. Etter hverdt kom jo da kveldsmaten, god mat, hvor Linn Iren informerer om plassen og hva som skjer utover kvelden, bla skulle vi leke noen leker. Så da når ho er ferdig med det får Anne Lene den æren å gjennta hva vi skulle gjøre. Når ho da okmmer til leker er Dan Fredrik raskt frempå og presiserer “eksotiske leker,” og alle fem knekker sammen i latter, mens de resterende 25 ikke skjønner noe. Fantastisk, fantastisk.
Lørdag
høhø... ehm... Nå vart jeg nesten kastet ut av bakkan. Men først litt bakgrunn. I dag blåser det fælt. Det gjør at det bare er to heiser som er oppe, og de har ikke så spennede bakker, men i skogen kunne det tidvis være greit føre. Så når jeg da tok heisen med en svenske som fortalte meg at det var helt glimmrende å kjøre ved siden av heisen (mjuk puddor, och det blåsas stadig inn ny snø) så måtte jeg bli med. Det gikk greit de to første gangene, men den tredje knakk jeg staven (som er viktig for balansen). Den fjerde gangen var svensken så sliten at han dro, men jeg bestemte meg for en siste tur. Og nå gikk det dårlig. Jeg klarte meg greit 1. delen, men jeg var litt usikker på om jeg burde kjøre den siste delen. Pga dårlig kontroll, det vart brattere og smalere, og fordi skogen var litt for tett til at jeg kunne svinge inn i den viss jeg trengte. Men jeg prøvde nå alikavel. Og når jeg var halveis ned kjente jeg at jeg mista kontrollen, samtidig ser jeg at det kommer to stykker oppover i heisen, jeg måtte bare satse på at jeg klarte å komme meg forbi dem og ta det defra. Men akkurat i det jeg skal passere dem går jeg på trynet rett i mot dem. I mitt stille sinn tenker jeg “Argh! JEG KOMMER TIL Å TREFFE DEM!!!” Jeg kaster meg ned og treffer dem langstrekt med ski og kropp i beina. Hoff, hoff, hoff. Ikke bra, svært flaut. Innset at jeg har gjort noe idiotisk og svært beklagende, er jeg forberedt på å få skikkelig kjeft. Men i steden blir jeg møtt av to middelaldrende menn som syte-kjefter. OG er det en ting jeg ikke takler er det sytekjefting. “Det här tyckar jeg inte noget om. Jag tyckar ni inta ska kjøre något mer, inte i ramundberget i hvertfall. Du måsta lemna lifkortean din. Du traff oss lággen med skidorna, jag har fått blådmerker. Vad tyckar ni at me ska gjøra?” JEg beklaget meg jo så klart, sa at det var idiotisk det jeg hadde gjort, og jeg hadde lært. Men de fortsatte i samme ragle. Så til slutt måtte jeg kjørre ned til heisvakta med dem og høre hva han mente. Han var såklart en skiboms, så jeg fikk beskjed om å holde meg i løypa heretter. Og mens jeg stod å snakka med dem, kom en kamerat av dem forbi, og da spurte de om det var jeg som hadde kjørt inn i han og, så det var tydelig at det var flere som hadde gjort det. Men jeg tok dem i hånda og vi var ferdig med det. Og en ting som er viktig å ponegtere. Jeg synes det er en artig historie. Men det er ikke kult, heller pinlig og idiotisk.
Okey, nå er jeg skremt. I bånnen av bakken står det et gjerde hvor man kan sette fra seg skiene. Her hadde jeg slengt fra meg stave og etter det som skulle vært den siste turen glir jeg sakte forbi for å plukke opp stavene i fart. Selvfølgelig feilberegner jeg avstanden, slik at jeg må strekke meg etter staven, det gjør såklart at jeg svinger hetl opp i gjerdet (langs) uten mulighet til å svinge eller bremse. Og da står det seff. en unge foran meg. “woaw!” Sier jeg og ungen går fram og jeg glir bak ned og rundt, (glømte jo av at det gikk en nedoverbakke litt lengre bort der, så jeg fikk litt større fart enn planlagt. Vi bestemmer oss for å ta en tur til, og da kommer mora til ungen og kjefter på meg. Hans Petter og Vidar Edvind som har hørt om de to i stad fliser litt av meg, og det gjør mora litt ekstra sur. Det er to ting jeg må si til mitt selvforsvar og det er at jeg hadde liten fart så det hadde ikke blitt noe kraftig sammenstøt. OG hadde ikke ungen flytta seg hadde jeg sannsynligvis bare kjørt over skia. MEn jeg er kremt over hvor korttenkt jeg kan være til tider, og jeg var ikke særlig høy i hatten den kvelden. Og jeg vare nok lit fartsblind."
Det får holde for i dag. Mer morro, eller redigering av brev i morra. Nå virker det som om det er dessert snart.
Siden det nå er under ei uke igjen av fasta tenkte jeg at jeg kunne benytte den anledningen til å kjøre en liten oppsumering av de to forrige ukene. Siden jeg skrev et brev til min kjære Therese (for dere som ikke har fått det med dere så er det slutt mellom oss) i forrige uke på 20 sider, så gidder jeg ikke å finne på så mye nytt. Jeg har derfor skrevet inn det brevet på maskina, så dere får et redigert brev hvor jeg fjerner personlige ting og det som jeg har skrevet før. Så eventuelle logiske brister i sammenhengen i brevet får dere syte over for dere selv.
"Hei hå!
Nei dritt. Mente heitudelighoppsann
Nå har våren kommet til Oslo. I dag har det vært over 10 grader ute, fantastisk! Det eneste som er å klage på er at det blir litt varmt å gå i genser. Også har jeg nesten ikke fått kjørt noe ski i år, men det skal jeg jo rette på nå. For nå sitter jeg på bussen og venter på at vi skal begynne å kjøre hjemmover. Jeg skal hjem på skiweekend. Tjohoo! Det minner meg på at jeg må si ifra at jeg kommer i natt.
Der da er det gjort. Det er lenge siden jeg har pratet med deg nå. Og det har skjedd mye siden sist. Var hos Tåran sjøh. Fordi brage hadde bursdag i dag (15.mars), så da hadde Tåran bestemt at den skulle feires, om Brage kom eller ikke. Brage har ikke vært så gira på å feire bursdagene sine sjøh. Tåran var mer opptatt av å erte meg fordi jeg hadde blitt dumpa, vennskapelig så klart.
Jeg tror jeg har en innrømmelse. Denne gangen gjelder det mat. Og det der med anntall og størrelsen på måltider. Nå som jeg står opp tidligere og måltidene blir litt mer spredt utover dagen skjøøner jeg behovet for å dytte inn noen ekstra måltider her og der. Jeg har allerede innført en frunsj i 10-halv 11 tida. Også tenkte jeg å kjøpe inn masse epler som jeg kan knaske på innimellom. Men dette lar vente på seg pga at stipendet kom først i dag.
Dette har gjort at jeg har spist mye rissotto i det siste (gratismat fra turen til sindre). og i dag prøvde jegå lage pannekaker av grovmjøl. Det gikk i dass, men det gikk litt bedre nå jeg kasta oppi et egg til. Men det smakte ingentign og jeg følte at jeg tygde mjøl. Tror ikke jeg lager det igjen med det første.
Og der forsvant setekameraten min gitt. Det tror jeg er første gangen at jeg er den første i bussen som får meg en setekamerat. Jeg pleier heller å være den siste. Men han fant nå aldri roen ved siden av meg. Han har snudd seg for å se etter et tomt dobbelsete hele vegen og sittet anstrengt i setet. Deet er tydeligvis noe som er frastøtende med meg på bussen. Men nå er jeg på Gardemoen, så jeg får se om det er noen som vill sitte ved siden av meg nå. Kanskje det er Gisle t-shorta mi som får meg til å virke tilbakestående. MEn det var nå ei dame som valgte meg, men ho reiste sammen med noen, så da fikk de plassen, prøver å gjøre det til et prinsipp. Og det er så sykt varmt på bussen, jeg sitter i t-shorta og svetter.
Fikk lyst til å dra ut å reise nå.
Wohoo! Framme halv fire.
Og da er jeg hjemme igjen. Og det var sinnsykt godt å komme hjem i natt. Det er rart hvordan det der er. Og her hjemme er det forsatt vinter, selv om snøen så vidt har begynt å smelte. Og stjernehimmelen er fortsatt like fantastisk når man kommer seg ut av byen. Det eneste som var litt skuffende var at vi ikke hadde brød i dag morges, også er jeg litt uggen magen. Men det skal jeg gjøre noe med, for vi skal på Rema 1000 å handle, og da skal jeg kjøpe yoghurt.
Så nå hører jeg på Tom Waits - Martha. Hva hører du på?
"Were making a move,
were making it now,
We want the things you wont alove us"
Det var feil det gitt, men kul låt er det i hvertfall (Pulp - miss shapes)
Fra armhula mi til langefingertuppen er jeg 85 cm på høyre hånd, og 82 cm på venstre hånd. Det heter vel egentlig arm. Men detta er kjedelig. Huff huff! Ikke verdig for et brev, i hverfall ikke for deg. Hvis du vil kan du ta en penn å stryke over dette avsnittet, også forrige.
(Nytt avsnitt, dette får du ikke lov til å stryke ut. Basta Bom!) Det er mye makt i ei penn vettu. Man kan tegne bart på folk i aviser og sånt. Hø, og når vi snakker om bart. Nå satt jeg plutselig med bankkortet til farfar, som var utstedt i 1986, noe som gjør det like gammel som deg, og der har farfar en tynn bart. Og i ei eske her lå høreapparatet til farmor, og jeg tok meg i å tenke hva skal ho med to? Nå fant jeg noe skøy. Henriette Schønberg Erken - Stor kokebok. Ei gammelkokebok som farmor og farfar fikk i bryllupet sitt i 49. Det er jo stilig i seg selv. Men så slår jeg tilfeldig opp på ei side:
Duer
I almindelighet setter man ikke stor pris på duer. Kan man skaffe sig dem av beste kvalitet, er de utmerkede, og man vil neppe skuffes. De er best fra juli til oktober... ... Duer kveles ved at man trykker dem hårdt oppe under vingene med tommel- og pekefingeren.
Så kommer det 7 dueoppskrifter bla duer i gelé. Helt fantastisk. Skakke være noe porblem å få seg mat i Oslo nå.
Koko! Da har vi kommet til Funäsdalen. Vi har egentlig et ganske kult lokale, men jeg syntes det var bedre sist jeg var her. For da stod det en haug med madrasser som vi forsynte oss med og la oss rundt om kring på gulvet i forssamlingsrommet. Nå stod det i stede kæyesenger langs veggen, rundt hele rommet, med den samme avstande i mellom seg. Så ut som et feltsjukehus, eller en militærbrakke. Men la meg heller få lov til å prate om turen hit. For den var artig. Jeg kom i bil med Dan Fredrik, Jon Markus, Kim Gustav, og ei som jeg ikke er helt sikker på navnet på. Tror det var Anne Lene eller no, var i hvertfall på A. Men her vart det med en gang den gode stemninga som jeg tror det alltid har vært når jeg har vært med Molstadbrødrene. Kødd, kødd, og atter kødd. SÅ det var en kjempetur. En av de morsomme tinga som ble tatt opp var hvordan jeg i min barndom ikke visste forskjellen på eksotisk og erotisk, og trodde begge betyde erotisk. Så fant vi på at det ville være artig om vi begynte å bytte om på de orda (eksotisk=erotisk, erotisk=eksotisk). Så da hadde vi mye morro med det. Etter hverdt kom jo da kveldsmaten, god mat, hvor Linn Iren informerer om plassen og hva som skjer utover kvelden, bla skulle vi leke noen leker. Så da når ho er ferdig med det får Anne Lene den æren å gjennta hva vi skulle gjøre. Når ho da okmmer til leker er Dan Fredrik raskt frempå og presiserer “eksotiske leker,” og alle fem knekker sammen i latter, mens de resterende 25 ikke skjønner noe. Fantastisk, fantastisk.
Lørdag
høhø... ehm... Nå vart jeg nesten kastet ut av bakkan. Men først litt bakgrunn. I dag blåser det fælt. Det gjør at det bare er to heiser som er oppe, og de har ikke så spennede bakker, men i skogen kunne det tidvis være greit føre. Så når jeg da tok heisen med en svenske som fortalte meg at det var helt glimmrende å kjøre ved siden av heisen (mjuk puddor, och det blåsas stadig inn ny snø) så måtte jeg bli med. Det gikk greit de to første gangene, men den tredje knakk jeg staven (som er viktig for balansen). Den fjerde gangen var svensken så sliten at han dro, men jeg bestemte meg for en siste tur. Og nå gikk det dårlig. Jeg klarte meg greit 1. delen, men jeg var litt usikker på om jeg burde kjøre den siste delen. Pga dårlig kontroll, det vart brattere og smalere, og fordi skogen var litt for tett til at jeg kunne svinge inn i den viss jeg trengte. Men jeg prøvde nå alikavel. Og når jeg var halveis ned kjente jeg at jeg mista kontrollen, samtidig ser jeg at det kommer to stykker oppover i heisen, jeg måtte bare satse på at jeg klarte å komme meg forbi dem og ta det defra. Men akkurat i det jeg skal passere dem går jeg på trynet rett i mot dem. I mitt stille sinn tenker jeg “Argh! JEG KOMMER TIL Å TREFFE DEM!!!” Jeg kaster meg ned og treffer dem langstrekt med ski og kropp i beina. Hoff, hoff, hoff. Ikke bra, svært flaut. Innset at jeg har gjort noe idiotisk og svært beklagende, er jeg forberedt på å få skikkelig kjeft. Men i steden blir jeg møtt av to middelaldrende menn som syte-kjefter. OG er det en ting jeg ikke takler er det sytekjefting. “Det här tyckar jeg inte noget om. Jag tyckar ni inta ska kjøre något mer, inte i ramundberget i hvertfall. Du måsta lemna lifkortean din. Du traff oss lággen med skidorna, jag har fått blådmerker. Vad tyckar ni at me ska gjøra?” JEg beklaget meg jo så klart, sa at det var idiotisk det jeg hadde gjort, og jeg hadde lært. Men de fortsatte i samme ragle. Så til slutt måtte jeg kjørre ned til heisvakta med dem og høre hva han mente. Han var såklart en skiboms, så jeg fikk beskjed om å holde meg i løypa heretter. Og mens jeg stod å snakka med dem, kom en kamerat av dem forbi, og da spurte de om det var jeg som hadde kjørt inn i han og, så det var tydelig at det var flere som hadde gjort det. Men jeg tok dem i hånda og vi var ferdig med det. Og en ting som er viktig å ponegtere. Jeg synes det er en artig historie. Men det er ikke kult, heller pinlig og idiotisk.
Okey, nå er jeg skremt. I bånnen av bakken står det et gjerde hvor man kan sette fra seg skiene. Her hadde jeg slengt fra meg stave og etter det som skulle vært den siste turen glir jeg sakte forbi for å plukke opp stavene i fart. Selvfølgelig feilberegner jeg avstanden, slik at jeg må strekke meg etter staven, det gjør såklart at jeg svinger hetl opp i gjerdet (langs) uten mulighet til å svinge eller bremse. Og da står det seff. en unge foran meg. “woaw!” Sier jeg og ungen går fram og jeg glir bak ned og rundt, (glømte jo av at det gikk en nedoverbakke litt lengre bort der, så jeg fikk litt større fart enn planlagt. Vi bestemmer oss for å ta en tur til, og da kommer mora til ungen og kjefter på meg. Hans Petter og Vidar Edvind som har hørt om de to i stad fliser litt av meg, og det gjør mora litt ekstra sur. Det er to ting jeg må si til mitt selvforsvar og det er at jeg hadde liten fart så det hadde ikke blitt noe kraftig sammenstøt. OG hadde ikke ungen flytta seg hadde jeg sannsynligvis bare kjørt over skia. MEn jeg er kremt over hvor korttenkt jeg kan være til tider, og jeg var ikke særlig høy i hatten den kvelden. Og jeg vare nok lit fartsblind."
Det får holde for i dag. Mer morro, eller redigering av brev i morra. Nå virker det som om det er dessert snart.
Subscribe to:
Posts (Atom)
