Shitt, steike ta!
Nå har det gått veldig lang tid siden jeg kom med en post her på bloggen min. Beklager det, alle kjente og kjære lesere. Du ville kanskje tro at det re fordi det ikke skjer noe i livet mitt. Og så feil kan du ta. Eller egentlig har du rett, det er ikke noe nytt som har skjedd i livet mitt sida sist, det er det ikke. Men ting går veldig i ett. Så jeg har ikke hatt en dag eller kveld uten planer sida en mandag langt tilbake i tid. Det var visst kvelden jeg så Killer Klowns From outer space. Så folkens Nå er det snart påskeferie, da skal jeg få samla sammen noe ræl fra de ukan som er gått og kanskje noe for påska og. Følg med følg med. Og en så lenge kan vi ta ei gåte.
Hva er motorlyden til en lada?
Førstemann som kommer med det riktige svaret kan vente seg en flott premie. Svaret kan enten sendes mail til gisle_s@hotmail.com, eller så kan det sendes som sms til 95857557, eller du kan legge det igjen som en kommentar. Det var det. Så da ønsker jeg alle sammen lykke til videre med fasta. Under ei uke igjen nå, tror jeg. Vet egentlig ikke når den slutter.
Wednesday, March 28, 2007
Monday, March 12, 2007
Killer Klowns From outer space
Hva gjør du når du er inni isbilen din, mens en kjempedrapsklovn fra verdensrommethamrer løs på taket, og bilen kommer til å eksplodere snart?
Svaret på det kommer senere, først litt hverdagsblogging.
Gårsdagen var en stor dag. Stod opp tidlig og fikk surret avgårde timene før jeg stakk avgårde på volleyballkamp. Dette var årets siste kamp, og vi hadde tapt alle så langt. Nå møtte vi Holstad som var det andre bunnlaget i pulja vår. En gjeng med tenåringer. Vi stilte en mannsterkt lag, 5 stykker møtte opp til oppvarming, og siste mann (leggeren) kom 10 min før kampstart. Men de seks som dukket opp var solide spillere og en hadde vi fått med oss fra Elitelaget. Denne kampen skulle vi vinne.
Første settet vart et pinlig sett som vi tapte ganske klart. Men vi slo oss tilbake og vant andre settet. I det tredje settet lå vi under store deler av settet, men vi tok oss tilbake på slutten. Og på settball i vår før favør setter jeg inn en panserblokk. Eventuelt en dip som jeg fanget med refleksen. Så tok vi det fjerde og sistet settet ganske greit. Så med det fikk vi vår første seier av året.
Så, resten av søndagen skjedde det ikke så mye, spiste middag (kylling) også oppdaga jeg at det var fotballkamp på tv'n. Kvartfinale i FA cupen, Blackburn - Manchester City. Den måtte jeg se siden jeg er i hugga blackburnsupporter, i hvertfall heier jeg på dem. Og den vant Blacburn, så det vart en seiersrik Søndag.
I dag, stod jeg opp litt sent, nærmere ni, hadde litt vondt i hodet når jeg våkna, sånn slitenvondt, så jeg følte for å utsette det litt. Så gikk jeg i gang med å lese på exphil. Jeg kom vel 30 sider utti når klokka var tolv, så kom broren min (Sindre) på et lite overaskelsesbesøk, jeg hadde fått meld. 1 time før, men ikke noe mer. Så da vart jeg sitendes å prate med han å se på tv ut ettermiddagen. Spennende, ikke sant? Tok en rask oppvask, før jeg bestemte meg for å dyrke en av mine hobbyer. Bad Movies.
For dere som ikke er kjent med det, så har jeg en lidenskap for dårlige filmer. Ikke dårlige filmer i den formen av kjedelige dramaer. Men B-filmer som er så dårlige at de er morsomme, eventuelt er laget med sjølironi. Best er de hvor jeg ikke er helt sikker på det. Disse filmene ligger ofte innenfor sjangerene splatter, grøsser, science-fiction, eller kung-fu. Og de skal helst ha noen av det følgende: fravær av story og plot, eller et plot som er helt idiotisk/latterlig, dårlig effekter, kul theme melodi, dårlig skuespill og dårlig fortelling av historien. Og viss de er laget på 80-tallet og har en temmelig innbydende titel (som f.eks. Killer klowns form outer space) så vet man at det blir morro. Så noe positivt har tross alt 80-tallet bidrat med.
Man kan kanskje lure på hvorfor jeg har en slik lidenskap for dårlige filmer, og hvorfor jeg foretrekker dårlige filmer i steden for bra filmer, men det skal jeg ikke ta opp nå. I steden kan jeg informere om at jeg har 36 filmer som jeg antar er dårlige på maskina mi nå (har ikke sett alle enda) og ca 8 dvder og et usikkert antall med VHS-filmer. Så det er mye morro som venter, og mye kjedelig og, jeg skal være såpass ærlig.
Men dagens film var da "Killer Klowns From Outer Space". Jeg hadde litt blandede følelser før jeg satte på den. Var dette noe halveis hjemmesnekra? (jeg har sett noen av de og), var det en seriøs film? eller var dette i klassen til "Killer Tomatoes." Jeg husket ikke helt hvorfor jeg hadde fått tak i den filmen, var det kun pga av titelen eller var det i Badmovies.org databasen. Nnoe som bidro til å gjør meg litt mer usikker. Men jeg hellte vel mot å satse på at det var en morsom film. Og det var det, det synes nå jeg i hvertfall. Du kan dømme selv.
Storyen i filmen var vel noe sånt som:
Det er fredagskveld i en liten småby i USA. En gjeng med ungdommer har samlet seg for å feste ute i skogen, da en meteoritt farer like over hodet på dem. To av dem stikker avgårde for å lete etter meteoritten og finner i steden ut at det er en UFO som er formet som et sirkustelt, med en gjeng med Klovner som er ute etter å fange mennesker i kokonger av sukkerspinn og de har allerede drept en mann de skjenner. Når de flykter herfra blir de skutt på med et popcorn gevær. De drar til politiet for å varsle dem, og blir bare sånn halveis trodd av den ene (unge ekskjæresten til jenta) politimannen. Resten av historien handler jo da så klart om kampen mellom Klovnene og disse personene vi har blitt kjent med. Og her er det noen poenger jeg vil ta med meg. Popcornet som ble skjøtet på dem i starten av filmen, utvikler seg til små monstre. Skal du drepe en klovn så må du skyte ham i nesa. La ikke drapsklovner fra verdensrommet kaste pai på deg, det er dødelig. Og til slutt Hva gjør du når du er inni isbilen din, mens en kjempedrapsklovn fra verdensrommethamrer løs på taket, og bilen kommer til å eksplodere snart? Du gjømmer deg i fryseren i isbilen. (for dere som ikke tok den, så er det kaldt i fryseren mens en eksplosjon er varm. Du vil derfor overleve eksplosjonen (dette er viktig lærdom)).
Så da vart det leggetid og bloggen er ferdigskrevet. Men til slutt vil jeg bare komme med en kommentar. Inspirert av søstra mi Eirin, sin komentar om at jeg måtte skaffe meg myspace. Jeg synes Myspace er utrolig rotete, og liker ikke designet på det. Blæh, til myspace!
Svaret på det kommer senere, først litt hverdagsblogging.
Gårsdagen var en stor dag. Stod opp tidlig og fikk surret avgårde timene før jeg stakk avgårde på volleyballkamp. Dette var årets siste kamp, og vi hadde tapt alle så langt. Nå møtte vi Holstad som var det andre bunnlaget i pulja vår. En gjeng med tenåringer. Vi stilte en mannsterkt lag, 5 stykker møtte opp til oppvarming, og siste mann (leggeren) kom 10 min før kampstart. Men de seks som dukket opp var solide spillere og en hadde vi fått med oss fra Elitelaget. Denne kampen skulle vi vinne.
Første settet vart et pinlig sett som vi tapte ganske klart. Men vi slo oss tilbake og vant andre settet. I det tredje settet lå vi under store deler av settet, men vi tok oss tilbake på slutten. Og på settball i vår før favør setter jeg inn en panserblokk. Eventuelt en dip som jeg fanget med refleksen. Så tok vi det fjerde og sistet settet ganske greit. Så med det fikk vi vår første seier av året.
Så, resten av søndagen skjedde det ikke så mye, spiste middag (kylling) også oppdaga jeg at det var fotballkamp på tv'n. Kvartfinale i FA cupen, Blackburn - Manchester City. Den måtte jeg se siden jeg er i hugga blackburnsupporter, i hvertfall heier jeg på dem. Og den vant Blacburn, så det vart en seiersrik Søndag.
I dag, stod jeg opp litt sent, nærmere ni, hadde litt vondt i hodet når jeg våkna, sånn slitenvondt, så jeg følte for å utsette det litt. Så gikk jeg i gang med å lese på exphil. Jeg kom vel 30 sider utti når klokka var tolv, så kom broren min (Sindre) på et lite overaskelsesbesøk, jeg hadde fått meld. 1 time før, men ikke noe mer. Så da vart jeg sitendes å prate med han å se på tv ut ettermiddagen. Spennende, ikke sant? Tok en rask oppvask, før jeg bestemte meg for å dyrke en av mine hobbyer. Bad Movies.
For dere som ikke er kjent med det, så har jeg en lidenskap for dårlige filmer. Ikke dårlige filmer i den formen av kjedelige dramaer. Men B-filmer som er så dårlige at de er morsomme, eventuelt er laget med sjølironi. Best er de hvor jeg ikke er helt sikker på det. Disse filmene ligger ofte innenfor sjangerene splatter, grøsser, science-fiction, eller kung-fu. Og de skal helst ha noen av det følgende: fravær av story og plot, eller et plot som er helt idiotisk/latterlig, dårlig effekter, kul theme melodi, dårlig skuespill og dårlig fortelling av historien. Og viss de er laget på 80-tallet og har en temmelig innbydende titel (som f.eks. Killer klowns form outer space) så vet man at det blir morro. Så noe positivt har tross alt 80-tallet bidrat med.
Man kan kanskje lure på hvorfor jeg har en slik lidenskap for dårlige filmer, og hvorfor jeg foretrekker dårlige filmer i steden for bra filmer, men det skal jeg ikke ta opp nå. I steden kan jeg informere om at jeg har 36 filmer som jeg antar er dårlige på maskina mi nå (har ikke sett alle enda) og ca 8 dvder og et usikkert antall med VHS-filmer. Så det er mye morro som venter, og mye kjedelig og, jeg skal være såpass ærlig.
Men dagens film var da "Killer Klowns From Outer Space". Jeg hadde litt blandede følelser før jeg satte på den. Var dette noe halveis hjemmesnekra? (jeg har sett noen av de og), var det en seriøs film? eller var dette i klassen til "Killer Tomatoes." Jeg husket ikke helt hvorfor jeg hadde fått tak i den filmen, var det kun pga av titelen eller var det i Badmovies.org databasen. Nnoe som bidro til å gjør meg litt mer usikker. Men jeg hellte vel mot å satse på at det var en morsom film. Og det var det, det synes nå jeg i hvertfall. Du kan dømme selv.
Storyen i filmen var vel noe sånt som:
Det er fredagskveld i en liten småby i USA. En gjeng med ungdommer har samlet seg for å feste ute i skogen, da en meteoritt farer like over hodet på dem. To av dem stikker avgårde for å lete etter meteoritten og finner i steden ut at det er en UFO som er formet som et sirkustelt, med en gjeng med Klovner som er ute etter å fange mennesker i kokonger av sukkerspinn og de har allerede drept en mann de skjenner. Når de flykter herfra blir de skutt på med et popcorn gevær. De drar til politiet for å varsle dem, og blir bare sånn halveis trodd av den ene (unge ekskjæresten til jenta) politimannen. Resten av historien handler jo da så klart om kampen mellom Klovnene og disse personene vi har blitt kjent med. Og her er det noen poenger jeg vil ta med meg. Popcornet som ble skjøtet på dem i starten av filmen, utvikler seg til små monstre. Skal du drepe en klovn så må du skyte ham i nesa. La ikke drapsklovner fra verdensrommet kaste pai på deg, det er dødelig. Og til slutt Hva gjør du når du er inni isbilen din, mens en kjempedrapsklovn fra verdensrommethamrer løs på taket, og bilen kommer til å eksplodere snart? Du gjømmer deg i fryseren i isbilen. (for dere som ikke tok den, så er det kaldt i fryseren mens en eksplosjon er varm. Du vil derfor overleve eksplosjonen (dette er viktig lærdom)).
Så da vart det leggetid og bloggen er ferdigskrevet. Men til slutt vil jeg bare komme med en kommentar. Inspirert av søstra mi Eirin, sin komentar om at jeg måtte skaffe meg myspace. Jeg synes Myspace er utrolig rotete, og liker ikke designet på det. Blæh, til myspace!
Sunday, March 11, 2007
Gisles Videoblogg
Fredag 9. mars bestemte jeg meg for å prøve å lage en videoblogg. Her er resultatet.
Thursday, March 8, 2007
En torsdags ettermiddag
Hippicaye! Den nye maskina til Café Touché har kommet, og jeg har fått det ærefulle oppdraget med å sette den opp til bruk, dette betyr såklart at den står på rommet mitt og kan brukes til mye morro også.
Så ja, jeg stod opp tidlig i dag og, og hva ble de morgentimene brukt til, Noe fornuftig? Trokke det, fikk lest fire sider. Ellers så satt jeg og lekte meg med webkamera og spilte inn eventyret jeg skrev tidligere denne uka, og prøvde spille inn nordlyskjekketrikset mitt, men det siste fallt i dass. Også vart det litt personlig morro forann kamera.
Skola er det pent lite å si om i dag, 5 timer med konfliktløsning, eneste lyspunktet var at bestevennen min Silje Tolo stakk innom skola for å lese litt så jeg fikk hilst på ho.
Så kom jeg hjem da, jeg gadd ikke å lage meg noe middag så det vart havregrøt til middag. Og da startet moroa, ikke med havragrøten men webkamera. Brodern (Eiliv) logga seg på nett så da vart det testing av videochatt og det må jeg synes var gøy, og utover kvelden lagde jeg masse småklipp på maskina som jeg satt sammen til en liten dansefilm.
Steike ta, dagens innlegg var dårlig, ingen som gidder å lese det her. Skal se om jeg klarer å finne på noe tull.
Ser dårlig ut...
I hvertfall, etter at jeg hadde lagd den videoen da, så hadde jeg brukt pil og bua mi under innspillingen, og det var vell og bra, fordi plutselig stod Birgit (russejente fra Hesmedal) i døra med ei bøtte vann (jeg hadde yppa med ho i forrige uke, så nå kom ho for å ta hevn). Så før ho viste ordet av det, kasta jeg meg over pil og bua mi, og sente avgårde ei pil som traff ho rett i hodet, så den festa seg på nesa. Du kan tenke deg at ho så rimelig rar ut da. Men det gjor bare at ho vart enda surere så da tok ho bøtta å kasta den over meg, så jeg var jo litt våt da, men ikke så mye fordi ho bomma ganske kraftig. Og da vart ho bare enda surere. Men da kom jeg plutselig på at jeg hadde hatt om konfliktløsning i dag. Å før ho hadde tenkt svint så hadde jeg løst konflikten vår og vi var venner igjen. Så da bestemte vi oss for å lage ei kake, og hadde ikke jeg lært meg hvordan man løser konflikter så hadde nok dette også kunne vært en kjerne for en ny konflikt når vi måtte bestemme oss for hvilkei kake vi skulle lage. Birgit ville ha pannekake, mens jeg ville ha Banankake. Først prøvde jeg å forklare ho at selv om pannekaker var veldig godt så var det ikke ei kake, men Birgit mente at viss det var kake i navnet så måtte det jo være en form for kake og ville ikke ha noe av det. Så prøvde jeg meg med at banankake var den beste kaka, og det var ho forsåvidt enig i, men ho hadde ikke lyst på kake nå. Og da slo konfliktløsern Gisle til, da skjærte jeg igjennom og sa at nå fikk det være nok, det var mitt hus, jeg var mann, og med tanke på at det var kvinnedagen så var det val snart på tida at ho starta å oppføre seg som en kvinne og høre på hva mannen hadde å si. Neida, bare kødda, jeg la ho i bakken å tvang ho på å bli med å bake ei banankake, eller egentlig ble ho overtalt av bestargumentet, men ho prøvde å skile meg så da ente det med at jeg la ho i bakken. I hvertfall banankake vart det, og den var så god. en av de 5 beste banankakene jeg har bakt, kanskje den beste. Birgitt sa at ho hadde bakt mye bedre kaker før, men det trodde jeg ikke på, for den kaka her var jo best, og ho kunne kanskje se seg enig i det, men den kaka ho hadde bakt var aller best.
Nå som vi hadde spist kake vart vi veldig usikre på hva vi skulle gjøre. Birgitt ville jo såklart løpe rundt å si "schikkelake chikkelake hei hei hei," Men jeg mente at det var altfor barnslig og foreslo at vi skulle spille crocket i steden. Og for å gjøre det ekstra kult så måtte vi synge David Crocket-sangen hele tida. det syntes Birgitt at i hvertfall var teit, det var jo mye mer barnslig enn å synge schickkelakke. Så da kalte jeg ho for dust, ho kalte meg for idiot. Men jeg vant, selv om Birgitt mente at ho vant, for det ente opp med at vi løpte rundt i sinsen parken mens vi sang schillekake og spilte crocket.
MEn så etterverdt som kvelden kom, så begynte det å regne, å nei krise, hvis crocketmååla fikk vann på seg så kunne det jo være at de begynte å ruste, og alle vet jo at å spille crocket med rusten mål er helt håpløst, så vi skynte oss med å samle inn måla så godt vi kunne, men bana var så stor, også hadde grasset blitt så vått, så Birgit sklei og sklei i vannet å ble så våt og møkkete på klærne sine, jeg vart jo det jeg og, men jeg syntes det var morsomt, stakkars Birgit begynte jo nesten å grine. Så til slutt hadde vi fått samlet sammen alle målene og vi begynte å bevege oss hjemover igjen. Men når vi kom hjem igjen så så vi at noen hadde etterlat banankaka ute i regnet. Og det var rett å slett for mye for meg, jeg klarte ikke å takle det, fordi det tok så lang tid å bake den og jeg vill aldri ha den oppskriften igjen. Å Nei!, å jeg vart så sur på Birgit fordi jeg mente at det var hennes feil, og ho mente at det var det ikke så ho vart sur på meg igjen, også dro ho hjem igjen og siden har vi ikke pratet sammen.
Så moralen: Ikke sett igjen kaka ute i regnet
Og som en ekstra bonus:
Så ja, jeg stod opp tidlig i dag og, og hva ble de morgentimene brukt til, Noe fornuftig? Trokke det, fikk lest fire sider. Ellers så satt jeg og lekte meg med webkamera og spilte inn eventyret jeg skrev tidligere denne uka, og prøvde spille inn nordlyskjekketrikset mitt, men det siste fallt i dass. Også vart det litt personlig morro forann kamera.
Skola er det pent lite å si om i dag, 5 timer med konfliktløsning, eneste lyspunktet var at bestevennen min Silje Tolo stakk innom skola for å lese litt så jeg fikk hilst på ho.
Så kom jeg hjem da, jeg gadd ikke å lage meg noe middag så det vart havregrøt til middag. Og da startet moroa, ikke med havragrøten men webkamera. Brodern (Eiliv) logga seg på nett så da vart det testing av videochatt og det må jeg synes var gøy, og utover kvelden lagde jeg masse småklipp på maskina som jeg satt sammen til en liten dansefilm.
Steike ta, dagens innlegg var dårlig, ingen som gidder å lese det her. Skal se om jeg klarer å finne på noe tull.
Ser dårlig ut...
I hvertfall, etter at jeg hadde lagd den videoen da, så hadde jeg brukt pil og bua mi under innspillingen, og det var vell og bra, fordi plutselig stod Birgit (russejente fra Hesmedal) i døra med ei bøtte vann (jeg hadde yppa med ho i forrige uke, så nå kom ho for å ta hevn). Så før ho viste ordet av det, kasta jeg meg over pil og bua mi, og sente avgårde ei pil som traff ho rett i hodet, så den festa seg på nesa. Du kan tenke deg at ho så rimelig rar ut da. Men det gjor bare at ho vart enda surere så da tok ho bøtta å kasta den over meg, så jeg var jo litt våt da, men ikke så mye fordi ho bomma ganske kraftig. Og da vart ho bare enda surere. Men da kom jeg plutselig på at jeg hadde hatt om konfliktløsning i dag. Å før ho hadde tenkt svint så hadde jeg løst konflikten vår og vi var venner igjen. Så da bestemte vi oss for å lage ei kake, og hadde ikke jeg lært meg hvordan man løser konflikter så hadde nok dette også kunne vært en kjerne for en ny konflikt når vi måtte bestemme oss for hvilkei kake vi skulle lage. Birgit ville ha pannekake, mens jeg ville ha Banankake. Først prøvde jeg å forklare ho at selv om pannekaker var veldig godt så var det ikke ei kake, men Birgit mente at viss det var kake i navnet så måtte det jo være en form for kake og ville ikke ha noe av det. Så prøvde jeg meg med at banankake var den beste kaka, og det var ho forsåvidt enig i, men ho hadde ikke lyst på kake nå. Og da slo konfliktløsern Gisle til, da skjærte jeg igjennom og sa at nå fikk det være nok, det var mitt hus, jeg var mann, og med tanke på at det var kvinnedagen så var det val snart på tida at ho starta å oppføre seg som en kvinne og høre på hva mannen hadde å si. Neida, bare kødda, jeg la ho i bakken å tvang ho på å bli med å bake ei banankake, eller egentlig ble ho overtalt av bestargumentet, men ho prøvde å skile meg så da ente det med at jeg la ho i bakken. I hvertfall banankake vart det, og den var så god. en av de 5 beste banankakene jeg har bakt, kanskje den beste. Birgitt sa at ho hadde bakt mye bedre kaker før, men det trodde jeg ikke på, for den kaka her var jo best, og ho kunne kanskje se seg enig i det, men den kaka ho hadde bakt var aller best.
Nå som vi hadde spist kake vart vi veldig usikre på hva vi skulle gjøre. Birgitt ville jo såklart løpe rundt å si "schikkelake chikkelake hei hei hei," Men jeg mente at det var altfor barnslig og foreslo at vi skulle spille crocket i steden. Og for å gjøre det ekstra kult så måtte vi synge David Crocket-sangen hele tida. det syntes Birgitt at i hvertfall var teit, det var jo mye mer barnslig enn å synge schickkelakke. Så da kalte jeg ho for dust, ho kalte meg for idiot. Men jeg vant, selv om Birgitt mente at ho vant, for det ente opp med at vi løpte rundt i sinsen parken mens vi sang schillekake og spilte crocket.
MEn så etterverdt som kvelden kom, så begynte det å regne, å nei krise, hvis crocketmååla fikk vann på seg så kunne det jo være at de begynte å ruste, og alle vet jo at å spille crocket med rusten mål er helt håpløst, så vi skynte oss med å samle inn måla så godt vi kunne, men bana var så stor, også hadde grasset blitt så vått, så Birgit sklei og sklei i vannet å ble så våt og møkkete på klærne sine, jeg vart jo det jeg og, men jeg syntes det var morsomt, stakkars Birgit begynte jo nesten å grine. Så til slutt hadde vi fått samlet sammen alle målene og vi begynte å bevege oss hjemover igjen. Men når vi kom hjem igjen så så vi at noen hadde etterlat banankaka ute i regnet. Og det var rett å slett for mye for meg, jeg klarte ikke å takle det, fordi det tok så lang tid å bake den og jeg vill aldri ha den oppskriften igjen. Å Nei!, å jeg vart så sur på Birgit fordi jeg mente at det var hennes feil, og ho mente at det var det ikke så ho vart sur på meg igjen, også dro ho hjem igjen og siden har vi ikke pratet sammen.
Så moralen: Ikke sett igjen kaka ute i regnet
Og som en ekstra bonus:
Tuesday, March 6, 2007
tidlig om morran
Ha! klokka er åtte og jeg har allerede skrevet et refleksjonsnotat og spist frokost. Fantastisk, åtte på morran altså. Så nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre fram til klokka blit ti og jeg har forelesning.
Det var vel egentlig alt som har skjedd i dag. Fantastisk, eller fabelaktig. Det var forrige post det, fabel aktig. Og når vi snakker fortid, i går var en flott dag, jeg var nok litt hyperaktiv med flott dag.
Tjoping!
Det var vel egentlig alt som har skjedd i dag. Fantastisk, eller fabelaktig. Det var forrige post det, fabel aktig. Og når vi snakker fortid, i går var en flott dag, jeg var nok litt hyperaktiv med flott dag.
Tjoping!
Monday, March 5, 2007
Hr. Askepott
I dag har jeg vært en skikkelig uskikkelig gutt. Jeg vet ikke hva men noe må jeg ha gjort. Eller så er det noen som ikke vil at jeg skal gjøre noe, eller være et sted. Kanskje det er et Ball noe sted med ei prinsesse som skal gifte seg...
Du lurer kanskje på hva jeg prater om, jeg skal komme til det, på samme måte som den beste saken i et radioprogram er til slutt, og at man reklamerer for den hele vegen igjennom, helt til man kommer dit. Men først.
Stod opp klokka 7 i dag, spiste frokost og dro på skola, flink gutt, leste i fire timer før jeg tok lunsj og dro til evaluering av en preken jeg hade i forrige uke. Jeg kom positivt ut av den, så jeg er visst fortsatt flink gutt.
På vegen hjem traff jeg to fjorårskonfirmanter fra Nordberg, ei av dem hadde jeg hatt litt mer kontakt med så jeg stoppa opp å prata litt mer med ho. Så når jeg kom til Sinsen traff jeg så fire ungdomer som vanker i Café Touché, som er ungdomscafeen i kirka der. Stoppa og prata litt med dem og, og konkluderte med at hvis jeg får lov til å jobbe med ungdommer så blir det helt fantastisk. Fortsatt flink gutt.
Så kom jeg hjem og skulle lage middag, fiskepinner og potet. Mmm... Men nei! hva! i huleste! Jeg var tom for potet. Da måtte jeg bruke ris, men risen...
Noen hadde blandet hurtigris og jasminris, og som de fleste vet er det litt vanskelig å koke de to typene ris sammen. Hva skulle jeg lage da, fiskepinner og spaghetti? Fiskepinner og Nudler? Jeg holdt på å ta den siste, men jeg følte jeg måtte ha noe mer mat en det. Så jeg måtte altså sortere risen. Cecillie (min samboer) var svært skeptisk til dette, og mente at det kom til å ta en evighet. Mens jeg mente at det kom ikke til å ta så lang tid. Sannsynligvis hadde nok Cecillie rett, men det får vi aldri vite for plutselig kom det en god fe inn i rommet, og med tryllestaven sin fløy de forskjellige riskornene opp i hver sine skåler.
Kødda.
Det som skjedde var at det kom en haug med duer på vinduet og hakka på det som noen galinger. Med en gang sjønte jeg at de hadde kommet for å hjelpe meg, så jeg slapp dem inn og sa at skulle putte hurtigrisen i den blåe skåla, og jasminrisen i den grønne skåla. Og mens de gjorde det så stakk jeg opp på rommet mitt, og der fant jeg noen nøtter som lå på rommet mitt, og jeg begynte å knaske dem. Mens jeg gjorde det kom jeg til å miste en av dem på gulvet, og ut av nøtta kom det en sinnsykt kul discodrakt. Jeg tok den på meg og gikk ut for å skjekke posten, og der lå det det en invitasjon til et svært discoball som skulle være i kveld. Det var Discokongen og Discodronningen som arrangerte det, de hadde ei Prinsesse som ikke hadde funnet seg noen mann enda, og nå arangerte de et ball for å finne en mann.
Jeg skynte meg og smøre sykkelen og stakk avgårde, ballet hadde allerede startet når jeg kom og folket var godt i gang med å danse. Jeg hadde ingen tid å miste, jeg styrtet inn å tok en Faraowalk etterfulgt av en discoclassic, før jeg snurret videre inn i en Jacksonspinn mistet kontrollen og falt på gulvet, jeg reddet meg inn med å ta en reke, og startet med fiskerutinen. Halveis inne i fiskegangen, hadde akkurat fått opp fisken, stoppet musikken opp og alle stod å måpte på meg. Dj'en mistet plata han akkurat var å sette på i gulvet så den knuste. Så kom Discoprinsessen mot meg og ville danse med meg. Jeg poengterte at selv om jeg ofte danser uten musik, så følte jeg at det var best at vi kanskje hadde en rytme å følge, ho sendte et signal og dansen var i gang.
Discoprinsessa var bare helt fortapt i meg, men jeg kunne ikke selge meg så lett. Ho maste og maste på hva jeg het, så til slutt ga jeg ho to gåter: 1. Hva er motorlyden til en Lada? 2. Hvilket navn er 15000 + 22519? og viss ho løste de så skulle ho få vite hvem jeg er. Så stakk jeg. Men ho kom ettermeg, og i det jeg tok sykelen min mistet jeg støtta mi. Ho plukket den opp og fulgte etter meg i ladan sin. Jeg fikk ristet dem av meg rett før jeg kom hjem, også fikk de motorstopp når de paserte huset mitt. Prinsessa var helt desperat, ho skulle ha meg! Så mens ho nynte på "dont leave me this way" bestemte ho at alle i gata skulle ta fram sykkelen sin så skulle man se om støtta passa. Og når de var så gått i gang så kunne de hjelpe til med å dra i Ladan hennes. Folk kom i svære flokker med sykkelene sine, noen hadde til og med med seg flere, alle ville jo få Discoprinsessa. Men støtta passet ikke på noen sykler, så de gikk i gang med å dra i gang bilen hennes, "hal i og dra" sa de, og det var all lyden de fikk fra motoren. Prinsessa begynte nå å bli temelig desperat, men mens folket prøvde å få i gang ladan og ropte "hal i og dra," så kom ho på gåtene, og da tok ho den første. Men den andre? ho trakk fram mobilen sin, og begynte å regne.
"15 000 + 22 519 Det blir jo tretisjutusenfemhundreognitten, det er da ingen som heter det, 37 519, det gir jo ikke noe mening, kunne det være a=1 b=2... da ble det i tilfelle... mumle mumle... a,b,c... g... e... a... i... Cgeai... C'geai, ze gay? er'n homo? hva med å skrive det på mobilen, Erk.z, nei, hmm... .5000 bak.z? nei, detta går ikke..."
Akkurat mistet en av gutta som stod å dro i ladan taket og falt mot prinsessen og skubbe borti ho slik at ho glapp mobilen og den datt på bakken slik at skriften ble opp ned og da så ho det, det stod GISLE, "Gisle, Gisle! Han heter Gisle!" Alle gutta ble skuffet, men de forklarte hvor jeg bodde og viste ho huset mitt.
I mellomtida hadde jeg skiftet og gått inn på kjøkkenet, og der var alle risen borte! Makan, de håpløse duene, de hadde ikke sortert risen de hadde spist dem. Grådige, skabbete, flyvende rotter, Siste gang jeg stoler på dem. Så måtte jeg ut å kjøpe ris alikavel, jeg gikk ut å henta sykkelen min og når jeg kom rundt hjørnet lå den en hel haug av daue duer. Og da kom jeg på noen venner av meg som fortalte at man ikke burde bruke ris når man kasta ris på brudepar, fordi duer kunne komme å spise opp risen og da fikk de forstoppelse og død så derfor burde man heller bruke fuglefrø. Jeg så litt på haugen, men klokka hadde blitt såpass mye nå at jeg måtte skynnde meg til butikken.
I det jeg kom ut på vegen, stod Discoprinsessa der med et lurt smil. "Hei Gisle, hva syns du om lyden i motoren min?" "Hal i og dra, hal i og dra" kom det fra Gutta. Jeg vart litt satt ut, men tok meg fint inn, å ba om å få vite navnet hennes, men det var visst Discoprinsessa. Og nå ba ho om å få se på sykkelen min, så tok ho støtta og den passet perfekt. Og folket jublet og kastet hattene i været, og Ladan sa "hal i og dra," og ei due som ikke hadde spist så mye ris, fallt død ned fra himmeln, og alle var glade. Men jeg hadde fortsatt et problem, jeg var fortsatt sulten.
Heldigvis for meg så var ikke Discoprinsessa bare discoprinsesse, ho var også kreativ på kjøkkenet. Så når jeg viste ho alle duene, gikk ho rett i gang med å tilberede det meste fantastiske dueretten jeg noen gang har smakt.
Og snipp snapp snute, så var jeg mett.
Kødda!
Det som egentlig hendte var at Cecillie kom med ideen om at hurtigrisen var lettere enn jasminrisen, så viss jeg rista på den så burde vel hurtigrisen komme på toppen. Jeg prøvde, og det stemte. Jeg utvikla konseptet med ei mjølsikte og starte min nøysomelige sortering. Etterhverdt oppdaga jeg at hurtigrisen faktisk ble presset ut på sida og så opp, så etterhverdt som jeg hadde fått fjernet alt på toppen slik at det bare ble liggende hurtigris på sida, kunne jeg plukke opp jasminrisen. Og slik holdt jeg på til jeg hadde fått sortert alt. Så stekte jeg maten, og risen vart dårlig kokt. Hater hurtigris! greit på tur, men ikke ellers. Men det kom ingen fe, eller duer, ei fikk jeg meg noen discoprinsesse heller, men jeg har ei skjorte fra 70-tallet i skapet, og den er kembo!
Du lurer kanskje på hva jeg prater om, jeg skal komme til det, på samme måte som den beste saken i et radioprogram er til slutt, og at man reklamerer for den hele vegen igjennom, helt til man kommer dit. Men først.
Stod opp klokka 7 i dag, spiste frokost og dro på skola, flink gutt, leste i fire timer før jeg tok lunsj og dro til evaluering av en preken jeg hade i forrige uke. Jeg kom positivt ut av den, så jeg er visst fortsatt flink gutt.
På vegen hjem traff jeg to fjorårskonfirmanter fra Nordberg, ei av dem hadde jeg hatt litt mer kontakt med så jeg stoppa opp å prata litt mer med ho. Så når jeg kom til Sinsen traff jeg så fire ungdomer som vanker i Café Touché, som er ungdomscafeen i kirka der. Stoppa og prata litt med dem og, og konkluderte med at hvis jeg får lov til å jobbe med ungdommer så blir det helt fantastisk. Fortsatt flink gutt.
Så kom jeg hjem og skulle lage middag, fiskepinner og potet. Mmm... Men nei! hva! i huleste! Jeg var tom for potet. Da måtte jeg bruke ris, men risen...
Noen hadde blandet hurtigris og jasminris, og som de fleste vet er det litt vanskelig å koke de to typene ris sammen. Hva skulle jeg lage da, fiskepinner og spaghetti? Fiskepinner og Nudler? Jeg holdt på å ta den siste, men jeg følte jeg måtte ha noe mer mat en det. Så jeg måtte altså sortere risen. Cecillie (min samboer) var svært skeptisk til dette, og mente at det kom til å ta en evighet. Mens jeg mente at det kom ikke til å ta så lang tid. Sannsynligvis hadde nok Cecillie rett, men det får vi aldri vite for plutselig kom det en god fe inn i rommet, og med tryllestaven sin fløy de forskjellige riskornene opp i hver sine skåler.
Kødda.
Det som skjedde var at det kom en haug med duer på vinduet og hakka på det som noen galinger. Med en gang sjønte jeg at de hadde kommet for å hjelpe meg, så jeg slapp dem inn og sa at skulle putte hurtigrisen i den blåe skåla, og jasminrisen i den grønne skåla. Og mens de gjorde det så stakk jeg opp på rommet mitt, og der fant jeg noen nøtter som lå på rommet mitt, og jeg begynte å knaske dem. Mens jeg gjorde det kom jeg til å miste en av dem på gulvet, og ut av nøtta kom det en sinnsykt kul discodrakt. Jeg tok den på meg og gikk ut for å skjekke posten, og der lå det det en invitasjon til et svært discoball som skulle være i kveld. Det var Discokongen og Discodronningen som arrangerte det, de hadde ei Prinsesse som ikke hadde funnet seg noen mann enda, og nå arangerte de et ball for å finne en mann.
Jeg skynte meg og smøre sykkelen og stakk avgårde, ballet hadde allerede startet når jeg kom og folket var godt i gang med å danse. Jeg hadde ingen tid å miste, jeg styrtet inn å tok en Faraowalk etterfulgt av en discoclassic, før jeg snurret videre inn i en Jacksonspinn mistet kontrollen og falt på gulvet, jeg reddet meg inn med å ta en reke, og startet med fiskerutinen. Halveis inne i fiskegangen, hadde akkurat fått opp fisken, stoppet musikken opp og alle stod å måpte på meg. Dj'en mistet plata han akkurat var å sette på i gulvet så den knuste. Så kom Discoprinsessen mot meg og ville danse med meg. Jeg poengterte at selv om jeg ofte danser uten musik, så følte jeg at det var best at vi kanskje hadde en rytme å følge, ho sendte et signal og dansen var i gang.
Discoprinsessa var bare helt fortapt i meg, men jeg kunne ikke selge meg så lett. Ho maste og maste på hva jeg het, så til slutt ga jeg ho to gåter: 1. Hva er motorlyden til en Lada? 2. Hvilket navn er 15000 + 22519? og viss ho løste de så skulle ho få vite hvem jeg er. Så stakk jeg. Men ho kom ettermeg, og i det jeg tok sykelen min mistet jeg støtta mi. Ho plukket den opp og fulgte etter meg i ladan sin. Jeg fikk ristet dem av meg rett før jeg kom hjem, også fikk de motorstopp når de paserte huset mitt. Prinsessa var helt desperat, ho skulle ha meg! Så mens ho nynte på "dont leave me this way" bestemte ho at alle i gata skulle ta fram sykkelen sin så skulle man se om støtta passa. Og når de var så gått i gang så kunne de hjelpe til med å dra i Ladan hennes. Folk kom i svære flokker med sykkelene sine, noen hadde til og med med seg flere, alle ville jo få Discoprinsessa. Men støtta passet ikke på noen sykler, så de gikk i gang med å dra i gang bilen hennes, "hal i og dra" sa de, og det var all lyden de fikk fra motoren. Prinsessa begynte nå å bli temelig desperat, men mens folket prøvde å få i gang ladan og ropte "hal i og dra," så kom ho på gåtene, og da tok ho den første. Men den andre? ho trakk fram mobilen sin, og begynte å regne.
"15 000 + 22 519 Det blir jo tretisjutusenfemhundreognitten, det er da ingen som heter det, 37 519, det gir jo ikke noe mening, kunne det være a=1 b=2... da ble det i tilfelle... mumle mumle... a,b,c... g... e... a... i... Cgeai... C'geai, ze gay? er'n homo? hva med å skrive det på mobilen, Erk.z, nei, hmm... .5000 bak.z? nei, detta går ikke..."
Akkurat mistet en av gutta som stod å dro i ladan taket og falt mot prinsessen og skubbe borti ho slik at ho glapp mobilen og den datt på bakken slik at skriften ble opp ned og da så ho det, det stod GISLE, "Gisle, Gisle! Han heter Gisle!" Alle gutta ble skuffet, men de forklarte hvor jeg bodde og viste ho huset mitt.
I mellomtida hadde jeg skiftet og gått inn på kjøkkenet, og der var alle risen borte! Makan, de håpløse duene, de hadde ikke sortert risen de hadde spist dem. Grådige, skabbete, flyvende rotter, Siste gang jeg stoler på dem. Så måtte jeg ut å kjøpe ris alikavel, jeg gikk ut å henta sykkelen min og når jeg kom rundt hjørnet lå den en hel haug av daue duer. Og da kom jeg på noen venner av meg som fortalte at man ikke burde bruke ris når man kasta ris på brudepar, fordi duer kunne komme å spise opp risen og da fikk de forstoppelse og død så derfor burde man heller bruke fuglefrø. Jeg så litt på haugen, men klokka hadde blitt såpass mye nå at jeg måtte skynnde meg til butikken.
I det jeg kom ut på vegen, stod Discoprinsessa der med et lurt smil. "Hei Gisle, hva syns du om lyden i motoren min?" "Hal i og dra, hal i og dra" kom det fra Gutta. Jeg vart litt satt ut, men tok meg fint inn, å ba om å få vite navnet hennes, men det var visst Discoprinsessa. Og nå ba ho om å få se på sykkelen min, så tok ho støtta og den passet perfekt. Og folket jublet og kastet hattene i været, og Ladan sa "hal i og dra," og ei due som ikke hadde spist så mye ris, fallt død ned fra himmeln, og alle var glade. Men jeg hadde fortsatt et problem, jeg var fortsatt sulten.
Heldigvis for meg så var ikke Discoprinsessa bare discoprinsesse, ho var også kreativ på kjøkkenet. Så når jeg viste ho alle duene, gikk ho rett i gang med å tilberede det meste fantastiske dueretten jeg noen gang har smakt.
Og snipp snapp snute, så var jeg mett.
Kødda!
Det som egentlig hendte var at Cecillie kom med ideen om at hurtigrisen var lettere enn jasminrisen, så viss jeg rista på den så burde vel hurtigrisen komme på toppen. Jeg prøvde, og det stemte. Jeg utvikla konseptet med ei mjølsikte og starte min nøysomelige sortering. Etterhverdt oppdaga jeg at hurtigrisen faktisk ble presset ut på sida og så opp, så etterhverdt som jeg hadde fått fjernet alt på toppen slik at det bare ble liggende hurtigris på sida, kunne jeg plukke opp jasminrisen. Og slik holdt jeg på til jeg hadde fått sortert alt. Så stekte jeg maten, og risen vart dårlig kokt. Hater hurtigris! greit på tur, men ikke ellers. Men det kom ingen fe, eller duer, ei fikk jeg meg noen discoprinsesse heller, men jeg har ei skjorte fra 70-tallet i skapet, og den er kembo!
Gisles superfredag II
Etter forrige ukes superfredag tenkte jeg at jeg skulle prøve å slå til igjen. Jeg stod opp tidlig og fikk sett litt skiVM og spist litt frokost før jeg dro ut. Min nye samboer Trond hadde et kart over nordmarka som han var snill og lånte meg. Dagens mål var mellomkollen, En fin liten haug på 536 m.
I det jeg gikk inn på t-bana på Tåsen så ser jeg at det er en som skynner seg å bytte vogn til min vogn, han hilser på meg og er tydeligvis kjempefornøyd over å få se noen treski. Og det var ikke alt dette hadde vært en kjempedag så langt, jeg trodde det var pga skiresultatene, men neida, for tidligere på dagen hadde han sett noen som hadde med seg en trepulk, så her var det fest og glede. Deretter fikk jeg vite at det var et par Madshus ski med Kandahar bindinger. Også var de litt dårlig smurt så han fortalte meg gledelig hvordan jeg skulle fikse det: Jeg skal innrømme at jeg ikke fikk med meg så mye av det. Så lurte han på hva Bjørn, læreren min fra Øytun syntes om det. Jeg hadde Øytunfleecen min på meg så det var jo greit sånn sett, men for det da! Så i det han hoppa av så ba han meg å "hilse til Bjørn fra Nils som driver Norges høyfjellsskole, jeg har kjeftet mye på Bjørn.." og det var det han rakk å si.
Artig artig.
Så var det ut på tur, denne gangen var ikke føret så godt, litt glatt i starten men skiene fikk dårligere gli etterhvert. Så det er ikke så mye mer å si om det før jeg kom et stykke inn i Maridalen og jeg hadde valget mellom å gå en lang runde rundt toppen og ta sommerruta. Jeg valgte så klart sommerruta, Offpiste! Kick Ass! Ruta starta brat men mine treski haded kjempefeste så det var ikke noe problem. etterhverdt kom jeg opp i lia og stigningen begynte skikkelig. Løypa var merket så jeg tok meg ikke bryet med å følge med hvor jeg gikk, desuten var det jo en ganske klar veg å følge. Gikk forbi et skilt hvor det stod at det var 1.5 km igjen. Men så, plutselig forsvant merkinga og det virket som en sti tok opp til venstre mens min sti fortsatte rett fram, hvilken var den riktige, jeg følgte på rett fram, men var ikke helt sikker på om det var riktig. Etterhverdt kom tvilen sterkere og jeg skjønte ikke hvor jeg var på kartet, men jeg fortsatte nå rett fram for det. Å nå begynte snøen å bli skikkelig dårlig, jeg fikk 5-7 cm store klabber under skia, og hadde null gli. Men jeg fortsatte å følge det som så ut som stien min og håpet at det snart skulle komme en liten klaring hvor jeg kunne få litt utsikt, men nei, trærne stod høyt og med såpass mellomrom mellom seg at det var umulig å få noe oversikt over terenget. Og etterhverdt virka det som om løypa forsvant. På begge sider var det brate bakker som var umulige å klatre opp, på dette føret, til tross for min fantastiske feste. Så jeg måtte bare følge dalen oppover. Til slutt var jeg helt sikker på at jeg hadde svingt for mye mot Nord, slik at jeg var for langt øst, og begynte å sikte meg vestover. Men det var fortsatt en brat bakkeder så jeg ble hele vegen tvingt nordover. Etter å ha traska rundt i skogen i en times tid uten å vite hvor jeg var, fant jeg ut at det var på tide å snu. Men nå var jeg høyst sansynligvis nærmere en veg i Nord en det jeg var i sør, og tanken på å måtte gå ned alle bakkene, ja, glien min var så elendig, gjor at det var jeg ikke særlig lysten på. Så jeg fulgte en bekk nedover og kom til slutt ut på løypene igjen. Og nå hadde jeg brukt såpass lang tid og var såpass sliten at jeg bestemte meg for å gå til nærmeste togstopp, Movann, eller noe sånt. Men det gikk fortsatt treigt og skia ville ikke gli, og det var en 4km å gå. Når jeg var nedi skogen 1km fra Togstasjonen hørte jeg ei togfløyte, ikke noe godt tegn. Og når jeg kom fram hadde toget gått for 8 min sida, og det var 1 t til neste tog. Makan til schit! Da vart vi sur, vurderte å gå hjem igjen, men det var for langt til at jeg gadd, så jeg fant ut at jeg fikk tøye spise og drikke, også viss jeg fikk litt tid til overs da, så fikk jeg ringe Therese å få slått ihjel litt tid på den måten, Men det var ikke dekning der, så jeg smådanset litt i steden. Etterhverdt oppdaga jeg at jeg var en halvtime for sent til toget, så da vart humøret litt bedre.
Toget kom, og jeg kom hjem. En fantastisk flott schittur, målet ikke nådd, men treningen hadde jeg fått.
I det jeg gikk inn på t-bana på Tåsen så ser jeg at det er en som skynner seg å bytte vogn til min vogn, han hilser på meg og er tydeligvis kjempefornøyd over å få se noen treski. Og det var ikke alt dette hadde vært en kjempedag så langt, jeg trodde det var pga skiresultatene, men neida, for tidligere på dagen hadde han sett noen som hadde med seg en trepulk, så her var det fest og glede. Deretter fikk jeg vite at det var et par Madshus ski med Kandahar bindinger. Også var de litt dårlig smurt så han fortalte meg gledelig hvordan jeg skulle fikse det: Jeg skal innrømme at jeg ikke fikk med meg så mye av det. Så lurte han på hva Bjørn, læreren min fra Øytun syntes om det. Jeg hadde Øytunfleecen min på meg så det var jo greit sånn sett, men for det da! Så i det han hoppa av så ba han meg å "hilse til Bjørn fra Nils som driver Norges høyfjellsskole, jeg har kjeftet mye på Bjørn.." og det var det han rakk å si.
Artig artig.
Så var det ut på tur, denne gangen var ikke føret så godt, litt glatt i starten men skiene fikk dårligere gli etterhvert. Så det er ikke så mye mer å si om det før jeg kom et stykke inn i Maridalen og jeg hadde valget mellom å gå en lang runde rundt toppen og ta sommerruta. Jeg valgte så klart sommerruta, Offpiste! Kick Ass! Ruta starta brat men mine treski haded kjempefeste så det var ikke noe problem. etterhverdt kom jeg opp i lia og stigningen begynte skikkelig. Løypa var merket så jeg tok meg ikke bryet med å følge med hvor jeg gikk, desuten var det jo en ganske klar veg å følge. Gikk forbi et skilt hvor det stod at det var 1.5 km igjen. Men så, plutselig forsvant merkinga og det virket som en sti tok opp til venstre mens min sti fortsatte rett fram, hvilken var den riktige, jeg følgte på rett fram, men var ikke helt sikker på om det var riktig. Etterhverdt kom tvilen sterkere og jeg skjønte ikke hvor jeg var på kartet, men jeg fortsatte nå rett fram for det. Å nå begynte snøen å bli skikkelig dårlig, jeg fikk 5-7 cm store klabber under skia, og hadde null gli. Men jeg fortsatte å følge det som så ut som stien min og håpet at det snart skulle komme en liten klaring hvor jeg kunne få litt utsikt, men nei, trærne stod høyt og med såpass mellomrom mellom seg at det var umulig å få noe oversikt over terenget. Og etterhverdt virka det som om løypa forsvant. På begge sider var det brate bakker som var umulige å klatre opp, på dette føret, til tross for min fantastiske feste. Så jeg måtte bare følge dalen oppover. Til slutt var jeg helt sikker på at jeg hadde svingt for mye mot Nord, slik at jeg var for langt øst, og begynte å sikte meg vestover. Men det var fortsatt en brat bakkeder så jeg ble hele vegen tvingt nordover. Etter å ha traska rundt i skogen i en times tid uten å vite hvor jeg var, fant jeg ut at det var på tide å snu. Men nå var jeg høyst sansynligvis nærmere en veg i Nord en det jeg var i sør, og tanken på å måtte gå ned alle bakkene, ja, glien min var så elendig, gjor at det var jeg ikke særlig lysten på. Så jeg fulgte en bekk nedover og kom til slutt ut på løypene igjen. Og nå hadde jeg brukt såpass lang tid og var såpass sliten at jeg bestemte meg for å gå til nærmeste togstopp, Movann, eller noe sånt. Men det gikk fortsatt treigt og skia ville ikke gli, og det var en 4km å gå. Når jeg var nedi skogen 1km fra Togstasjonen hørte jeg ei togfløyte, ikke noe godt tegn. Og når jeg kom fram hadde toget gått for 8 min sida, og det var 1 t til neste tog. Makan til schit! Da vart vi sur, vurderte å gå hjem igjen, men det var for langt til at jeg gadd, så jeg fant ut at jeg fikk tøye spise og drikke, også viss jeg fikk litt tid til overs da, så fikk jeg ringe Therese å få slått ihjel litt tid på den måten, Men det var ikke dekning der, så jeg smådanset litt i steden. Etterhverdt oppdaga jeg at jeg var en halvtime for sent til toget, så da vart humøret litt bedre.
Toget kom, og jeg kom hjem. En fantastisk flott schittur, målet ikke nådd, men treningen hadde jeg fått.
Subscribe to:
Posts (Atom)
