Gisles superfredag II

Etter forrige ukes superfredag tenkte jeg at jeg skulle prøve å slå til igjen. Jeg stod opp tidlig og fikk sett litt skiVM og spist litt frokost før jeg dro ut. Min nye samboer Trond hadde et kart over nordmarka som han var snill og lånte meg. Dagens mål var mellomkollen, En fin liten haug på 536 m.

I det jeg gikk inn på t-bana på Tåsen så ser jeg at det er en som skynner seg å bytte vogn til min vogn, han hilser på meg og er tydeligvis kjempefornøyd over å få se noen treski. Og det var ikke alt dette hadde vært en kjempedag så langt, jeg trodde det var pga skiresultatene, men neida, for tidligere på dagen hadde han sett noen som hadde med seg en trepulk, så her var det fest og glede. Deretter fikk jeg vite at det var et par Madshus ski med Kandahar bindinger. Også var de litt dårlig smurt så han fortalte meg gledelig hvordan jeg skulle fikse det: Jeg skal innrømme at jeg ikke fikk med meg så mye av det. Så lurte han på hva Bjørn, læreren min fra Øytun syntes om det. Jeg hadde Øytunfleecen min på meg så det var jo greit sånn sett, men for det da! Så i det han hoppa av så ba han meg å "hilse til Bjørn fra Nils som driver Norges høyfjellsskole, jeg har kjeftet mye på Bjørn.." og det var det han rakk å si.

Artig artig.

Så var det ut på tur, denne gangen var ikke føret så godt, litt glatt i starten men skiene fikk dårligere gli etterhvert. Så det er ikke så mye mer å si om det før jeg kom et stykke inn i Maridalen og jeg hadde valget mellom å gå en lang runde rundt toppen og ta sommerruta. Jeg valgte så klart sommerruta, Offpiste! Kick Ass! Ruta starta brat men mine treski haded kjempefeste så det var ikke noe problem. etterhverdt kom jeg opp i lia og stigningen begynte skikkelig. Løypa var merket så jeg tok meg ikke bryet med å følge med hvor jeg gikk, desuten var det jo en ganske klar veg å følge. Gikk forbi et skilt hvor det stod at det var 1.5 km igjen. Men så, plutselig forsvant merkinga og det virket som en sti tok opp til venstre mens min sti fortsatte rett fram, hvilken var den riktige, jeg følgte på rett fram, men var ikke helt sikker på om det var riktig. Etterhverdt kom tvilen sterkere og jeg skjønte ikke hvor jeg var på kartet, men jeg fortsatte nå rett fram for det. Å nå begynte snøen å bli skikkelig dårlig, jeg fikk 5-7 cm store klabber under skia, og hadde null gli. Men jeg fortsatte å følge det som så ut som stien min og håpet at det snart skulle komme en liten klaring hvor jeg kunne få litt utsikt, men nei, trærne stod høyt og med såpass mellomrom mellom seg at det var umulig å få noe oversikt over terenget. Og etterhverdt virka det som om løypa forsvant. På begge sider var det brate bakker som var umulige å klatre opp, på dette føret, til tross for min fantastiske feste. Så jeg måtte bare følge dalen oppover. Til slutt var jeg helt sikker på at jeg hadde svingt for mye mot Nord, slik at jeg var for langt øst, og begynte å sikte meg vestover. Men det var fortsatt en brat bakkeder så jeg ble hele vegen tvingt nordover. Etter å ha traska rundt i skogen i en times tid uten å vite hvor jeg var, fant jeg ut at det var på tide å snu. Men nå var jeg høyst sansynligvis nærmere en veg i Nord en det jeg var i sør, og tanken på å måtte gå ned alle bakkene, ja, glien min var så elendig, gjor at det var jeg ikke særlig lysten på. Så jeg fulgte en bekk nedover og kom til slutt ut på løypene igjen. Og nå hadde jeg brukt såpass lang tid og var såpass sliten at jeg bestemte meg for å gå til nærmeste togstopp, Movann, eller noe sånt. Men det gikk fortsatt treigt og skia ville ikke gli, og det var en 4km å gå. Når jeg var nedi skogen 1km fra Togstasjonen hørte jeg ei togfløyte, ikke noe godt tegn. Og når jeg kom fram hadde toget gått for 8 min sida, og det var 1 t til neste tog. Makan til schit! Da vart vi sur, vurderte å gå hjem igjen, men det var for langt til at jeg gadd, så jeg fant ut at jeg fikk tøye spise og drikke, også viss jeg fikk litt tid til overs da, så fikk jeg ringe Therese å få slått ihjel litt tid på den måten, Men det var ikke dekning der, så jeg smådanset litt i steden. Etterhverdt oppdaga jeg at jeg var en halvtime for sent til toget, så da vart humøret litt bedre.

Toget kom, og jeg kom hjem. En fantastisk flott schittur, målet ikke nådd, men treningen hadde jeg fått.