Sida jul, har vi hatt et hett tema i kantina på MF. Dating. I denne debatten har vi hatt to sider. Guttesida, og jentesida.
Guttesida kjemper ivrig for at hele dating opplegget er tull og tøys, og at lek og moro er mye bedre. I tillegg mener vi at kanskje jentan kan ta litt intiativ de og. Hvorfor skal vi ha alt ansvaret? Vi vet jo ikke når vi skal ta intiativ. Hvorfor er det vi som skal bli stående med skjegget i postkassa, og hvorfor risikere å ødellegge ett vennskap?
Jentesida kjemper ivrig for at dating er kjempeflott. At viss gutten virkelig vil så må han jo tørre å satse litt. At det ikke er så farlig, og at man risikerer jo ingen ting.
Så der har vi stått. Ansikt til ansikt i en heftig kamp. Men nå, i helga, eller en gang, tok jeg for meg å studere dette litt nøyere. Og det tok ikke lange tida før jeg fant en undersøkelse som talte i våre menns favør. En britisk undersøkelse som tok for seg folks evne til å tolke kroppsspråk konkluderte med at kvinnene var mennene overlegen. Det var særlig på å skille flørting fra hyggelig oppførsel mennnene sleit med. Jeg sier det igjen, skille flørting fra hyggelig oppførsel. Jeg mener at dette viser ganske klart å tydelig at det er ikke uten grunn vi mannfolk er forvirra, og ikke tør å invitere til date. Vi aner jo ikk eom de er hyggelige eller flørter. Og en del av oss, som da har dårlig sjølvtillit, dårlige erfaringer osv. vi henfaller jo til det tryggeste "de er nok bare hyggelig." Og da ser jo alle at detta er meningsløst. Vi vil jo aldri vite når vi skal be ut på Date. Og jenta kan jo prøve alt ho kan med all verdens hinting og flørting, men det hjelper jo ingen ting, vi tror jo, litt skuffa, at de bare er hyggelig. Eventuelt er alternativet å tolke alt som flørting, men da virker vi jo fort desperate og utvikler oss fort til Datinghorer. Konklusjonen så langt er altså at mannfolket ikke har kompetansen til å vite når de skal be med ut på date.
Men vi lar ikke saken ligge helt der. Fordi ei veninne av meg sa følgende "date er jo bare for å finne ut om man er på dealern." Det kan jo således tolkes dit at man gjør et forsø, gjennom daten, for å finne ut av det. Det kan også tolkes dit hen at invitasjonen er selve forsøket, men vi holder oss til den første løsningen nå. Da kan det jo virke som om dette et glimrende verktøy for å finne svar på mannens uvitenhetn. Som sagt over kan man risikere å bli ei datinghore, men i denne sammenhengen vil det ikke nødvendigvis være desperasjon, men rett og sletten en hjelp til å tolke kroppspråk. Så det virker jo bra. Men igjen støter man på det som var problemet i utgangspunktet. Er det vennskapelig hyggelighet eller flørting? For det at vi er på date gjør ikke det underet med oss at vi plutselig forstår kroppspråk. Dette mener jeg igjen er med på å drepe hele tanken om at dating er en smart ting. Men det finnes noen løsninger som kan tale jentenes sak. Og det er rett å slett at man tar i bruk et nytt språk. Det verbale. At man spør, er man på dealern, hva skjer? Men dette kan man gjøre uten date. Daten blir ikke da for mannen en måte å finne ut om den andre part mener at man er på dealern. Det blir heller en mulighet til å leke, å bli trygg på hverandre slik at slike spørsmål ikke blir like skumle. Men uansett vil spørsmålene være skummelt for mannen, siden han risikerer å ødelegge et vennskap.
Så hva blir konklusjonen. Date kan være en mulig god løsning for mannen å finne svar på sitt spørsmål "hyggelig eller flørting?" men i seg selv hjelper det ingen ting. Til slutt ender det opp med at mannen må stille spørsmålet eller at kvinnen tar det opp. Men den enkleste og kanskje beste løsningen hadde vært om det hadde blitt overlatt til kvinnen å ta intiativ. Og at det da er avtalt at naar ei kvinne tar initativ saa er det et tegn paa at ho ikke bare er hyggelig men ogsaa florter litt. Dette er naa vitenskapelig bevisst og derfor ikke noe aa diskutere.
Monday, April 7, 2008
Sunday, March 16, 2008
Gisles Hverdag
Johoo Folkens. DA beklager jeg at det har gått så langt sida sist, men det begynner vel vi å bli vant til nå. Dagens unnskyldning er jo da at jeg egentlig ikke har så stor utholdenhet. Jeg får en idè, leker meg litt me den, får en ny idè, leker meg litt med den. Får en ny idè, leker meg litt med den osv... Så men innimellom tittet man tilbake på de gamle ideene eller noen klager på at man ikke leker noe mer med dem også må man ta de opp å fikle litt med dem. Men klart, man leker ikke like mye med den nå. Så hva skjer? hvor er jeg? Hva driver jeg med for tida? Slike spørsmål skal vi nå prøve å svare på i det vi dykker ned i Gisles Hjerne, rett etter pausen.
Gisles Hverdagsblogg presenteres i samarbeid med: Blogger.com
Har du noen gang tenkt "oj, nå fikk jeg veldig lyst til å hjelpe noen med å bære alt de har i hendene." og erfart at det var svært så givende? Sitter du inne med en sterk lyst til å bli en skjerpa? Fortvil ikke. Gisles Skjerpaservice søker nå flere skjerpaer. Vi kan love deg mye frisk luft, fysisk aktivitet, et godt arbeidsmiljø, og mye morro.
Gisles Hverdagsblogg Presenteres i samarbeid med: Blogger.com
Så hva skjer i hjernen til Gisle. La oss ta en titt:
Rett etter juleferien gikk Gisle rett i gang med sin nye jobb som ungdomsarbeider. De to første ukene gikk med til å prate med ungdomsledere og nye konfirmanter. Deretter var det vel mye skole, jobbing, et 70-tallsparty, en hjemmealenefest, et bryllup, en tur til Egypten, Arabia og Det hellige Land, sofakjøp, og nå står han på terkselen til påskeferien. Det er det som umiddelbart slår han at har skjedd sida sist. Men dette er jo kun aktiviteter, det må da være andre ting som har skjedd og? Vel viss vi titter litt mer nøye etter så vil vi se at det er mange tråer som løper rundt omkring mellom alle disse aktivitetne, og noen tråder som er mer for seg sjølv. Hva er disse tråene? Det er opplevelser, erfaringer, praten og refleksjonen som har skjedd. La oss ta enn titt på noen av de.
Kjærligheten: Ved inngangen til det nye året avla Gisle to nyttårsforsett. Han skulle bli voksen å få seg dame. Vi tar dameforsøket først.
Når jeg avla dette forsettet hadde jeg ikke noen plan for hvordan det skulle skje. Vi hadde vel kanskje noen i kikkerten men hvordan vi så skulle nærme oss dette byttet var en annen sak. Jeg skulle nærme meg, det var alt jeg visste. Men heldigvis hadde jeg en kamerat som var litt i samme situasjon. Han hadde trøffe ei jente og hadde bestemt seg for å invitere ho ut på middag og da spurte han meg om råd. Jeg mente at hele opplegget hans var tull. MIddag fungerer ikke, det er utrolig sårbart; det var jo avhengig av at samtalen fløt, han solgte seg jo det joma; det var jo ikke tvil om intensjonenene hans. Nei, det var bedre å invitere ho ut på leking. Men han stod på å mente jo han skulle invitere på middag. Og denne tøffheten han viste her smitta litt over på meg, nå skulle jeg manne meg opp til å ta initativ. Og jeg prøvde, men jeg feiga ut. Og jeg prøvde men jeg feiga ut. Og jeg prøvde men jeg feiga ut. Etterhverdt fikk jeg ihvertfall tatt et lite initativ men jeg pakka det inn på min forsiktige, tvetydige, uskyldige, lekende måte. Så ja, det har ikke skjedd så mye der altså. Men etter påske nå, da skal vi manne oss opp. Jeg holder på sjøh. Så det er kjærligheten.
Voksen: Jeg har klart mål en i å bli voksen: Kose meg i et bryllup, til og med under middagsselskapet og alle talene. Det er ikke værst. Mål to kommer til å bli fullført til 17. mai antageligvis: Bunad. Men vi får se. Men klarer jeg den så har jeg klart den ene, og da er det ikke så vanskelig å skulle klare den andre. Ellers så er det ikke bare gøy å bli voksen. Alle de voksne tankene og refleksjonene gir en bare færre svar og mer usikkerhet. Også innser man at man aldri kommer til å bli voksen slik man trodde voksne var når man var yngre. Det er både godt å kjipern. Men dette her minner meg om en tur jeg hadde med Kim Gustav i frognerparken i går. Vi drev med litt etteretning for en film idè hvor jeg guida Kim gjennom frognerpakren. Og når man da er ferdig med tornerose sov i hundre år, Hans og Grete Skogen, Trealvene, og Ringenes Herre delen av livet kom vi til da voksendelen startet. Og der møtte man en mur. Man kunne forgjeves prøve å klatre den opp, eller man kunne gå inn i muren, en meter og ende i ei blindgate og risikere og bli sperra inne. Eller man kunne gå trappa opp, skritt for skritt, trinn for trinn. Noe å tenke på.
Mat: På turen til Midt-Østen gikk matforbruket betraktelig ned. Men jeg spiser fortsatt mat.
Søvn: Jeg sover, dog mindre en før. Har latt klokka vedvare å gå en time for fort, så da lurer jeg kroppen hver dag til å stå opp en time før den tror den gjør det. HAHA! Dumme kropp.
Skole: Det blir travelt nå. Har ligge litt på latsiden også kommer alt på en gang plutselig vettu. LA TTER LIG!
Da fikk jeg en liten stopp i skrivinga. Og det passer bra, for nå skal spise litt mat. Da kjører vi ei reklamepause.
Gisles Hverdagsblogg presenteres i samarbeid med: Blogger.com
Har du noen gang tenkt "oj, nå fikk jeg veldig lyst til å hjelpe noen med å bære alt de har i hendene." og erfart at det var svært så givende? Sitter du inne med en sterk lyst til å bli en skjerpa? Fortvil ikke. Gisles Skjerpaservice søker nå flere skjerpaer. Vi kan love deg mye frisk luft, fysisk aktivitet, et godt arbeidsmiljø, og mye morro.
Har du lyst til å bli med på Gisles aktiviteter? Er dette din stor drøm? Viss det er din store drøm så bør du prate med noen, men viss du vil være med så er det lettere enn du skulle tro. Meld deg inn i Gisles Aktivitetsgruppe på facebook. Den offisielle gruppa for å være med på Gisles Aktivitetsgruppe.
Gud er god.
Gisles Hverdagsblogg Presenteres i samarbeid med: Blogger.com
Gisles Hverdagsblogg presenteres i samarbeid med: Blogger.com
Har du noen gang tenkt "oj, nå fikk jeg veldig lyst til å hjelpe noen med å bære alt de har i hendene." og erfart at det var svært så givende? Sitter du inne med en sterk lyst til å bli en skjerpa? Fortvil ikke. Gisles Skjerpaservice søker nå flere skjerpaer. Vi kan love deg mye frisk luft, fysisk aktivitet, et godt arbeidsmiljø, og mye morro.
Gisles Hverdagsblogg Presenteres i samarbeid med: Blogger.com
Så hva skjer i hjernen til Gisle. La oss ta en titt:
Rett etter juleferien gikk Gisle rett i gang med sin nye jobb som ungdomsarbeider. De to første ukene gikk med til å prate med ungdomsledere og nye konfirmanter. Deretter var det vel mye skole, jobbing, et 70-tallsparty, en hjemmealenefest, et bryllup, en tur til Egypten, Arabia og Det hellige Land, sofakjøp, og nå står han på terkselen til påskeferien. Det er det som umiddelbart slår han at har skjedd sida sist. Men dette er jo kun aktiviteter, det må da være andre ting som har skjedd og? Vel viss vi titter litt mer nøye etter så vil vi se at det er mange tråer som løper rundt omkring mellom alle disse aktivitetne, og noen tråder som er mer for seg sjølv. Hva er disse tråene? Det er opplevelser, erfaringer, praten og refleksjonen som har skjedd. La oss ta enn titt på noen av de.
Kjærligheten: Ved inngangen til det nye året avla Gisle to nyttårsforsett. Han skulle bli voksen å få seg dame. Vi tar dameforsøket først.
Når jeg avla dette forsettet hadde jeg ikke noen plan for hvordan det skulle skje. Vi hadde vel kanskje noen i kikkerten men hvordan vi så skulle nærme oss dette byttet var en annen sak. Jeg skulle nærme meg, det var alt jeg visste. Men heldigvis hadde jeg en kamerat som var litt i samme situasjon. Han hadde trøffe ei jente og hadde bestemt seg for å invitere ho ut på middag og da spurte han meg om råd. Jeg mente at hele opplegget hans var tull. MIddag fungerer ikke, det er utrolig sårbart; det var jo avhengig av at samtalen fløt, han solgte seg jo det joma; det var jo ikke tvil om intensjonenene hans. Nei, det var bedre å invitere ho ut på leking. Men han stod på å mente jo han skulle invitere på middag. Og denne tøffheten han viste her smitta litt over på meg, nå skulle jeg manne meg opp til å ta initativ. Og jeg prøvde, men jeg feiga ut. Og jeg prøvde men jeg feiga ut. Og jeg prøvde men jeg feiga ut. Etterhverdt fikk jeg ihvertfall tatt et lite initativ men jeg pakka det inn på min forsiktige, tvetydige, uskyldige, lekende måte. Så ja, det har ikke skjedd så mye der altså. Men etter påske nå, da skal vi manne oss opp. Jeg holder på sjøh. Så det er kjærligheten.
Voksen: Jeg har klart mål en i å bli voksen: Kose meg i et bryllup, til og med under middagsselskapet og alle talene. Det er ikke værst. Mål to kommer til å bli fullført til 17. mai antageligvis: Bunad. Men vi får se. Men klarer jeg den så har jeg klart den ene, og da er det ikke så vanskelig å skulle klare den andre. Ellers så er det ikke bare gøy å bli voksen. Alle de voksne tankene og refleksjonene gir en bare færre svar og mer usikkerhet. Også innser man at man aldri kommer til å bli voksen slik man trodde voksne var når man var yngre. Det er både godt å kjipern. Men dette her minner meg om en tur jeg hadde med Kim Gustav i frognerparken i går. Vi drev med litt etteretning for en film idè hvor jeg guida Kim gjennom frognerpakren. Og når man da er ferdig med tornerose sov i hundre år, Hans og Grete Skogen, Trealvene, og Ringenes Herre delen av livet kom vi til da voksendelen startet. Og der møtte man en mur. Man kunne forgjeves prøve å klatre den opp, eller man kunne gå inn i muren, en meter og ende i ei blindgate og risikere og bli sperra inne. Eller man kunne gå trappa opp, skritt for skritt, trinn for trinn. Noe å tenke på.
Mat: På turen til Midt-Østen gikk matforbruket betraktelig ned. Men jeg spiser fortsatt mat.
Søvn: Jeg sover, dog mindre en før. Har latt klokka vedvare å gå en time for fort, så da lurer jeg kroppen hver dag til å stå opp en time før den tror den gjør det. HAHA! Dumme kropp.
Skole: Det blir travelt nå. Har ligge litt på latsiden også kommer alt på en gang plutselig vettu. LA TTER LIG!
Da fikk jeg en liten stopp i skrivinga. Og det passer bra, for nå skal spise litt mat. Da kjører vi ei reklamepause.
Gisles Hverdagsblogg presenteres i samarbeid med: Blogger.com
Har du noen gang tenkt "oj, nå fikk jeg veldig lyst til å hjelpe noen med å bære alt de har i hendene." og erfart at det var svært så givende? Sitter du inne med en sterk lyst til å bli en skjerpa? Fortvil ikke. Gisles Skjerpaservice søker nå flere skjerpaer. Vi kan love deg mye frisk luft, fysisk aktivitet, et godt arbeidsmiljø, og mye morro.
Har du lyst til å bli med på Gisles aktiviteter? Er dette din stor drøm? Viss det er din store drøm så bør du prate med noen, men viss du vil være med så er det lettere enn du skulle tro. Meld deg inn i Gisles Aktivitetsgruppe på facebook. Den offisielle gruppa for å være med på Gisles Aktivitetsgruppe.
Gud er god.
Gisles Hverdagsblogg Presenteres i samarbeid med: Blogger.com
Tuesday, December 11, 2007
Adventsgleder
Da sitter jeg en sen adventskveld i et mørkt loftsrom. Stillheten regjerer i huset. Den eneste lyden som kan høres er lyden av et tappende tastatur og det eneste tegnet på liv er et messengerikon som febrilskt prøver å få kontakt med meg nederst på skjermen. Nå er det juleferie folkens.
Jeg har hatt tilnærma juleferie i ei og ei halv uke nå. Det har vært behagelig og kos, og noen juleavslutninger her og der. Men nå er det onkli juleferie, nå gjenstår det kun å handle julegaver og å komme meg hjem. Rommet mitt er i ferd med å bli rotete igjen. Det ligger klementinskall over alt. Det skaper en god lukt.
Jeg savner snøen. Jeg kan komme i skikkelig julestemning på rommet mitt. Høre på julesanger, spise klementiner og pepperkaker, og åpne julekalender. Men når jeg kommer ut så er det ikke kaldt og det er ikke noe snø der. Men det er noen venner innimellom. Og det er bra.
Men nå skal jeg legge meg. Jeg har en del ting å gjøre før jeg drar hjem til jul, og jeg har ingen plan eller oversikt over det. Men en så lenge. God advent folkens.
Jeg har hatt tilnærma juleferie i ei og ei halv uke nå. Det har vært behagelig og kos, og noen juleavslutninger her og der. Men nå er det onkli juleferie, nå gjenstår det kun å handle julegaver og å komme meg hjem. Rommet mitt er i ferd med å bli rotete igjen. Det ligger klementinskall over alt. Det skaper en god lukt.
Jeg savner snøen. Jeg kan komme i skikkelig julestemning på rommet mitt. Høre på julesanger, spise klementiner og pepperkaker, og åpne julekalender. Men når jeg kommer ut så er det ikke kaldt og det er ikke noe snø der. Men det er noen venner innimellom. Og det er bra.
Men nå skal jeg legge meg. Jeg har en del ting å gjøre før jeg drar hjem til jul, og jeg har ingen plan eller oversikt over det. Men en så lenge. God advent folkens.
Wednesday, November 14, 2007
Expect a Miracle
Yes da, da har vi kommet til lørdagen i Gisles Bursdagshelg.
Og lørdagen slo jeg sammen med Sinsen menighets 50årsjubileum. Da var det opp i tretida å være med på å rydde til anlegg, eller stå å se på og leke med konfirmantan som noen vill kalle det. Så var det spise pølser og gryterett og drikke brus. Før kvelden kom. eller ettermiddagen først da. For da kom gode gamle Expect, eller 7daysandamiracle som de kaller seg nå. Og de skulle ha konsert på kvelden. Vi hjalp til med å bære litt saker før vi satte oss ned å venta mens vi spiste gryterett og drakk brus. Samt var på oppdagelsesferd i kanonhallen (stedet hvor vi var) også klatra vi i tidenes klatrestativ. Og etter verdt strømte det inn fantastiske 23 betalende konsertgjengere. Og konserten, hva kan man si om den?
Den var himla fantastisk. Her gikk dere virkelig glipp av noe. Expect kan virkelig å spille laiv. Og som om ikke det er nok så hadde de med seg en ny gitarist som var helt rå. Nei, dette var villt. Synd det folkens.
Og på Søndag var det G2 og klubb på kvelden med ungdommen i Nordberg. Noen av dem hadde kjøpt gave til meg. To skrapelodd hvor jeg vant 3x25kr. Helt utrolig. også bakte vi vaffler og poppa popcorn og hadde en flottflott kveld sammen. En super avslutning på en fantastisk bursdagshelg.
Og lørdagen slo jeg sammen med Sinsen menighets 50årsjubileum. Da var det opp i tretida å være med på å rydde til anlegg, eller stå å se på og leke med konfirmantan som noen vill kalle det. Så var det spise pølser og gryterett og drikke brus. Før kvelden kom. eller ettermiddagen først da. For da kom gode gamle Expect, eller 7daysandamiracle som de kaller seg nå. Og de skulle ha konsert på kvelden. Vi hjalp til med å bære litt saker før vi satte oss ned å venta mens vi spiste gryterett og drakk brus. Samt var på oppdagelsesferd i kanonhallen (stedet hvor vi var) også klatra vi i tidenes klatrestativ. Og etter verdt strømte det inn fantastiske 23 betalende konsertgjengere. Og konserten, hva kan man si om den?
Den var himla fantastisk. Her gikk dere virkelig glipp av noe. Expect kan virkelig å spille laiv. Og som om ikke det er nok så hadde de med seg en ny gitarist som var helt rå. Nei, dette var villt. Synd det folkens.
Og på Søndag var det G2 og klubb på kvelden med ungdommen i Nordberg. Noen av dem hadde kjøpt gave til meg. To skrapelodd hvor jeg vant 3x25kr. Helt utrolig. også bakte vi vaffler og poppa popcorn og hadde en flottflott kveld sammen. En super avslutning på en fantastisk bursdagshelg.
Tuesday, November 13, 2007
Hurra for meg som fylte mitt år!
Et løfte er et løfte og jeg løfter mine løft. Hvilket betyr...
Wohoo! Ei har blitt 23 år. Denna gutten blir stadig større og mer voksen. Folk sier at de legger så godt merke til det hele tida. Jeg har nesten fått bart vettu. tror det er fem stubber eller no.
Men ja, jeg har jo hatt bursdag da. 9. November. Det bestemte jeg meg for å feire med å slå på stortromma og kalle inn til et kjempekalas som gikk over ei hel helg.
Jeg startet på Torsdag med å invitere noen venner til bursdagsselskap med kaker, boller og vann. (glømte å kjøpe brus, er det mulig?!) Jeg hadde vel en 30 støkk på invitasjonslista mi, men bare seks stykker kom seg gjennom det vanskelige nåløye "å ha tid" samt "å gidde." Så vi som satt der var Jeg, Torstein, Aleksander, Brage, Elin, Sindre og Jorun. Tradisjon tro hadde jeg såklart sendt ut innbydelse dagen før selskapet og jeg begynte sånn smått å rydde på dagen. Og prioriteringa var vel litt sånn som så, av en eller anna grunn var det viktigere å rydde rommet enn å rydde stua. Men jeg rydda nå rommet. Også piska jeg eggedosis til bløtkaka for hånd. Og det må jeg si folkens, Ikke prøv på det! Jeg holdt på i 1,5t og da var den enda ikke helt ferdig men da gadd jeg bare ikke mer.
Neb hja, dagen gikk og etter vert bestemte jeg at festen skulle starte klokka sju. Når klokka var sju, hadde jeg akkurat kommet ut av dusjen. Bolledeigen var klar til å bakes ut (jeg hadde gjort den kjempetabba å helle (nesten) kokende mjølk i deigen (jeg vet hva du tenker. Alle vet jo at mjølka skal være lunken for å ikke drepe gjerdet. Men den var lunka på toppen, men der var det en smørlag som lå å fløt som var litt kaldere) men jeg retta på det vettu. Rask som jeg var i hodet fyllte jeg springen med kaldtvann og satt bollen oppi, og lot den avskjøle seg, før jeg blandet den mer ut og tok opp i mer gjær (ganske smart i grunn sjøh). Og støvsugeren stod midt i gangen fordi jeg skulle jo støvsuge kjøkkenet og stua, samt rydde opp på begge steder. For noen ville kanskje dette være et problem. Men ikke for meg, for jeg vet hvor koselig folk har det når det går sammen om å lage noe. Så jeg fikk med meg folket på det. Hipp Hurra! Og en anna ting med den kaka, bortsett fra at jeg brukte 1.5t på å piske den, så hadde jeg ikke noen rund kakeform, jeg hadde bare brødformer. Så jeg lagde to kakebrød (eller hva vi skal kalle det for) og det fungerte bra, det vart ei alldeles nydelig kake som Torstein bare elsket. Og Elin hadde bakt Brownies som var helt fantastiske. Den jenta kan å lage mat altså, det må bare sis.
Så etter at vi hadde spist oss gode og mette tok Gisle oss med på en liten overaskelse. De skulle få bli med inn i det aller helligste: Gisles rom. På rommet sitt hadde jeg lagd en liten utstilling hvor temaet var Gisle. Her kunne man se drikkeflaska hans, bla i TG, se på potet, hans første parfyme, boka "absolut iriterende," div visitkort/legitimasjon, MGP-brusen og mye mer spennende. Og i bakgrunnen kunne man høre sanger som Gisle har lagd også skulle det egentlig gå en lysbildefilm med bilder av Gisle, men det fungerte ikke. Etter at Gisle hadde gitt oss en guida tour gikk han å underholdt oss med fjellduken sin. Og alle var enig at den fjellduken var søren meg underholdende. Så bærte det tilbake til stua for mer lek og morro og løsprat. Og til slutt vart det så sent at folket måtte hjem selv om de ikke hadde lyst. For alle hadde det så kjekt at de skulle ønske at festen skulle fortsette i all evighet.
På fredag var jeg på Kino med brodern (Eiliv). Vi så tatt av kvinnen, en flott film.
Og gjett hvem som har fått seg novemberkalender? Det er meg det! Så nå skal jeg gå å ta meg en sjokoladebit.
(jada, vet jeg sa nytt innlegg hver dag, men det var kauk umulig å få åpna sida i går når jeg skulle poste det.)
Wohoo! Ei har blitt 23 år. Denna gutten blir stadig større og mer voksen. Folk sier at de legger så godt merke til det hele tida. Jeg har nesten fått bart vettu. tror det er fem stubber eller no.
Men ja, jeg har jo hatt bursdag da. 9. November. Det bestemte jeg meg for å feire med å slå på stortromma og kalle inn til et kjempekalas som gikk over ei hel helg.
Jeg startet på Torsdag med å invitere noen venner til bursdagsselskap med kaker, boller og vann. (glømte å kjøpe brus, er det mulig?!) Jeg hadde vel en 30 støkk på invitasjonslista mi, men bare seks stykker kom seg gjennom det vanskelige nåløye "å ha tid" samt "å gidde." Så vi som satt der var Jeg, Torstein, Aleksander, Brage, Elin, Sindre og Jorun. Tradisjon tro hadde jeg såklart sendt ut innbydelse dagen før selskapet og jeg begynte sånn smått å rydde på dagen. Og prioriteringa var vel litt sånn som så, av en eller anna grunn var det viktigere å rydde rommet enn å rydde stua. Men jeg rydda nå rommet. Også piska jeg eggedosis til bløtkaka for hånd. Og det må jeg si folkens, Ikke prøv på det! Jeg holdt på i 1,5t og da var den enda ikke helt ferdig men da gadd jeg bare ikke mer.
Neb hja, dagen gikk og etter vert bestemte jeg at festen skulle starte klokka sju. Når klokka var sju, hadde jeg akkurat kommet ut av dusjen. Bolledeigen var klar til å bakes ut (jeg hadde gjort den kjempetabba å helle (nesten) kokende mjølk i deigen (jeg vet hva du tenker. Alle vet jo at mjølka skal være lunken for å ikke drepe gjerdet. Men den var lunka på toppen, men der var det en smørlag som lå å fløt som var litt kaldere) men jeg retta på det vettu. Rask som jeg var i hodet fyllte jeg springen med kaldtvann og satt bollen oppi, og lot den avskjøle seg, før jeg blandet den mer ut og tok opp i mer gjær (ganske smart i grunn sjøh). Og støvsugeren stod midt i gangen fordi jeg skulle jo støvsuge kjøkkenet og stua, samt rydde opp på begge steder. For noen ville kanskje dette være et problem. Men ikke for meg, for jeg vet hvor koselig folk har det når det går sammen om å lage noe. Så jeg fikk med meg folket på det. Hipp Hurra! Og en anna ting med den kaka, bortsett fra at jeg brukte 1.5t på å piske den, så hadde jeg ikke noen rund kakeform, jeg hadde bare brødformer. Så jeg lagde to kakebrød (eller hva vi skal kalle det for) og det fungerte bra, det vart ei alldeles nydelig kake som Torstein bare elsket. Og Elin hadde bakt Brownies som var helt fantastiske. Den jenta kan å lage mat altså, det må bare sis.
Så etter at vi hadde spist oss gode og mette tok Gisle oss med på en liten overaskelse. De skulle få bli med inn i det aller helligste: Gisles rom. På rommet sitt hadde jeg lagd en liten utstilling hvor temaet var Gisle. Her kunne man se drikkeflaska hans, bla i TG, se på potet, hans første parfyme, boka "absolut iriterende," div visitkort/legitimasjon, MGP-brusen og mye mer spennende. Og i bakgrunnen kunne man høre sanger som Gisle har lagd også skulle det egentlig gå en lysbildefilm med bilder av Gisle, men det fungerte ikke. Etter at Gisle hadde gitt oss en guida tour gikk han å underholdt oss med fjellduken sin. Og alle var enig at den fjellduken var søren meg underholdende. Så bærte det tilbake til stua for mer lek og morro og løsprat. Og til slutt vart det så sent at folket måtte hjem selv om de ikke hadde lyst. For alle hadde det så kjekt at de skulle ønske at festen skulle fortsette i all evighet.
På fredag var jeg på Kino med brodern (Eiliv). Vi så tatt av kvinnen, en flott film.
Og gjett hvem som har fått seg novemberkalender? Det er meg det! Så nå skal jeg gå å ta meg en sjokoladebit.
(jada, vet jeg sa nytt innlegg hver dag, men det var kauk umulig å få åpna sida i går når jeg skulle poste det.)
Monday, November 12, 2007
Snø snø snø snø snø snø snø snø snø snø snø snø
*Host* *kremt* en gang i høst sa jeg at nå skulle oppdateringene komme på løpende bånn. Beklager folkens med kjeften min et større en hjernen.
Så det dere alle sikkert lurer på nå er "hva skjer?" "har du noe nytt å komme med?" og det har jeg. Så viss dere følger nøye med nå så skal jeg prøve å kjøre oppdatering tre dager på rad. Og i dag starter vi da med starten på november!
I'm dreaming of a white Christmas. I realy do. I realy do! Denne kjente og kjære låta satt innprenta i hodet mitt en tidlig morgen i november. Ute var det deilige minusgrader, og inne satt vi i klassa. Hele gjengen samla. Det var tid for kortprøve igjen, et enkelt lite hinder for å få 10 nye studiepoeng. Og nok en gang var jeg sikker på at jeg hadde stått. Og nå skulle jeg hjem på Juleferie og snø. Kunne det bli bedre? Ja, det kunne det. For jeg tok feil, det var bare starten av november og jeg skulle bare hjem for en helg, og jeg hadde bare så vitt starta på alle oppgavan som lå forran meg. Så litt nedbrutt gikk jeg hjem og pakket og gjorde meg klar for å dra hjem. Så skjekka jeg værmeldinga, og det var meldt snø, deilig snø hjemme. Denne nyheten brakte en oppriktig glede i min sjel.
Noen timer senere satt jeg på toget til Tynset, hørte på musikk og så film. Når jeg hadde byttet tog på hamar vart jeg litt skuffa for det lå bare et tynt mmlag med snø der. Så jeg var redd for at jeg skulle bli skikkelig skuffa når jeg kom hjem. Men så, når jeg kom til Alvdal og det vart gatelys ute så det var mulig å se noe, så så jeg at det lava ned. Dette måtte jo bli kembo. Unødig å si, denne gutten er ikke så dum, dette vart kembo! Det lava ned og det var rene julestemningen når jeg kom hjem. Og da kunne jeg ikke dy meg så jeg satt på litt julemusikk.
Grunnen til at jeg dro hjem var for å ha andakt på nattcafé så da fikk jeg med meg det og. Alltid like koselig. Vet ikke hvor mye som er verdt å si om det. Vi brukte et notestativ som antenne til tv'n.
Lørdag:
En rolig dag som ble brukt til å hjelpe pappa å rydde litt. Egentlig hadde jeg en drøm om å stikke på grønnfjell å gå på ski, men den ble droppa for litt deilig avslapping hjemme. Men jeg måtte leke meg litt i snøen. Så før middag fikk jeg spent på meg skia å tatt noen svinger i hagen:
Også når kvelden kom måtte jeg ut i hagen å lage meg snølykter og snømann. Seff måtte det jo blåse så mye at snølyktan vart blåst ut men koselig var det. Og til kvelds ble det Taco og Med hjarta på rette staden med mamma og pappa.
Søndag:
Avslapping og hjemreise. Samt Jacobsmesse som alltid er flotte saker. Toget var foresten fullt fra Hamar, så jeg gikk gjennom hele toget for å ende opp med noen fra parallelklassa på vidergående. kjekt.
Og med det sier jeg følg med i morra.
Så det dere alle sikkert lurer på nå er "hva skjer?" "har du noe nytt å komme med?" og det har jeg. Så viss dere følger nøye med nå så skal jeg prøve å kjøre oppdatering tre dager på rad. Og i dag starter vi da med starten på november!
I'm dreaming of a white Christmas. I realy do. I realy do! Denne kjente og kjære låta satt innprenta i hodet mitt en tidlig morgen i november. Ute var det deilige minusgrader, og inne satt vi i klassa. Hele gjengen samla. Det var tid for kortprøve igjen, et enkelt lite hinder for å få 10 nye studiepoeng. Og nok en gang var jeg sikker på at jeg hadde stått. Og nå skulle jeg hjem på Juleferie og snø. Kunne det bli bedre? Ja, det kunne det. For jeg tok feil, det var bare starten av november og jeg skulle bare hjem for en helg, og jeg hadde bare så vitt starta på alle oppgavan som lå forran meg. Så litt nedbrutt gikk jeg hjem og pakket og gjorde meg klar for å dra hjem. Så skjekka jeg værmeldinga, og det var meldt snø, deilig snø hjemme. Denne nyheten brakte en oppriktig glede i min sjel.
Noen timer senere satt jeg på toget til Tynset, hørte på musikk og så film. Når jeg hadde byttet tog på hamar vart jeg litt skuffa for det lå bare et tynt mmlag med snø der. Så jeg var redd for at jeg skulle bli skikkelig skuffa når jeg kom hjem. Men så, når jeg kom til Alvdal og det vart gatelys ute så det var mulig å se noe, så så jeg at det lava ned. Dette måtte jo bli kembo. Unødig å si, denne gutten er ikke så dum, dette vart kembo! Det lava ned og det var rene julestemningen når jeg kom hjem. Og da kunne jeg ikke dy meg så jeg satt på litt julemusikk.
Grunnen til at jeg dro hjem var for å ha andakt på nattcafé så da fikk jeg med meg det og. Alltid like koselig. Vet ikke hvor mye som er verdt å si om det. Vi brukte et notestativ som antenne til tv'n.
Lørdag:
En rolig dag som ble brukt til å hjelpe pappa å rydde litt. Egentlig hadde jeg en drøm om å stikke på grønnfjell å gå på ski, men den ble droppa for litt deilig avslapping hjemme. Men jeg måtte leke meg litt i snøen. Så før middag fikk jeg spent på meg skia å tatt noen svinger i hagen:
Også når kvelden kom måtte jeg ut i hagen å lage meg snølykter og snømann. Seff måtte det jo blåse så mye at snølyktan vart blåst ut men koselig var det. Og til kvelds ble det Taco og Med hjarta på rette staden med mamma og pappa.
Søndag:
Avslapping og hjemreise. Samt Jacobsmesse som alltid er flotte saker. Toget var foresten fullt fra Hamar, så jeg gikk gjennom hele toget for å ende opp med noen fra parallelklassa på vidergående. kjekt.
Og med det sier jeg følg med i morra.
Thursday, October 18, 2007
En ikke logisk forståelsesramme?
Her om dagen satt jeg og kverulerte over hvor vidt argumenter kunne sies å være det sterkeste og det som var mest riktig i en diskusjon. Jeg la ut det ene flott argumentet etter det andre, og følte så at nå viste jeg dem virkelig hvor svakt argumenter faktisk egentlig er, og at jeg nå skulle kjøre hele den argumentære sofistiske skola vi kaller vitenskapen ned i gjørma. Så plutselig slo det meg. Jeg argumenterte jo med argumenter for å vise hvor svake argumenter er. Det vart jo en selvmotsigelse.
Etter å ha fått dette slaget i magen begynte et bitterhet å vokse i meg. Jeg kunen ikke tape slik, jeg måtte reise egget. så jeg begynte å tenke "går det ann å vinne over argumenter og logisk tenkning uten å måtte ty til argumenter." Å påvise feil i en overdreven tro på logiske argumenter er jo ikke vanskelig. En annen ting er å vise dette på en ikke-logiskargumenterende måte.
Så jeg begynte å tenke, og etter verdt så fant jeg ut at viss det skulle gå så måtte jeg jo først lage en ikke-logisk forståelsesramme å gå utfra, hvor grunnforståelsene heller ikke var logisk fundert.
Men et problem oppstod fort, hvordan er en ikke-logisk forståelsesramme? Et grunnleggende prinnsipp i menneskets sinn er jo nettopp dets logiske sans. Men så kom jeg på et eksempel på hvor jeg kunne starte hen: den gode gamle polakkvitsen:
Hvor mange polakker skal til for å skru i ei lyspære?
Svar: To!
Fantastisk fantastisk. En knallgøy vits uten så mye logikk. Hadde jeg kilden til det jeg var på utkikk etter her? (når jeg sier jeg, så må det nevnes at det meste har kommet fram i en samtale med Brage Midtsund). Hadde jeg begynt å snuse på sporet som skulle lede til gullegget? Det er mulig, men jeg kom ikke så mye lengere. Så var det noen som dro fram kvarketeorier som sier at man ikke kan bestemme posisjonen og farten til et kvark samtidig, man måtte ta en om gangen. Kunne det vær noe å hente der og? Ikke vet jeg, men jeg prøvde meg i hvertfall på en aksiome (grunnleggende setning) for en ikke-logisk forståelsesramme.
1. Av en ting følger en annen
Den gikk nesten, aksiomen var ikke nødvendigvis logisk, men den første setningen var en logisk slutning. Brage mente at viss jeg putta inn et muligens så gikk det kanskje.
1. Av en ting følger muligens en annen.
Nå må jeg skyte inn at målet mitt med å lage en ikke-logisk forståelsesramme var å lage et alternativ til denne forståelsesrammen og ikke en antilogisk forståelsesramme. Men jeg begynner nesten å lure på om man må lage en antilogisk forståelsesramme først, før man kan starte å sette seg inn i en ikke-logisk forståelsesramme. Så det er muligens at det videre arbeidet nå gikk over i utarbeidelsen av en antilogisk forståelsesramme.
For nå begynte jeg å tenke over hva logikk egentlig var og jeg fant meg en definisjon. Logikk er å se sammenhenger og sette likhetstegn. Så viss man skal lage en ikkelogisk forståelsesramme så må jeg forandre noe der. Veien gikk enten mellom å definere det totalt uavhengig av definisjonen på logik, eller så kunne jeg forandre på den. Kunne jeg for eksempel bytte ut sammenheng? Jeg gikk å grublet på det her. Hva kunne jeg bytte ut sammenheng med. Så plutselig slo det meg! Det var ikke nødvendigvis sammenhenget jeg måtte bytte ut, det kunne likesågodt være likhetestegnet. Hva viss jeg byttet det ut med et spørsmåltegn? krokodilletegn? uendelighetstegn? eller kanskje andre ting? Her følte jeg at jeg var inne på noe, så jeg jobbet og tenkte, og grublet, og sakte men sikkert kom de grunnleggende aksiomene for en ikke-logisk forståelsesramme. MEn samtidig innså jeg at siden jeg er innenfor en logisk forståelsesramme, og ikke kjenner til noen annen forståelsesramme. Så må jeg kanskje bruke logiske uttrykk for å begynne å forstå denne ikke-logiske forståelsesrammen.
De muligens seks første muligens grunnleggende aksiomene:
1. av en ting kan muligens en annen ting følge, eller den samme tingen, evt ingen ting, eller alle sammen og noe annet, samtidig som muligens ingen av dem skjer, eller bare noen av dem. Det kan muligens også skje ingen ting og heller ingen andre ting, og muligens alt.
2. Hvorvidt den første tingen skjer/er er muligens avhengig av en tidligere eller påfølgende hendelse eller ting, eller ikke, eller begge deller og samtidig bare en av dem, mens det muligens er den andre som egentlig skjer uten at den skjer.
3. Hvorvidt noe muligens skjer, er muligens ikke tilfelle, eller det er mulig at det gjør det, uavhengig av om det muligens gjør det eller ikke.
4. Alt er muligens mulig og muligens umulig, eller muligens begge deler, eller ingen av dem, eller den ene mens den andre ikke ér samtidig som den andre faktisk er.
5. Det er mulig at det finnes flere eller færre, evt ingen aksiomer som har muligens grunnleggende betydning eller null betydning. Det er også muligens mulig at enten noen, alle, eller ingen av dem er så grunnleggende at de muigens har null betydning.
6. Alle disse aksiomene inntreffer muligens hele tiden, innimellom, aldri, eller alle tre (hele tiden, innimellom og aldri) samtidig. Det er også mulig at ingen av de skjer mens noen, alle, eller ingen av dem skjer. En annen mulighet er at muligens ingen av dem skjer muligens aldri når muligens enten noen, alle, alle men samtidig ingen, ingen men muligens samtidig tre eller muligens flere, muligens ingen, eller grupper på to og tre skjer.
Etter å ha fått dette slaget i magen begynte et bitterhet å vokse i meg. Jeg kunen ikke tape slik, jeg måtte reise egget. så jeg begynte å tenke "går det ann å vinne over argumenter og logisk tenkning uten å måtte ty til argumenter." Å påvise feil i en overdreven tro på logiske argumenter er jo ikke vanskelig. En annen ting er å vise dette på en ikke-logiskargumenterende måte.
Så jeg begynte å tenke, og etter verdt så fant jeg ut at viss det skulle gå så måtte jeg jo først lage en ikke-logisk forståelsesramme å gå utfra, hvor grunnforståelsene heller ikke var logisk fundert.
Men et problem oppstod fort, hvordan er en ikke-logisk forståelsesramme? Et grunnleggende prinnsipp i menneskets sinn er jo nettopp dets logiske sans. Men så kom jeg på et eksempel på hvor jeg kunne starte hen: den gode gamle polakkvitsen:
Hvor mange polakker skal til for å skru i ei lyspære?
Svar: To!
Fantastisk fantastisk. En knallgøy vits uten så mye logikk. Hadde jeg kilden til det jeg var på utkikk etter her? (når jeg sier jeg, så må det nevnes at det meste har kommet fram i en samtale med Brage Midtsund). Hadde jeg begynt å snuse på sporet som skulle lede til gullegget? Det er mulig, men jeg kom ikke så mye lengere. Så var det noen som dro fram kvarketeorier som sier at man ikke kan bestemme posisjonen og farten til et kvark samtidig, man måtte ta en om gangen. Kunne det vær noe å hente der og? Ikke vet jeg, men jeg prøvde meg i hvertfall på en aksiome (grunnleggende setning) for en ikke-logisk forståelsesramme.
1. Av en ting følger en annen
Den gikk nesten, aksiomen var ikke nødvendigvis logisk, men den første setningen var en logisk slutning. Brage mente at viss jeg putta inn et muligens så gikk det kanskje.
1. Av en ting følger muligens en annen.
Nå må jeg skyte inn at målet mitt med å lage en ikke-logisk forståelsesramme var å lage et alternativ til denne forståelsesrammen og ikke en antilogisk forståelsesramme. Men jeg begynner nesten å lure på om man må lage en antilogisk forståelsesramme først, før man kan starte å sette seg inn i en ikke-logisk forståelsesramme. Så det er muligens at det videre arbeidet nå gikk over i utarbeidelsen av en antilogisk forståelsesramme.
For nå begynte jeg å tenke over hva logikk egentlig var og jeg fant meg en definisjon. Logikk er å se sammenhenger og sette likhetstegn. Så viss man skal lage en ikkelogisk forståelsesramme så må jeg forandre noe der. Veien gikk enten mellom å definere det totalt uavhengig av definisjonen på logik, eller så kunne jeg forandre på den. Kunne jeg for eksempel bytte ut sammenheng? Jeg gikk å grublet på det her. Hva kunne jeg bytte ut sammenheng med. Så plutselig slo det meg! Det var ikke nødvendigvis sammenhenget jeg måtte bytte ut, det kunne likesågodt være likhetestegnet. Hva viss jeg byttet det ut med et spørsmåltegn? krokodilletegn? uendelighetstegn? eller kanskje andre ting? Her følte jeg at jeg var inne på noe, så jeg jobbet og tenkte, og grublet, og sakte men sikkert kom de grunnleggende aksiomene for en ikke-logisk forståelsesramme. MEn samtidig innså jeg at siden jeg er innenfor en logisk forståelsesramme, og ikke kjenner til noen annen forståelsesramme. Så må jeg kanskje bruke logiske uttrykk for å begynne å forstå denne ikke-logiske forståelsesrammen.
De muligens seks første muligens grunnleggende aksiomene:
1. av en ting kan muligens en annen ting følge, eller den samme tingen, evt ingen ting, eller alle sammen og noe annet, samtidig som muligens ingen av dem skjer, eller bare noen av dem. Det kan muligens også skje ingen ting og heller ingen andre ting, og muligens alt.
2. Hvorvidt den første tingen skjer/er er muligens avhengig av en tidligere eller påfølgende hendelse eller ting, eller ikke, eller begge deller og samtidig bare en av dem, mens det muligens er den andre som egentlig skjer uten at den skjer.
3. Hvorvidt noe muligens skjer, er muligens ikke tilfelle, eller det er mulig at det gjør det, uavhengig av om det muligens gjør det eller ikke.
4. Alt er muligens mulig og muligens umulig, eller muligens begge deler, eller ingen av dem, eller den ene mens den andre ikke ér samtidig som den andre faktisk er.
5. Det er mulig at det finnes flere eller færre, evt ingen aksiomer som har muligens grunnleggende betydning eller null betydning. Det er også muligens mulig at enten noen, alle, eller ingen av dem er så grunnleggende at de muigens har null betydning.
6. Alle disse aksiomene inntreffer muligens hele tiden, innimellom, aldri, eller alle tre (hele tiden, innimellom og aldri) samtidig. Det er også mulig at ingen av de skjer mens noen, alle, eller ingen av dem skjer. En annen mulighet er at muligens ingen av dem skjer muligens aldri når muligens enten noen, alle, alle men samtidig ingen, ingen men muligens samtidig tre eller muligens flere, muligens ingen, eller grupper på to og tre skjer.
Subscribe to:
Posts (Atom)
