Datingverdens urealistiske virkelighetsbilde

Sida jul, har vi hatt et hett tema i kantina på MF. Dating. I denne debatten har vi hatt to sider. Guttesida, og jentesida.

Guttesida kjemper ivrig for at hele dating opplegget er tull og tøys, og at lek og moro er mye bedre. I tillegg mener vi at kanskje jentan kan ta litt intiativ de og. Hvorfor skal vi ha alt ansvaret? Vi vet jo ikke når vi skal ta intiativ. Hvorfor er det vi som skal bli stående med skjegget i postkassa, og hvorfor risikere å ødellegge ett vennskap?

Jentesida kjemper ivrig for at dating er kjempeflott. At viss gutten virkelig vil så må han jo tørre å satse litt. At det ikke er så farlig, og at man risikerer jo ingen ting.

Så der har vi stått. Ansikt til ansikt i en heftig kamp. Men nå, i helga, eller en gang, tok jeg for meg å studere dette litt nøyere. Og det tok ikke lange tida før jeg fant en undersøkelse som talte i våre menns favør. En britisk undersøkelse som tok for seg folks evne til å tolke kroppsspråk konkluderte med at kvinnene var mennene overlegen. Det var særlig på å skille flørting fra hyggelig oppførsel mennnene sleit med. Jeg sier det igjen, skille flørting fra hyggelig oppførsel. Jeg mener at dette viser ganske klart å tydelig at det er ikke uten grunn vi mannfolk er forvirra, og ikke tør å invitere til date. Vi aner jo ikk eom de er hyggelige eller flørter. Og en del av oss, som da har dårlig sjølvtillit, dårlige erfaringer osv. vi henfaller jo til det tryggeste "de er nok bare hyggelig." Og da ser jo alle at detta er meningsløst. Vi vil jo aldri vite når vi skal be ut på Date. Og jenta kan jo prøve alt ho kan med all verdens hinting og flørting, men det hjelper jo ingen ting, vi tror jo, litt skuffa, at de bare er hyggelig. Eventuelt er alternativet å tolke alt som flørting, men da virker vi jo fort desperate og utvikler oss fort til Datinghorer. Konklusjonen så langt er altså at mannfolket ikke har kompetansen til å vite når de skal be med ut på date.

Men vi lar ikke saken ligge helt der. Fordi ei veninne av meg sa følgende "date er jo bare for å finne ut om man er på dealern." Det kan jo således tolkes dit at man gjør et forsø, gjennom daten, for å finne ut av det. Det kan også tolkes dit hen at invitasjonen er selve forsøket, men vi holder oss til den første løsningen nå. Da kan det jo virke som om dette et glimrende verktøy for å finne svar på mannens uvitenhetn. Som sagt over kan man risikere å bli ei datinghore, men i denne sammenhengen vil det ikke nødvendigvis være desperasjon, men rett og sletten en hjelp til å tolke kroppspråk. Så det virker jo bra. Men igjen støter man på det som var problemet i utgangspunktet. Er det vennskapelig hyggelighet eller flørting? For det at vi er på date gjør ikke det underet med oss at vi plutselig forstår kroppspråk. Dette mener jeg igjen er med på å drepe hele tanken om at dating er en smart ting. Men det finnes noen løsninger som kan tale jentenes sak. Og det er rett å slett at man tar i bruk et nytt språk. Det verbale. At man spør, er man på dealern, hva skjer? Men dette kan man gjøre uten date. Daten blir ikke da for mannen en måte å finne ut om den andre part mener at man er på dealern. Det blir heller en mulighet til å leke, å bli trygg på hverandre slik at slike spørsmål ikke blir like skumle. Men uansett vil spørsmålene være skummelt for mannen, siden han risikerer å ødelegge et vennskap.

Så hva blir konklusjonen. Date kan være en mulig god løsning for mannen å finne svar på sitt spørsmål "hyggelig eller flørting?" men i seg selv hjelper det ingen ting. Til slutt ender det opp med at mannen må stille spørsmålet eller at kvinnen tar det opp. Men den enkleste og kanskje beste løsningen hadde vært om det hadde blitt overlatt til kvinnen å ta intiativ. Og at det da er avtalt at naar ei kvinne tar initativ saa er det et tegn paa at ho ikke bare er hyggelig men ogsaa florter litt. Dette er naa vitenskapelig bevisst og derfor ikke noe aa diskutere.

Gisles Hverdag

Johoo Folkens. DA beklager jeg at det har gått så langt sida sist, men det begynner vel vi å bli vant til nå. Dagens unnskyldning er jo da at jeg egentlig ikke har så stor utholdenhet. Jeg får en idè, leker meg litt me den, får en ny idè, leker meg litt med den. Får en ny idè, leker meg litt med den osv... Så men innimellom tittet man tilbake på de gamle ideene eller noen klager på at man ikke leker noe mer med dem også må man ta de opp å fikle litt med dem. Men klart, man leker ikke like mye med den nå. Så hva skjer? hvor er jeg? Hva driver jeg med for tida? Slike spørsmål skal vi nå prøve å svare på i det vi dykker ned i Gisles Hjerne, rett etter pausen.

Gisles Hverdagsblogg presenteres i samarbeid med: Blogger.com

Har du noen gang tenkt "oj, nå fikk jeg veldig lyst til å hjelpe noen med å bære alt de har i hendene." og erfart at det var svært så givende? Sitter du inne med en sterk lyst til å bli en skjerpa? Fortvil ikke. Gisles Skjerpaservice søker nå flere skjerpaer. Vi kan love deg mye frisk luft, fysisk aktivitet, et godt arbeidsmiljø, og mye morro.

Gisles Hverdagsblogg Presenteres i samarbeid med: Blogger.com

Så hva skjer i hjernen til Gisle. La oss ta en titt:

Rett etter juleferien gikk Gisle rett i gang med sin nye jobb som ungdomsarbeider. De to første ukene gikk med til å prate med ungdomsledere og nye konfirmanter. Deretter var det vel mye skole, jobbing, et 70-tallsparty, en hjemmealenefest, et bryllup, en tur til Egypten, Arabia og Det hellige Land, sofakjøp, og nå står han på terkselen til påskeferien. Det er det som umiddelbart slår han at har skjedd sida sist. Men dette er jo kun aktiviteter, det må da være andre ting som har skjedd og? Vel viss vi titter litt mer nøye etter så vil vi se at det er mange tråer som løper rundt omkring mellom alle disse aktivitetne, og noen tråder som er mer for seg sjølv. Hva er disse tråene? Det er opplevelser, erfaringer, praten og refleksjonen som har skjedd. La oss ta enn titt på noen av de.

Kjærligheten: Ved inngangen til det nye året avla Gisle to nyttårsforsett. Han skulle bli voksen å få seg dame. Vi tar dameforsøket først.

Når jeg avla dette forsettet hadde jeg ikke noen plan for hvordan det skulle skje. Vi hadde vel kanskje noen i kikkerten men hvordan vi så skulle nærme oss dette byttet var en annen sak. Jeg skulle nærme meg, det var alt jeg visste. Men heldigvis hadde jeg en kamerat som var litt i samme situasjon. Han hadde trøffe ei jente og hadde bestemt seg for å invitere ho ut på middag og da spurte han meg om råd. Jeg mente at hele opplegget hans var tull. MIddag fungerer ikke, det er utrolig sårbart; det var jo avhengig av at samtalen fløt, han solgte seg jo det joma; det var jo ikke tvil om intensjonenene hans. Nei, det var bedre å invitere ho ut på leking. Men han stod på å mente jo han skulle invitere på middag. Og denne tøffheten han viste her smitta litt over på meg, nå skulle jeg manne meg opp til å ta initativ. Og jeg prøvde, men jeg feiga ut. Og jeg prøvde men jeg feiga ut. Og jeg prøvde men jeg feiga ut. Etterhverdt fikk jeg ihvertfall tatt et lite initativ men jeg pakka det inn på min forsiktige, tvetydige, uskyldige, lekende måte. Så ja, det har ikke skjedd så mye der altså. Men etter påske nå, da skal vi manne oss opp. Jeg holder på sjøh. Så det er kjærligheten.

Voksen: Jeg har klart mål en i å bli voksen: Kose meg i et bryllup, til og med under middagsselskapet og alle talene. Det er ikke værst. Mål to kommer til å bli fullført til 17. mai antageligvis: Bunad. Men vi får se. Men klarer jeg den så har jeg klart den ene, og da er det ikke så vanskelig å skulle klare den andre. Ellers så er det ikke bare gøy å bli voksen. Alle de voksne tankene og refleksjonene gir en bare færre svar og mer usikkerhet. Også innser man at man aldri kommer til å bli voksen slik man trodde voksne var når man var yngre. Det er både godt å kjipern. Men dette her minner meg om en tur jeg hadde med Kim Gustav i frognerparken i går. Vi drev med litt etteretning for en film idè hvor jeg guida Kim gjennom frognerpakren. Og når man da er ferdig med tornerose sov i hundre år, Hans og Grete Skogen, Trealvene, og Ringenes Herre delen av livet kom vi til da voksendelen startet. Og der møtte man en mur. Man kunne forgjeves prøve å klatre den opp, eller man kunne gå inn i muren, en meter og ende i ei blindgate og risikere og bli sperra inne. Eller man kunne gå trappa opp, skritt for skritt, trinn for trinn. Noe å tenke på.

Mat: På turen til Midt-Østen gikk matforbruket betraktelig ned. Men jeg spiser fortsatt mat.

Søvn: Jeg sover, dog mindre en før. Har latt klokka vedvare å gå en time for fort, så da lurer jeg kroppen hver dag til å stå opp en time før den tror den gjør det. HAHA! Dumme kropp.

Skole: Det blir travelt nå. Har ligge litt på latsiden også kommer alt på en gang plutselig vettu. LA TTER LIG!

Da fikk jeg en liten stopp i skrivinga. Og det passer bra, for nå skal spise litt mat. Da kjører vi ei reklamepause.

Gisles Hverdagsblogg presenteres i samarbeid med: Blogger.com

Har du noen gang tenkt "oj, nå fikk jeg veldig lyst til å hjelpe noen med å bære alt de har i hendene." og erfart at det var svært så givende? Sitter du inne med en sterk lyst til å bli en skjerpa? Fortvil ikke. Gisles Skjerpaservice søker nå flere skjerpaer. Vi kan love deg mye frisk luft, fysisk aktivitet, et godt arbeidsmiljø, og mye morro.

Har du lyst til å bli med på Gisles aktiviteter? Er dette din stor drøm? Viss det er din store drøm så bør du prate med noen, men viss du vil være med så er det lettere enn du skulle tro. Meld deg inn i Gisles Aktivitetsgruppe på facebook. Den offisielle gruppa for å være med på Gisles Aktivitetsgruppe.

Gud er god.

Gisles Hverdagsblogg Presenteres i samarbeid med: Blogger.com