Blod, svette og tårar.

Hipp hurra, mer sommer!

Jupp, jeg vokna i dag litt sendt og så ut. Der var det bare tunge, gråe, regnfulle skyer å se. Jeg følte derfor at det ikke var noe stress med å stå opp så jeg så npen episoder av futurama, Deretter var det på tide å kjøpe frokost og tror du søren meg ikke at når jeg var på veg hjem så begyte sola å stikke fram, og når frokosten var ferdig var det sommer igjen. Så hva velger man å gjøre på en sommerdag når man ikke har noe å gjøre? Vel en man som meg har alltid noe å gjøre, så saken var vel heller hva gadd jeg å gjøre, og hva lata jeg som at jeg ikke måtte gjøre. På den siste lista havna fort ting som å rydde rommet, lese, og vaske klær. Mens jeg ikke fant så mye på den andre lista. Til slutt gikk jeg nå for å se om jeg hadde fått noen kontoutskrifter til regnskapsføringa for Café Touché som ikke hadde kommet. Kirkeforvalteren sa at slik post ikke var så høyt prioritert så det kunne fort ta ei uke. Makan, som at det ikke er viktig for meg å bli ferdig med et regnskapet slik at jeg kan starte å ryde rommet mitt, og deretter begynne å lese. Skal ikke være lett her i verden. Men mitt besøk til kirka hadde et annet ærend og. Jeg skulle lodde ladern til maskina mi. Tenkte jeg skulle prøve å gjøre det selv denne gangen. Og lodding var ikke så vanskelig, det var heller ikke så lett, men jeg fikk det nå sånn halveis til etter verdt. Jeg var litt skeptisk til å prøve det så jeg nappa ut alle andre ledninger i rommet først og var klar til å nappe ut kontakten når jeg prøvde meg, men det gikk jo helt flotters. I 10 min så hadde ledningen røke igjen. Konklusjon: Det var en veldig dårlig lodding. Men jeg skal prøve meg igjen i morra så vi får se da. Jeg prøvde først å bare dytte ledningen på igjen, eller holde den intill loddet, men det slo litt gnister så jeg fant ut at det kanskje var like så greit å droppe det. Men dagen var ikke over med det, jeg hadde fortsatt noen timer med sol jeg måtte slå ihjel. Skal forresten ha fisk til middag i dag, i tomatsaus med masse krydder, det var godt første gangen jeg lagde det, selv om det må sies at bare var en tilfeldighet. Og grunnen til at jeg pælma oppi krydder var at jeg var sikker på at det smakte dårlig, og det var også Ingunn sikker på. SÅ når Eirin kom jeg når jeg lagde det så var jeg fortsatt overbevist om at det smakte dårlig så jeg sa at ejg hadde lagd middag til ho. Jeg var derfor gankse snurt når jeg oppdaga at jeg hadde lagd den beste fiskemiddagen jeg hadde lagd noen sinne. Kanskje ikke så stort det siden jeg bare hadde lagd det toppen fam ganger før, men poenget var i hvertfall at det var godt. Så nå sitter jeg å skriver på bloggen da, og det jeg skulle skrive om i dag var en planlagt impulstur jeg tok meg i helga.

En planlagt impulstur, er det mulig? sier du kanskje. Og ja det er mulig. Saken var den at jeg hadde tenkt å sykle til Karl Andreas som bor på gjøvik på fredagen. Men så hadde jeg glømt å sagt i fra til ham. Det kom jeg på på Torsdagen. Samme dag som jeg også kom på at jeg hadde ei oppgave å levere inn til redagen kl 14:00 og det kom jeg på i veg til et bursdagsselskap. Så da tenkte jeg at jeg kunne ta det neste helg i steden. Men så informerte søstra mi meg om at Karl dro på seiltur neste helg så da måtte jeg ta det denne helga her alikavel, viss jeg skulle dra. Så hva gjor jeg da? jo jeg venta til fredagsmorgenen før jeg spurte ham, og jeg fikk ikke svar før på ettermiddagen. Etter litt rask tenking fant vi derfor ut at jeg skulle stå opp tidlig på lørdagsmorgen å sykle til ham. Og det gjor jeg.

Jeg var instilt på at dette skulle bli en lett og koselig tur, 12 mil, det kan da ikke være så langt. Og det hadde det kanskje ikke vært heller, hadde det ikke vært for at det lå et ukristent fjell på vegen. MEn det kommer jeg tilbake til. De første to mila syntes jeg at gikk uvanlig tungt, og jeg brukte ett kvarter lengre enn antatt, og jeg tenkte at dette var ikke bra for resten av turen så jeg måtte stoppe å skjekke sykkeln. Da oppdaga jeg at bakbremsan mine var skeive, så den ene klossn tok så vidt inn på hjulet. Jeg hadde jo planlagt turen så godt at jeg ubevisst hadde lagt igjen umbrakonøkkelen. JEg stakk innom noen bensinstasjoner og prøvde å å litt hjelp der, men de hadde ikke verktøyet jeg trengte. MEn jeg har et ordtak som sier, man får ikke mer problemer enn de løsningan man ikke ser. Så jeg hekta enkelt å greit av bremsa og sykkla uten. (Ta det med ro helt trygt, jeg har ikke kræsja på snart et helt år.) Så kom jeg etterverdt til det ukristne fjellet. Og jeg trodde ikke at det var så ukristen så jeg starta friskt oppover fjellet og vart fort sliten. For sliten, så jeg hoppa av å trilla sykkeln etter at jeg hadde kommet et stykke opp i bakken. Der ble jeg gående med ei hyggelig dame som informerte meg om at det var vel kanskje bare en 7 km igjen til toppen og derfra var det nedoverbakke og flatt. Makan til demotiverende fjell. Og det hjalp ikke på at jeg hadde sykla 7,5 mil. Det var jo ikke noe poeng i å snu, og pause var det heller ikke så mye vits i, siden jeg tross alt skulle besøke karl og ville ha så mye tid som mulig med ham. Men jeg kom meg opp til slutt, og en positiv ting kan jeg nå si om bakken, jeg frøs ikke på tærne opp den bakken. Og på andre siden av det ukristne fjellet var det masse deilige kristne nedoverbakker. Faktisk ei hel mil med dem, Vrom vrom. Nede. Artig artig. OG når jeg kom ned var jeg egentlig ferdig med turen syntes jeg, eneste problemet var at jeg hadde 3,5 mil igjen. Så med en motivasjon som var på bånn, og ikke så mye krefter igjen tråkka jeg videre. Og Gjøvik er en flott by, men jeg skjønner hvorfor de er så glad i biler nedi der. Uansett hvor du skal i byen så er det jo oppverbakker. Og det er ikke gøy etter 12,5 mil på sykkeln. Og Karl bodde jo selvfølgelig på toppen. Nå kjente jeg at jeg var på nippe til å bli kvalm så jeg fant ut at det var best å trille sykkeln opp til Karl.

Blargh lei av å skrive. Jeg hadde det i hvertfall gøy hos Karl. En hel dag hvor vi gjor ingen ting, samtidig som vi gjor no. Vi reiste fra sted til sted hvor vi spiste og traff folk. Også hadde vi slipåver hos en kamerat av han Tormod. Mens Tormod var på jobb, grilla gjor vi og. Arti artig, U heldigvis vart det skikkelig drittvær på søndagen regn, lavt skydekke og snø oppe på det ukristne fjellet, så de klarte til slutt å overtfale meg til å ikke sykle hjem, men heller ta toget. Ladaridaridarida