Ahh... Such ein wunderbar melodie

Yes da. Hvilken vakker melodi. Dere lurer kanskje på hvilken melodi jeg snakker om, denne herlige melodien som fyller sinnet med glede. Melodien jeg snakker om er livets melodi. For akkurat nå er livet helt kanon. Det er mye som har skjedd siden sist og så godt som alt som har skjedd har vært blodbra. For dere som ikke gidder å lese detaljene har jeg laget en oppsumering i bånnen av artikelen.

Okei okei. Hukomelsen og datoer ha alltid vært litt rotete, men dette er nå sånn jeg tro det har skjedd.

På fredag var det opp på Tron Ungdomssenter og gå i gang med Tronleir 2. Noe som skulle være en villmarksleir. I motsetning til Tronleir1 så er Tronleir2 ganske fritt. Her har vi med 5-7. klassinger å gjøre og tanken er at det ikke skal være så mye fast opplegg og siden vi skal være mye ute på tur så må vi se ann været. Så jeg og Kjetil (bestyrer på Tron og hovedleder) hadde laget en kort liten planlegging. Som i hovedsak bestod av mat og hva vi kunne gjøre. Så på fredag var det mye leker og bli kjent med hverandre, jeg fikk det ærefulle oppdraget og lede det, og jeg tror da det gikk greit. Så på lørdagen så det grått og kjedelig ut, planen var egentlig å dra på flåtetur men vi skjønte fort at det ikke gikk. Så under frokosten pratet jeg og kjetil om hva vi kunne gjøre og vi fant ut at vi skulle opp i Tron(fjell) og ake ned ei snørenne der. Må jo også nevnes at jeg for å få ungan til å holde kjeft å legge seg på fredagskvelden begynte å fortelle kamelvitsen, som jeg dro på konfirmantleir, den gang endte med at konfirmantan sovna og ville høre en til. Denne gangen endte det med at jeg sovna. Men dagen etterpå var ungan interesert i å høre forsettelsen så jeg satte i gang med å fortelle vider. Men i hvertfall så begynte vi å gå oppover mot tron da. ungan fikk beskjed om å pakke med seg varme klær og ta med seg regntøy. Det var vel egentlig en fin gang i folket helt til vi kom opp til brannvolltjønna og skulle krysse myra. Kjetil hadde jo såklart på seg fjellsko og traska rett over, ungan hadde såklart joggesko og noen av dem traska rett over, mens noen av dem måtte jeg drive å bære over. Så nå vart ungan våte, samtidig forsvant stien, og ungan vart ekstra våte. Nå begynte ungan å surmule litt. Når vi hadde stått på Tron så hadde de vært så klar for å ake nedover fjellsida og det skulle bli kjempegøy, nå begynte de å organisere et mytteri, og ville gå hjem. Men Kjetil er en smart mann så han klarte å få lurt alle sammen med seg videre oppover. I hvertfall så godt som alle. Tre stykker fant ut at de ville sette seg ned i lyngen og vente der. Jeg prøvde å forklare dem at viss dem satt seg ned så kom de bare til å bli kalde, men jeg fikk et godt svar tilbake. "Jeg blir aldri kald jeg, du skjønner det at jeg fryser ikke." Jeg godtok det svaret og fortsatte videre. Et par hundre meter oppi tok jeg igjen Kjetil og ungan og vi tok oss en lunsj, og etterhverdt kom de tre ungan oppover. Da var de kalde. Nå stod vi da kunn et parhundre meter unna snørenna men nå hadde mytteriet virkelig fått organisert seg, og det var ikke snakk om å skulle ake, nå skulle vi hjem. Så vi snudde, og ungan løp avgårde, jeg måtte bare skynde meg å sette etter dem og prøve å ta dem igjen, men så kom vi ned til en skog (uten sti) så da måtte jeg samle de som var bak meg i hvertfall så alle kom seg igjennom. Så når jeg kom ut og kryssa myra var det ei som hadde litt vondt i foten, så da var det å prate litt med ho å se til at alle bak meg var igjennom i hvertfall. Så bærte det videre avgårde, jeg traska avgårde i et godt tempo, men jeg regna med at de lå en del minutter foran meg,så jeg hadde vel egentlig ikke noe håp om å ta dem igjen. Men når jeg kom ned til tron igjen så var jeg førstemann. Dette skjønte jeg pent lite av, og etter å ha tatt en runde begynte folk å komme ned igjen. Men ikke de som lå froan meg. Så etter ei stund kom de som lå foran meg, gåendes sammen med Kjetil. De hadde så klart klart å gått feil fra myra og surra rundt der og måtte til slutt snu og gå tilbake igjen. Så husker jeg ikke hva som skjedde den kvelden, men dagen etterpå var det dårlig vær igjen så da vart det fotball og lek og morro på Tron. Så på Mandag var det tid for flåtetur. Det er noe av det mest geniale som finns. Da har vi ei lita flåte som vi setter ut på Auma, så hopper vi om bord, med mat, gitar, og badetøy, og lar båten følle strømmen. Og da vi våkner opp ser vi en øy er det en del av drømmen. dramtamtamtam. Flåtetur flåtetur... neida, men det skjer ikke så mye anna enn det. Det er enn av de flotte tinga her i livet hvor du gjør noe uten å gjøre noe, og du ikke kan gjøre noe anna enn å slappe av. så det var kos. Og etter flåteturen var leiren over. Men vi lederne er jo så sosiale av oss at vi vart igjen utover kvelden og pratet, spiste mat, evaluerte og spillte Junior Buzz. Så i elleve-tolv tida på kvelden kom jeg hjem. Da skulle jeg pakke sakene mine og dra ut på sykkeltur, den samme kvelden altså. Fordi jeg skulle sykle til Therese (eks-kjæresten min). Ho bor på Jæren og jeg hadde tre dager på meg. På grunn av det tidssjemaet måtte jeg jukse litt å ta tog fra hamar til Bø. men nå var planen for kvelden å få startet på turen slik at jeg ikke hadde mulighet til å feige ut dagen etterpå. Så jeg fikk mamma til å kjøre meg opp på tylldalskjølen også skulle jeg sykle noen mil avgårde. Dette var også for at det ikke skulle bli så langt dagen derpå.

Når jeg kom hjem hadde jo mamma og pappa vært så gode foreldre at de hadde kjøpt fire sykkelbagger til meg og lit diverse reppesaker. takk og lov for det. Så etter en tre timer tid hadde jeg pakket ned sakene mine og var klar til å dra. kl halv tre begynte jeg å sykle fra Tronsjøen. Dette var utrolig flott og deilig. Herlig sommernatt tempratur, god fart nedover tylldalen, harer i vegen, og den deilige nattsyklingfølelsen. Så etter å ha sykla en tremil nedover, og litt inni rendalen fant jeg en fin liten plass å sove på. Her la jeg meg til å sovna i fire tida.

Akkurat nå gidder jeg ikke å skrive et langt utlegg om hva jeg har gjort så du får kose deg med oppsumeringa så lenge.

Siden fjellturen med Eirin har jeg vært på leir, rett etter leiren (hjem og pakke kl halv tolv og ut på tur kl halv tre på natta) stakk jeg ut på en sykkeltur til Jæren og Therese (eks-kjæresten min) pga av dårlig tid måtte jeg jukse og ta toget fra hamar til Bø (48 mil). Turen brukte jeg tre døgn på og det var kembogøy. Jeg trodde ikke at det skulle gå så lett og jeg trodde ikke det skulle være så slitsomt. Så var jeg hos Therese ei helg, var inne å så litt på beachvolleyball i stavanger med aleks, og shoppa med Therese. også surra vi rundt på Jæren, tok en onkli prat og forlot hverandre som gode venner. Så bærte det videre til skjærgårds (kristen musik og misjonsfestival). Jeg skulle egentlig sykle dit men et ødelagt hjul gjor at jeg måtte ta toget, også skulle jeg egentlig innom Jorun (ei vennine fra Øytun folkehøyskole) men ho var ikke hjemme, så det bærte rett til skjærgårds, og masse regn. Men jeg sov tørt siden jeg bodde på et bakketopp og en liten topp på bakketoppen under en presening. Her kjente jeg ikek så mange andre enn MF folket, så jeg ble hengende på standen dems. Utrolig deilig å være på skjærgårds igjen. Satt på med Eirin til Oslo og dassa ihjel to dager der mens jeg venta på at mamma og pappa skulle komme å hente meg. Så når jeg kom hjem var det rett i gang med å spille beachvolley. Ellers har dagene gått med til å spille Amiga 500 på storskjerm, klippe gras, henge med venner, poke folk, spise mat og storkose meg. Livet er herlig.