Gisles hverdagsblogg

Datingverdens urealistiske virkelighetsbilde

2008-04-07T01:22:00.000-07:00

Sida jul, har vi hatt et hett tema i kantina på MF. Dating. I denne debatten har vi hatt to sider. Guttesida, og jentesida.

Guttesida kjemper ivrig for at hele dating opplegget er tull og tøys, og at lek og moro er mye bedre. I tillegg mener vi at kanskje jentan kan ta litt intiativ de og. Hvorfor skal vi ha alt ansvaret? Vi vet jo ikke når vi skal ta intiativ. Hvorfor er det vi som skal bli stående med skjegget i postkassa, og hvorfor risikere å ødellegge ett vennskap?

Jentesida kjemper ivrig for at dating er kjempeflott. At viss gutten virkelig vil så må han jo tørre å satse litt. At det ikke er så farlig, og at man risikerer jo ingen ting.

Så der har vi stått. Ansikt til ansikt i en heftig kamp. Men nå, i helga, eller en gang, tok jeg for meg å studere dette litt nøyere. Og det tok ikke lange tida før jeg fant en undersøkelse som talte i våre menns favør. En britisk undersøkelse som tok for seg folks evne til å tolke kroppsspråk konkluderte med at kvinnene var mennene overlegen. Det var særlig på å skille flørting fra hyggelig oppførsel mennnene sleit med. Jeg sier det igjen, skille flørting fra hyggelig oppførsel. Jeg mener at dette viser ganske klart å tydelig at det er ikke uten grunn vi mannfolk er forvirra, og ikke tør å invitere til date. Vi aner jo ikk eom de er hyggelige eller flørter. Og en del av oss, som da har dårlig sjølvtillit, dårlige erfaringer osv. vi henfaller jo til det tryggeste "de er nok bare hyggelig." Og da ser jo alle at detta er meningsløst. Vi vil jo aldri vite når vi skal be ut på Date. Og jenta kan jo prøve alt ho kan med all verdens hinting og flørting, men det hjelper jo ingen ting, vi tror jo, litt skuffa, at de bare er hyggelig. Eventuelt er alternativet å tolke alt som flørting, men da virker vi jo fort desperate og utvikler oss fort til Datinghorer. Konklusjonen så langt er altså at mannfolket ikke har kompetansen til å vite når de skal be med ut på date.

Men vi lar ikke saken ligge helt der. Fordi ei veninne av meg sa følgende "date er jo bare for å finne ut om man er på dealern." Det kan jo således tolkes dit at man gjør et forsø, gjennom daten, for å finne ut av det. Det kan også tolkes dit hen at invitasjonen er selve forsøket, men vi holder oss til den første løsningen nå. Da kan det jo virke som om dette et glimrende verktøy for å finne svar på mannens uvitenhetn. Som sagt over kan man risikere å bli ei datinghore, men i denne sammenhengen vil det ikke nødvendigvis være desperasjon, men rett og sletten en hjelp til å tolke kroppspråk. Så det virker jo bra. Men igjen støter man på det som var problemet i utgangspunktet. Er det vennskapelig hyggelighet eller flørting? For det at vi er på date gjør ikke det underet med oss at vi plutselig forstår kroppspråk. Dette mener jeg igjen er med på å drepe hele tanken om at dating er en smart ting. Men det finnes noen løsninger som kan tale jentenes sak. Og det er rett å slett at man tar i bruk et nytt språk. Det verbale. At man spør, er man på dealern, hva skjer? Men dette kan man gjøre uten date. Daten blir ikke da for mannen en måte å finne ut om den andre part mener at man er på dealern. Det blir heller en mulighet til å leke, å bli trygg på hverandre slik at slike spørsmål ikke blir like skumle. Men uansett vil spørsmålene være skummelt for mannen, siden han risikerer å ødelegge et vennskap.

Så hva blir konklusjonen. Date kan være en mulig god løsning for mannen å finne svar på sitt spørsmål "hyggelig eller flørting?" men i seg selv hjelper det ingen ting. Til slutt ender det opp med at mannen må stille spørsmålet eller at kvinnen tar det opp. Men den enkleste og kanskje beste løsningen hadde vært om det hadde blitt overlatt til kvinnen å ta intiativ. Og at det da er avtalt at naar ei kvinne tar initativ saa er det et tegn paa at ho ikke bare er hyggelig men ogsaa florter litt. Dette er naa vitenskapelig bevisst og derfor ikke noe aa diskutere.

Gisles Hverdag

2008-03-16T10:44:00.000-07:00

Johoo Folkens. DA beklager jeg at det har gått så langt sida sist, men det begynner vel vi å bli vant til nå. Dagens unnskyldning er jo da at jeg egentlig ikke har så stor utholdenhet. Jeg får en idè, leker meg litt me den, får en ny idè, leker meg litt med den. Får en ny idè, leker meg litt med den osv... Så men innimellom tittet man tilbake på de gamle ideene eller noen klager på at man ikke leker noe mer med dem også må man ta de opp å fikle litt med dem. Men klart, man leker ikke like mye med den nå. Så hva skjer? hvor er jeg? Hva driver jeg med for tida? Slike spørsmål skal vi nå prøve å svare på i det vi dykker ned i Gisles Hjerne, rett etter pausen.

Gisles Hverdagsblogg presenteres i samarbeid med: Blogger.com

Har du noen gang tenkt "oj, nå fikk jeg veldig lyst til å hjelpe noen med å bære alt de har i hendene." og erfart at det var svært så givende? Sitter du inne med en sterk lyst til å bli en skjerpa? Fortvil ikke. Gisles Skjerpaservice søker nå flere skjerpaer. Vi kan love deg mye frisk luft, fysisk aktivitet, et godt arbeidsmiljø, og mye morro.

Gisles Hverdagsblogg Presenteres i samarbeid med: Blogger.com

Så hva skjer i hjernen til Gisle. La oss ta en titt:

Rett etter juleferien gikk Gisle rett i gang med sin nye jobb som ungdomsarbeider. De to første ukene gikk med til å prate med ungdomsledere og nye konfirmanter. Deretter var det vel mye skole, jobbing, et 70-tallsparty, en hjemmealenefest, et bryllup, en tur til Egypten, Arabia og Det hellige Land, sofakjøp, og nå står han på terkselen til påskeferien. Det er det som umiddelbart slår han at har skjedd sida sist. Men dette er jo kun aktiviteter, det må da være andre ting som har skjedd og? Vel viss vi titter litt mer nøye etter så vil vi se at det er mange tråer som løper rundt omkring mellom alle disse aktivitetne, og noen tråder som er mer for seg sjølv. Hva er disse tråene? Det er opplevelser, erfaringer, praten og refleksjonen som har skjedd. La oss ta enn titt på noen av de.

Kjærligheten: Ved inngangen til det nye året avla Gisle to nyttårsforsett. Han skulle bli voksen å få seg dame. Vi tar dameforsøket først.

Når jeg avla dette forsettet hadde jeg ikke noen plan for hvordan det skulle skje. Vi hadde vel kanskje noen i kikkerten men hvordan vi så skulle nærme oss dette byttet var en annen sak. Jeg skulle nærme meg, det var alt jeg visste. Men heldigvis hadde jeg en kamerat som var litt i samme situasjon. Han hadde trøffe ei jente og hadde bestemt seg for å invitere ho ut på middag og da spurte han meg om råd. Jeg mente at hele opplegget hans var tull. MIddag fungerer ikke, det er utrolig sårbart; det var jo avhengig av at samtalen fløt, han solgte seg jo det joma; det var jo ikke tvil om intensjonenene hans. Nei, det var bedre å invitere ho ut på leking. Men han stod på å mente jo han skulle invitere på middag. Og denne tøffheten han viste her smitta litt over på meg, nå skulle jeg manne meg opp til å ta initativ. Og jeg prøvde, men jeg feiga ut. Og jeg prøvde men jeg feiga ut. Og jeg prøvde men jeg feiga ut. Etterhverdt fikk jeg ihvertfall tatt et lite initativ men jeg pakka det inn på min forsiktige, tvetydige, uskyldige, lekende måte. Så ja, det har ikke skjedd så mye der altså. Men etter påske nå, da skal vi manne oss opp. Jeg holder på sjøh. Så det er kjærligheten.

Voksen: Jeg har klart mål en i å bli voksen: Kose meg i et bryllup, til og med under middagsselskapet og alle talene. Det er ikke værst. Mål to kommer til å bli fullført til 17. mai antageligvis: Bunad. Men vi får se. Men klarer jeg den så har jeg klart den ene, og da er det ikke så vanskelig å skulle klare den andre. Ellers så er det ikke bare gøy å bli voksen. Alle de voksne tankene og refleksjonene gir en bare færre svar og mer usikkerhet. Også innser man at man aldri kommer til å bli voksen slik man trodde voksne var når man var yngre. Det er både godt å kjipern. Men dette her minner meg om en tur jeg hadde med Kim Gustav i frognerparken i går. Vi drev med litt etteretning for en film idè hvor jeg guida Kim gjennom frognerpakren. Og når man da er ferdig med tornerose sov i hundre år, Hans og Grete Skogen, Trealvene, og Ringenes Herre delen av livet kom vi til da voksendelen startet. Og der møtte man en mur. Man kunne forgjeves prøve å klatre den opp, eller man kunne gå inn i muren, en meter og ende i ei blindgate og risikere og bli sperra inne. Eller man kunne gå trappa opp, skritt for skritt, trinn for trinn. Noe å tenke på.

Mat: På turen til Midt-Østen gikk matforbruket betraktelig ned. Men jeg spiser fortsatt mat.

Søvn: Jeg sover, dog mindre en før. Har latt klokka vedvare å gå en time for fort, så da lurer jeg kroppen hver dag til å stå opp en time før den tror den gjør det. HAHA! Dumme kropp.

Skole: Det blir travelt nå. Har ligge litt på latsiden også kommer alt på en gang plutselig vettu. LA TTER LIG!

Da fikk jeg en liten stopp i skrivinga. Og det passer bra, for nå skal spise litt mat. Da kjører vi ei reklamepause.

Gisles Hverdagsblogg presenteres i samarbeid med: Blogger.com

Har du noen gang tenkt "oj, nå fikk jeg veldig lyst til å hjelpe noen med å bære alt de har i hendene." og erfart at det var svært så givende? Sitter du inne med en sterk lyst til å bli en skjerpa? Fortvil ikke. Gisles Skjerpaservice søker nå flere skjerpaer. Vi kan love deg mye frisk luft, fysisk aktivitet, et godt arbeidsmiljø, og mye morro.

Har du lyst til å bli med på Gisles aktiviteter? Er dette din stor drøm? Viss det er din store drøm så bør du prate med noen, men viss du vil være med så er det lettere enn du skulle tro. Meld deg inn i Gisles Aktivitetsgruppe på facebook. Den offisielle gruppa for å være med på Gisles Aktivitetsgruppe.

Gud er god.

Gisles Hverdagsblogg Presenteres i samarbeid med: Blogger.com

Adventsgleder

2007-12-11T15:20:00.000-08:00

Da sitter jeg en sen adventskveld i et mørkt loftsrom. Stillheten regjerer i huset. Den eneste lyden som kan høres er lyden av et tappende tastatur og det eneste tegnet på liv er et messengerikon som febrilskt prøver å få kontakt med meg nederst på skjermen. Nå er det juleferie folkens.

Jeg har hatt tilnærma juleferie i ei og ei halv uke nå. Det har vært behagelig og kos, og noen juleavslutninger her og der. Men nå er det onkli juleferie, nå gjenstår det kun å handle julegaver og å komme meg hjem. Rommet mitt er i ferd med å bli rotete igjen. Det ligger klementinskall over alt. Det skaper en god lukt.

Jeg savner snøen. Jeg kan komme i skikkelig julestemning på rommet mitt. Høre på julesanger, spise klementiner og pepperkaker, og åpne julekalender. Men når jeg kommer ut så er det ikke kaldt og det er ikke noe snø der. Men det er noen venner innimellom. Og det er bra.

Men nå skal jeg legge meg. Jeg har en del ting å gjøre før jeg drar hjem til jul, og jeg har ingen plan eller oversikt over det. Men en så lenge. God advent folkens.

Expect a Miracle

2007-11-14T14:03:00.000-08:00

Yes da, da har vi kommet til lørdagen i Gisles Bursdagshelg.

Og lørdagen slo jeg sammen med Sinsen menighets 50årsjubileum. Da var det opp i tretida å være med på å rydde til anlegg, eller stå å se på og leke med konfirmantan som noen vill kalle det. Så var det spise pølser og gryterett og drikke brus. Før kvelden kom. eller ettermiddagen først da. For da kom gode gamle Expect, eller 7daysandamiracle som de kaller seg nå. Og de skulle ha konsert på kvelden. Vi hjalp til med å bære litt saker før vi satte oss ned å venta mens vi spiste gryterett og drakk brus. Samt var på oppdagelsesferd i kanonhallen (stedet hvor vi var) også klatra vi i tidenes klatrestativ. Og etter verdt strømte det inn fantastiske 23 betalende konsertgjengere. Og konserten, hva kan man si om den?

Den var himla fantastisk. Her gikk dere virkelig glipp av noe. Expect kan virkelig å spille laiv. Og som om ikke det er nok så hadde de med seg en ny gitarist som var helt rå. Nei, dette var villt. Synd det folkens.

Og på Søndag var det G2 og klubb på kvelden med ungdommen i Nordberg. Noen av dem hadde kjøpt gave til meg. To skrapelodd hvor jeg vant 3x25kr. Helt utrolig. også bakte vi vaffler og poppa popcorn og hadde en flottflott kveld sammen. En super avslutning på en fantastisk bursdagshelg.

Hurra for meg som fylte mitt år!

2007-11-13T13:55:00.000-08:00

Et løfte er et løfte og jeg løfter mine løft. Hvilket betyr...

Wohoo! Ei har blitt 23 år. Denna gutten blir stadig større og mer voksen. Folk sier at de legger så godt merke til det hele tida. Jeg har nesten fått bart vettu. tror det er fem stubber eller no.

Men ja, jeg har jo hatt bursdag da. 9. November. Det bestemte jeg meg for å feire med å slå på stortromma og kalle inn til et kjempekalas som gikk over ei hel helg.

Jeg startet på Torsdag med å invitere noen venner til bursdagsselskap med kaker, boller og vann. (glømte å kjøpe brus, er det mulig?!) Jeg hadde vel en 30 støkk på invitasjonslista mi, men bare seks stykker kom seg gjennom det vanskelige nåløye "å ha tid" samt "å gidde." Så vi som satt der var Jeg, Torstein, Aleksander, Brage, Elin, Sindre og Jorun. Tradisjon tro hadde jeg såklart sendt ut innbydelse dagen før selskapet og jeg begynte sånn smått å rydde på dagen. Og prioriteringa var vel litt sånn som så, av en eller anna grunn var det viktigere å rydde rommet enn å rydde stua. Men jeg rydda nå rommet. Også piska jeg eggedosis til bløtkaka for hånd. Og det må jeg si folkens, Ikke prøv på det! Jeg holdt på i 1,5t og da var den enda ikke helt ferdig men da gadd jeg bare ikke mer.

Neb hja, dagen gikk og etter vert bestemte jeg at festen skulle starte klokka sju. Når klokka var sju, hadde jeg akkurat kommet ut av dusjen. Bolledeigen var klar til å bakes ut (jeg hadde gjort den kjempetabba å helle (nesten) kokende mjølk i deigen (jeg vet hva du tenker. Alle vet jo at mjølka skal være lunken for å ikke drepe gjerdet. Men den var lunka på toppen, men der var det en smørlag som lå å fløt som var litt kaldere) men jeg retta på det vettu. Rask som jeg var i hodet fyllte jeg springen med kaldtvann og satt bollen oppi, og lot den avskjøle seg, før jeg blandet den mer ut og tok opp i mer gjær (ganske smart i grunn sjøh). Og støvsugeren stod midt i gangen fordi jeg skulle jo støvsuge kjøkkenet og stua, samt rydde opp på begge steder. For noen ville kanskje dette være et problem. Men ikke for meg, for jeg vet hvor koselig folk har det når det går sammen om å lage noe. Så jeg fikk med meg folket på det. Hipp Hurra! Og en anna ting med den kaka, bortsett fra at jeg brukte 1.5t på å piske den, så hadde jeg ikke noen rund kakeform, jeg hadde bare brødformer. Så jeg lagde to kakebrød (eller hva vi skal kalle det for) og det fungerte bra, det vart ei alldeles nydelig kake som Torstein bare elsket. Og Elin hadde bakt Brownies som var helt fantastiske. Den jenta kan å lage mat altså, det må bare sis.

Så etter at vi hadde spist oss gode og mette tok Gisle oss med på en liten overaskelse. De skulle få bli med inn i det aller helligste: Gisles rom. På rommet sitt hadde jeg lagd en liten utstilling hvor temaet var Gisle. Her kunne man se drikkeflaska hans, bla i TG, se på potet, hans første parfyme, boka "absolut iriterende," div visitkort/legitimasjon, MGP-brusen og mye mer spennende. Og i bakgrunnen kunne man høre sanger som Gisle har lagd også skulle det egentlig gå en lysbildefilm med bilder av Gisle, men det fungerte ikke. Etter at Gisle hadde gitt oss en guida tour gikk han å underholdt oss med fjellduken sin. Og alle var enig at den fjellduken var søren meg underholdende. Så bærte det tilbake til stua for mer lek og morro og løsprat. Og til slutt vart det så sent at folket måtte hjem selv om de ikke hadde lyst. For alle hadde det så kjekt at de skulle ønske at festen skulle fortsette i all evighet.

På fredag var jeg på Kino med brodern (Eiliv). Vi så tatt av kvinnen, en flott film.

Og gjett hvem som har fått seg novemberkalender? Det er meg det! Så nå skal jeg gå å ta meg en sjokoladebit.

(jada, vet jeg sa nytt innlegg hver dag, men det var kauk umulig å få åpna sida i går når jeg skulle poste det.)

Snø snø snø snø snø snø snø snø snø snø snø snø

2007-11-12T12:42:00.000-08:00

*Host* *kremt* en gang i høst sa jeg at nå skulle oppdateringene komme på løpende bånn. Beklager folkens med kjeften min et større en hjernen.

Så det dere alle sikkert lurer på nå er "hva skjer?" "har du noe nytt å komme med?" og det har jeg. Så viss dere følger nøye med nå så skal jeg prøve å kjøre oppdatering tre dager på rad. Og i dag starter vi da med starten på november!

I'm dreaming of a white Christmas. I realy do. I realy do! Denne kjente og kjære låta satt innprenta i hodet mitt en tidlig morgen i november. Ute var det deilige minusgrader, og inne satt vi i klassa. Hele gjengen samla. Det var tid for kortprøve igjen, et enkelt lite hinder for å få 10 nye studiepoeng. Og nok en gang var jeg sikker på at jeg hadde stått. Og nå skulle jeg hjem på Juleferie og snø. Kunne det bli bedre? Ja, det kunne det. For jeg tok feil, det var bare starten av november og jeg skulle bare hjem for en helg, og jeg hadde bare så vitt starta på alle oppgavan som lå forran meg. Så litt nedbrutt gikk jeg hjem og pakket og gjorde meg klar for å dra hjem. Så skjekka jeg værmeldinga, og det var meldt snø, deilig snø hjemme. Denne nyheten brakte en oppriktig glede i min sjel.

Noen timer senere satt jeg på toget til Tynset, hørte på musikk og så film. Når jeg hadde byttet tog på hamar vart jeg litt skuffa for det lå bare et tynt mmlag med snø der. Så jeg var redd for at jeg skulle bli skikkelig skuffa når jeg kom hjem. Men så, når jeg kom til Alvdal og det vart gatelys ute så det var mulig å se noe, så så jeg at det lava ned. Dette måtte jo bli kembo. Unødig å si, denne gutten er ikke så dum, dette vart kembo! Det lava ned og det var rene julestemningen når jeg kom hjem. Og da kunne jeg ikke dy meg så jeg satt på litt julemusikk.

Grunnen til at jeg dro hjem var for å ha andakt på nattcafé så da fikk jeg med meg det og. Alltid like koselig. Vet ikke hvor mye som er verdt å si om det. Vi brukte et notestativ som antenne til tv'n.

Lørdag:
En rolig dag som ble brukt til å hjelpe pappa å rydde litt. Egentlig hadde jeg en drøm om å stikke på grønnfjell å gå på ski, men den ble droppa for litt deilig avslapping hjemme. Men jeg måtte leke meg litt i snøen. Så før middag fikk jeg spent på meg skia å tatt noen svinger i hagen:

Også når kvelden kom måtte jeg ut i hagen å lage meg snølykter og snømann. Seff måtte det jo blåse så mye at snølyktan vart blåst ut men koselig var det. Og til kvelds ble det Taco og Med hjarta på rette staden med mamma og pappa.

Søndag:
Avslapping og hjemreise. Samt Jacobsmesse som alltid er flotte saker. Toget var foresten fullt fra Hamar, så jeg gikk gjennom hele toget for å ende opp med noen fra parallelklassa på vidergående. kjekt.

Og med det sier jeg følg med i morra.

En ikke logisk forståelsesramme?

2007-10-18T09:08:00.001-07:00

Her om dagen satt jeg og kverulerte over hvor vidt argumenter kunne sies å være det sterkeste og det som var mest riktig i en diskusjon. Jeg la ut det ene flott argumentet etter det andre, og følte så at nå viste jeg dem virkelig hvor svakt argumenter faktisk egentlig er, og at jeg nå skulle kjøre hele den argumentære sofistiske skola vi kaller vitenskapen ned i gjørma. Så plutselig slo det meg. Jeg argumenterte jo med argumenter for å vise hvor svake argumenter er. Det vart jo en selvmotsigelse.

Etter å ha fått dette slaget i magen begynte et bitterhet å vokse i meg. Jeg kunen ikke tape slik, jeg måtte reise egget. så jeg begynte å tenke "går det ann å vinne over argumenter og logisk tenkning uten å måtte ty til argumenter." Å påvise feil i en overdreven tro på logiske argumenter er jo ikke vanskelig. En annen ting er å vise dette på en ikke-logiskargumenterende måte.

Så jeg begynte å tenke, og etter verdt så fant jeg ut at viss det skulle gå så måtte jeg jo først lage en ikke-logisk forståelsesramme å gå utfra, hvor grunnforståelsene heller ikke var logisk fundert.

Men et problem oppstod fort, hvordan er en ikke-logisk forståelsesramme? Et grunnleggende prinnsipp i menneskets sinn er jo nettopp dets logiske sans. Men så kom jeg på et eksempel på hvor jeg kunne starte hen: den gode gamle polakkvitsen:

Hvor mange polakker skal til for å skru i ei lyspære?

Svar: To!

Fantastisk fantastisk. En knallgøy vits uten så mye logikk. Hadde jeg kilden til det jeg var på utkikk etter her? (når jeg sier jeg, så må det nevnes at det meste har kommet fram i en samtale med Brage Midtsund). Hadde jeg begynt å snuse på sporet som skulle lede til gullegget? Det er mulig, men jeg kom ikke så mye lengere. Så var det noen som dro fram kvarketeorier som sier at man ikke kan bestemme posisjonen og farten til et kvark samtidig, man måtte ta en om gangen. Kunne det vær noe å hente der og? Ikke vet jeg, men jeg prøvde meg i hvertfall på en aksiome (grunnleggende setning) for en ikke-logisk forståelsesramme.

1. Av en ting følger en annen

Den gikk nesten, aksiomen var ikke nødvendigvis logisk, men den første setningen var en logisk slutning. Brage mente at viss jeg putta inn et muligens så gikk det kanskje.

1. Av en ting følger muligens en annen.

Nå må jeg skyte inn at målet mitt med å lage en ikke-logisk forståelsesramme var å lage et alternativ til denne forståelsesrammen og ikke en antilogisk forståelsesramme. Men jeg begynner nesten å lure på om man må lage en antilogisk forståelsesramme først, før man kan starte å sette seg inn i en ikke-logisk forståelsesramme. Så det er muligens at det videre arbeidet nå gikk over i utarbeidelsen av en antilogisk forståelsesramme.

For nå begynte jeg å tenke over hva logikk egentlig var og jeg fant meg en definisjon. Logikk er å se sammenhenger og sette likhetstegn. Så viss man skal lage en ikkelogisk forståelsesramme så må jeg forandre noe der. Veien gikk enten mellom å definere det totalt uavhengig av definisjonen på logik, eller så kunne jeg forandre på den. Kunne jeg for eksempel bytte ut sammenheng? Jeg gikk å grublet på det her. Hva kunne jeg bytte ut sammenheng med. Så plutselig slo det meg! Det var ikke nødvendigvis sammenhenget jeg måtte bytte ut, det kunne likesågodt være likhetestegnet. Hva viss jeg byttet det ut med et spørsmåltegn? krokodilletegn? uendelighetstegn? eller kanskje andre ting? Her følte jeg at jeg var inne på noe, så jeg jobbet og tenkte, og grublet, og sakte men sikkert kom de grunnleggende aksiomene for en ikke-logisk forståelsesramme. MEn samtidig innså jeg at siden jeg er innenfor en logisk forståelsesramme, og ikke kjenner til noen annen forståelsesramme. Så må jeg kanskje bruke logiske uttrykk for å begynne å forstå denne ikke-logiske forståelsesrammen.

De muligens seks første muligens grunnleggende aksiomene:

1. av en ting kan muligens en annen ting følge, eller den samme tingen, evt ingen ting, eller alle sammen og noe annet, samtidig som muligens ingen av dem skjer, eller bare noen av dem. Det kan muligens også skje ingen ting og heller ingen andre ting, og muligens alt.
2. Hvorvidt den første tingen skjer/er er muligens avhengig av en tidligere eller påfølgende hendelse eller ting, eller ikke, eller begge deller og samtidig bare en av dem, mens det muligens er den andre som egentlig skjer uten at den skjer.
3. Hvorvidt noe muligens skjer, er muligens ikke tilfelle, eller det er mulig at det gjør det, uavhengig av om det muligens gjør det eller ikke.
4. Alt er muligens mulig og muligens umulig, eller muligens begge deler, eller ingen av dem, eller den ene mens den andre ikke ér samtidig som den andre faktisk er.
5. Det er mulig at det finnes flere eller færre, evt ingen aksiomer som har muligens grunnleggende betydning eller null betydning. Det er også muligens mulig at enten noen, alle, eller ingen av dem er så grunnleggende at de muigens har null betydning.
6. Alle disse aksiomene inntreffer muligens hele tiden, innimellom, aldri, eller alle tre (hele tiden, innimellom og aldri) samtidig. Det er også mulig at ingen av de skjer mens noen, alle, eller ingen av dem skjer. En annen mulighet er at muligens ingen av dem skjer muligens aldri når muligens enten noen, alle, alle men samtidig ingen, ingen men muligens samtidig tre eller muligens flere, muligens ingen, eller grupper på to og tre skjer.

Bollepannekake!

2007-10-13T10:58:00.000-07:00

Steike ta! I dag har jeg sittet hjemme alene uten stort å finne på. Så jeg tenkte jeg måtte lage meg noe godt til kveldsmat. Jeg hadde litt lyst på Pizza, men det var for mye strev. Det samme gjaldt for lasagne og spaghetti. Så jeg la fra meg det, så fikk jeg litt lyst på boller, men det var i hvertfall for mye strev. Så tenkte jeg pannekakr og vaffler, men... nei, ikke helt det jeg tenkte på eller. Så plutselig slo det meg, som lyn fra klar himmel. Bollepannekake!

Bollepannekake...

Bollepannekake: Pannekake lagd av bolledeig!

Bollepannekake: Pannekaker som smaker boller!

Snart steg en sang i hodet mitt.

Bollepannekake, Bollepannekake, Bollepannekake, Bollepannekake.
Bollepannekake, det ser ut som ei pannekake
Bollepannekake, det smaker som ei bolle
Bollepannekake, det må da være kake
Bollepannekake, jeg har lyst til å smake!

Jeg vil ha! (tilbake til begynnelsen)

Dette var et prosjekt jeg bare måtte ta tak i. Det første jeg måtte gjøre var å sjekke om jeg hadde ingrediensene, Det var aber klar på plass. Så gikk jeg løs på om dette var et realisitisk prosjekt. Bolledeig skiller seg jo egentlig ikke så veldig fra en vaffelrøre, hovedsakelig er det er bakepulver og ikke gjær i vaffler, og at det ikke brukes egg i boller. Gjær og bakepulver er jo bare to forskjellige hevelsesmidler, med litt forskjellige egenskaper. Etter litt grubbling fant jeg ut at det nok var greiest med bakpulver som hevelsesmiddel. Litt mer usikker var jeg på eggsituasjonen. Egg har jo flere funksjoner i en slik bakst. Det er et hevelsesmiddel, det gir smak, og det sørger for at det henger sammen. Siden jeg ville ha en bollepannekakerøre ville jeg ikke ha med egget, men ville det da holde, eller ville bare bollepannekaka dette fra hverandre. Da kom jeg plutselig på at bolledeig er jo deig å ikke røre, mens nå burde jeg vel ha ei røre (jeg kunne vel kanskje lagd deig og men det følte jeg vart for mye strev), så hvordan skulle jeg holde på fastheten? løsninga var snedig som den var smart. Jeg lagde røra ekstra tjukk. Og nå kom jeg på at jeg ikke skulle ha hatt salt oppi, det må jeg fikse på til neste gang.

Så hvordan gikk det?

Bollepannekake, Bollepannekake, Bollepannekake, Bollepannekake.
Bollepannekake, det ser ut som ei pannekake
Bollepannekake, det smaker som ei bolle
Bollepannekake, det må da være kake
Bollepannekake, jeg har lyst på mer.

Jeg vil ha! (tilbake til begynnelsen)

Ny idé! Smultringvaffler!

Schitt! jeg har en blogg jo!

2007-10-10T14:10:00.000-07:00

Da er sommern offisielt over, og det vil si at ferien fra bloggskrivinga er over. Og jeg lover dere folkens, nå skal det bli fart på sakan og mye morro!

Men før jeg kan starte med morroa må jeg ha en oppsumering av sommer'n. Før sommer'n startet skrev jeg at dette skulle bli tidenes sommer, og jeg var også så dristig at jeg satte opp noen punkter på hva jeg skulle gjøre for å få til det. Så hvordan har det gått? Det har definitivt vært tidenes sommer! Men hvor mye av punktene på lista har jeg klart å gjennomføre? la oss ta en titt.

På lista mi hadde jeg følgende punkter: sykle til Jæren, spille beachvollet, fotball, kjøre vannski, rafte, kanotur, flåtetur, kjøre vannski etter kano eller flåte. Juvvandring, sykle over grønnfjell, masse fjell å gå i, kjøre ski, bade, henge ved sparken, moltetur, se film.

Jeg kan si at jeg har spillt masse volleyball (det har jo vært så fint vær vettu), og litt fotball, Sykkelturen gikk kjempefint, jeg har syklet over grønnfjell (og rota meg bort i skogen på veien ned), Jeg har gått på Trontoppen og Galdhøpiggen, jeg har bada, sett film og hengt ved sparken. Jeg har gått på/kjørt ski på grønnfjell. Jeg har padla kano så vidt det er og vært på flåtetur. Det eneste som mangler på lista er vannski etter kano/flåte og juvvandring, også moltetur da. Men det var et dårlig molteår i år så da gadd jeg ikke. Men i tillegg har jeg jo da vært på skjærgårds, spillt fussball, spillt Amiga 500 på storskjerm, og looka på facebook. Så det føler jeg kompenserer for det.

Konklusjon: Sommern har vært toppers.

Ahh... Such ein wunderbar melodie

2007-07-16T12:10:00.000-07:00

Yes da. Hvilken vakker melodi. Dere lurer kanskje på hvilken melodi jeg snakker om, denne herlige melodien som fyller sinnet med glede. Melodien jeg snakker om er livets melodi. For akkurat nå er livet helt kanon. Det er mye som har skjedd siden sist og så godt som alt som har skjedd har vært blodbra. For dere som ikke gidder å lese detaljene har jeg laget en oppsumering i bånnen av artikelen.

Okei okei. Hukomelsen og datoer ha alltid vært litt rotete, men dette er nå sånn jeg tro det har skjedd.

På fredag var det opp på Tron Ungdomssenter og gå i gang med Tronleir 2. Noe som skulle være en villmarksleir. I motsetning til Tronleir1 så er Tronleir2 ganske fritt. Her har vi med 5-7. klassinger å gjøre og tanken er at det ikke skal være så mye fast opplegg og siden vi skal være mye ute på tur så må vi se ann været. Så jeg og Kjetil (bestyrer på Tron og hovedleder) hadde laget en kort liten planlegging. Som i hovedsak bestod av mat og hva vi kunne gjøre. Så på fredag var det mye leker og bli kjent med hverandre, jeg fikk det ærefulle oppdraget og lede det, og jeg tror da det gikk greit. Så på lørdagen så det grått og kjedelig ut, planen var egentlig å dra på flåtetur men vi skjønte fort at det ikke gikk. Så under frokosten pratet jeg og kjetil om hva vi kunne gjøre og vi fant ut at vi skulle opp i Tron(fjell) og ake ned ei snørenne der. Må jo også nevnes at jeg for å få ungan til å holde kjeft å legge seg på fredagskvelden begynte å fortelle kamelvitsen, som jeg dro på konfirmantleir, den gang endte med at konfirmantan sovna og ville høre en til. Denne gangen endte det med at jeg sovna. Men dagen etterpå var ungan interesert i å høre forsettelsen så jeg satte i gang med å fortelle vider. Men i hvertfall så begynte vi å gå oppover mot tron da. ungan fikk beskjed om å pakke med seg varme klær og ta med seg regntøy. Det var vel egentlig en fin gang i folket helt til vi kom opp til brannvolltjønna og skulle krysse myra. Kjetil hadde jo såklart på seg fjellsko og traska rett over, ungan hadde såklart joggesko og noen av dem traska rett over, mens noen av dem måtte jeg drive å bære over. Så nå vart ungan våte, samtidig forsvant stien, og ungan vart ekstra våte. Nå begynte ungan å surmule litt. Når vi hadde stått på Tron så hadde de vært så klar for å ake nedover fjellsida og det skulle bli kjempegøy, nå begynte de å organisere et mytteri, og ville gå hjem. Men Kjetil er en smart mann så han klarte å få lurt alle sammen med seg videre oppover. I hvertfall så godt som alle. Tre stykker fant ut at de ville sette seg ned i lyngen og vente der. Jeg prøvde å forklare dem at viss dem satt seg ned så kom de bare til å bli kalde, men jeg fikk et godt svar tilbake. "Jeg blir aldri kald jeg, du skjønner det at jeg fryser ikke." Jeg godtok det svaret og fortsatte videre. Et par hundre meter oppi tok jeg igjen Kjetil og ungan og vi tok oss en lunsj, og etterhverdt kom de tre ungan oppover. Da var de kalde. Nå stod vi da kunn et parhundre meter unna snørenna men nå hadde mytteriet virkelig fått organisert seg, og det var ikke snakk om å skulle ake, nå skulle vi hjem. Så vi snudde, og ungan løp avgårde, jeg måtte bare skynde meg å sette etter dem og prøve å ta dem igjen, men så kom vi ned til en skog (uten sti) så da måtte jeg samle de som var bak meg i hvertfall så alle kom seg igjennom. Så når jeg kom ut og kryssa myra var det ei som hadde litt vondt i foten, så da var det å prate litt med ho å se til at alle bak meg var igjennom i hvertfall. Så bærte det videre avgårde, jeg traska avgårde i et godt tempo, men jeg regna med at de lå en del minutter foran meg,så jeg hadde vel egentlig ikke noe håp om å ta dem igjen. Men når jeg kom ned til tron igjen så var jeg førstemann. Dette skjønte jeg pent lite av, og etter å ha tatt en runde begynte folk å komme ned igjen. Men ikke de som lå froan meg. Så etter ei stund kom de som lå foran meg, gåendes sammen med Kjetil. De hadde så klart klart å gått feil fra myra og surra rundt der og måtte til slutt snu og gå tilbake igjen. Så husker jeg ikke hva som skjedde den kvelden, men dagen etterpå var det dårlig vær igjen så da vart det fotball og lek og morro på Tron. Så på Mandag var det tid for flåtetur. Det er noe av det mest geniale som finns. Da har vi ei lita flåte som vi setter ut på Auma, så hopper vi om bord, med mat, gitar, og badetøy, og lar båten følle strømmen. Og da vi våkner opp ser vi en øy er det en del av drømmen. dramtamtamtam. Flåtetur flåtetur... neida, men det skjer ikke så mye anna enn det. Det er enn av de flotte tinga her i livet hvor du gjør noe uten å gjøre noe, og du ikke kan gjøre noe anna enn å slappe av. så det var kos. Og etter flåteturen var leiren over. Men vi lederne er jo så sosiale av oss at vi vart igjen utover kvelden og pratet, spiste mat, evaluerte og spillte Junior Buzz. Så i elleve-tolv tida på kvelden kom jeg hjem. Da skulle jeg pakke sakene mine og dra ut på sykkeltur, den samme kvelden altså. Fordi jeg skulle sykle til Therese (eks-kjæresten min). Ho bor på Jæren og jeg hadde tre dager på meg. På grunn av det tidssjemaet måtte jeg jukse litt å ta tog fra hamar til Bø. men nå var planen for kvelden å få startet på turen slik at jeg ikke hadde mulighet til å feige ut dagen etterpå. Så jeg fikk mamma til å kjøre meg opp på tylldalskjølen også skulle jeg sykle noen mil avgårde. Dette var også for at det ikke skulle bli så langt dagen derpå.

Når jeg kom hjem hadde jo mamma og pappa vært så gode foreldre at de hadde kjøpt fire sykkelbagger til meg og lit diverse reppesaker. takk og lov for det. Så etter en tre timer tid hadde jeg pakket ned sakene mine og var klar til å dra. kl halv tre begynte jeg å sykle fra Tronsjøen. Dette var utrolig flott og deilig. Herlig sommernatt tempratur, god fart nedover tylldalen, harer i vegen, og den deilige nattsyklingfølelsen. Så etter å ha sykla en tremil nedover, og litt inni rendalen fant jeg en fin liten plass å sove på. Her la jeg meg til å sovna i fire tida.

Akkurat nå gidder jeg ikke å skrive et langt utlegg om hva jeg har gjort så du får kose deg med oppsumeringa så lenge.

Siden fjellturen med Eirin har jeg vært på leir, rett etter leiren (hjem og pakke kl halv tolv og ut på tur kl halv tre på natta) stakk jeg ut på en sykkeltur til Jæren og Therese (eks-kjæresten min) pga av dårlig tid måtte jeg jukse og ta toget fra hamar til Bø (48 mil). Turen brukte jeg tre døgn på og det var kembogøy. Jeg trodde ikke at det skulle gå så lett og jeg trodde ikke det skulle være så slitsomt. Så var jeg hos Therese ei helg, var inne å så litt på beachvolleyball i stavanger med aleks, og shoppa med Therese. også surra vi rundt på Jæren, tok en onkli prat og forlot hverandre som gode venner. Så bærte det videre til skjærgårds (kristen musik og misjonsfestival). Jeg skulle egentlig sykle dit men et ødelagt hjul gjor at jeg måtte ta toget, også skulle jeg egentlig innom Jorun (ei vennine fra Øytun folkehøyskole) men ho var ikke hjemme, så det bærte rett til skjærgårds, og masse regn. Men jeg sov tørt siden jeg bodde på et bakketopp og en liten topp på bakketoppen under en presening. Her kjente jeg ikek så mange andre enn MF folket, så jeg ble hengende på standen dems. Utrolig deilig å være på skjærgårds igjen. Satt på med Eirin til Oslo og dassa ihjel to dager der mens jeg venta på at mamma og pappa skulle komme å hente meg. Så når jeg kom hjem var det rett i gang med å spille beachvolley. Ellers har dagene gått med til å spille Amiga 500 på storskjerm, klippe gras, henge med venner, poke folk, spise mat og storkose meg. Livet er herlig.

Sola skinner fortsatt

2007-06-20T07:31:00.000-07:00

Siden sola skinner fortsatt så blir det ikke noe langt inlegg nå bare en kort rapport om at jg var på trontoppen i går. Strålende sol og så gått som vindstille.

Her er tre bilder, litt skeive men det er nå slikt som skjer når sola skinner...

artikkelen vil bli oppdatert når det blir dårlg vær og jeg har tid.

Die Sonne Scheint, est richt wie früjahr und die farben Leuchten

2007-06-18T09:02:00.000-07:00

Hei hå Godtfolk, lenge sida sist, beklager det, men nå skal jeg komme sterkt tilbake for ei lita tid.

De fleste av dere lurer sikkert på, hva skjer med Gisle? Hvor er han nå?
For å avbryte den spenningen så sier jeg det med en gang, jeg er hjemme på Tynset og nyter livet her. Har vært hjemme i ei og ei halv uke nå, og været har vært strålende. Rett og slett av det eksotiske slaget (i ordets rette betydning). Starta med strålende sol og sommer, dette ble tnytta på sitt beste, beachvolley, fotball, sykling, bading og isspising var dt det gikk i. Også henge med venner da så klart. Hovedsakelig Tomas og Ingrid. Så kom det litt dårligere vær på tirsdag men det hindret meg ikke å ta en badetur med Vidar i Tunna. Her hadde jeg ikke vært sida en gang i min ungdom og jeg husket ikke helt vegen. Etter vert viste det seg at jeg heller ikke hadde tengt på at det var mye vann i elva, så det var pent lite sandbanker å finne. Så det endte med at vi sykla hele vegen rundt tunna, noe som var mye lengere enn vi trodde og bada på andre sida av der vi først kom fram. Også traff jeg Aleksander så vitt den ene dagen.

Onsdag var jeg ute å sykla igjen, og på kvelden stakk jeg og Vidar på en liten rånetur igjennom Aumdalen. Detta var særdeles flott og artig. Det eneste minuset var at cdspilleren i bilen var litt føkka så volumet gikk opp i vildens sky (altså veldig høyt) hele tida så vi måtte slå det av, og prøve på nytt. (noen vil vel her hevde at det bare var å gi opp med en gang og heller prate sammen og drite i musikken. Men ikke vi, vi startet musikken, slo av musikken, startet musikken, slo av musikken, slo på musikken, kjempet en innbitt kamp for å holde volumet nede, slo av musikken, slo på musikken, klarte å holde volumet på et aksptert nivå, slo av musikken.... Dere tar tegninga, musikken var jo for bra til å ikke høre på den) I hvertfall så kjørte vi gjennom dalen, vi hadde egentlig tenkt å kjøre opp på Tronfjell, men vi var litt usikkre på om det gikk enda, og vi så fort at det fjellet var innsurra i tåke, så vi var glad for valget vårt. Etterverdt som vi kjørte begynte det å hagle, og etterverdt som vi kom videre innover begynte vi å lure på om det var haggel i steden for snø siden det smelta på frontruta. Svaret på dette spørsmålet var me bedre enn vi kunne vente. Etter at vi hadde tatt oss en liten rast ved et vann, å kjørt litt videre begynte vi å kjøre sakte nedover mot Tyllldalen, og da fikk vi se et fantastisk syn. Tåka på Tronfjell hadde lettet og lagt igjen et herlig hvit tekke på Tronfjell. Vi var helt begeistra, særlig Vidar, han kommer jo fra Vestlandet og er ikke vant til snø i det hele tatt nesten, og var godt fornøyd med turen når vi kom hjem. Det var vi også med Badinga på tirsdag til tross for at det var litt kaldt, men det var enda kaldere og bade på Svarttjønna på Onsdag, men godt var det. Sykkelturen gikk forresten gjennom gammeldalen flotters flotters.

Torsdag: Makan til flott start på dagen, Mamma kommer inn med en snøball i hånda. Det har snødd på Tynset! Wohoo! (ja jeg var faktisk gira og glad). Stakk en tur på byen og så at fjellom var enda hvitere en dagen før, men desverre var Tronfjell insurra i tåke. JEg kontaktet Tomas og lurte på om han ville være med på Bratthøa, men han måtte jobbe med bryllupssanger. Det stoppet ikke meg, så alene, med sykkel under rompa, barneski på ryggen, godt humør og ikke noe kart. Mista fort stien i skogen, og etter et lite uhell måtte jeg la sykkelen stå. Fortsatte videre oppover og kom til slutt opp på fjellet. Og her var det hvitt. 15-20cm med herlig våt kram snø og utsikt ned til dalen hvor det var frodig og grønt. På toppen blåste det friskt og det var minusgrader (snøen var i hvartfall tørr). Fikk skifta til ski litt nedi dalen og fikk noen flotte svinger (artig var det i hvertfall). Kom hjem og ble ringt opp fra Tron (ungdomssenter) ,ed em gang med beskjed om at jeg var for sent til middag. OG den smakte godt.

Fredag var det mekking og skjekking av sykkel før jeg dro på Barneleir. Om barneleiren vi ljeg bare si at det var kjempegøy, som alltid, slitsomt og en berikelse for livet mitt. I år fikk jeg de nye utfordringene: 1) å ha morgentrim (egentlig aerobiv, men jeg liker disco bedre så da vart det det). 2) Og bli slept bortover grusen av en haug med unger fordi jeg er for tung til å løftes, før de finner ei trillebår som de kaster meg oppi. kjører meg ned til elva og kaster meg på en stein. Men det gikk bra jeg fikk rislapper med bringebærsyltetøy etterpå.

NÅr jeg kom hjem var det tid for avslapping og Fawlty Towers, eller Farty Towels, eller Twaty Flowers. Og jeg må bare si at jeg har glømt hvor Genialt! det er. "*kremt* I know noooothing, I'm from Barcelona." Artig artig,..

NÅ nærmer jeg meg slutten, i dag har jeg trent reppa sykkel, innsett at jeg ikke kan gjøre alt selv, og handlet.

Så vill jeg invitere alle som leser bloggen min til å bli ed i Gisles Vennegrupppe, Gisles Aktivitetsgruppe og Gisles Army of Pokers på Facebook. Hvis du allerede har skaffet deg et omeråde da, jeg vill ikke bidra til noe press her. Det er flotters viss du ikke har det. MEn nå venter Fawlty Towers. Tjoping!

Fawlty Towers er Hotell i Særklasse viss du lurte...

En filosofisk refleksjon om meningsløshet

2007-06-01T15:05:00.000-07:00

Hva er meningsløshet? Meningsløst vil si at det er uten mening. Hva vil det si og ikke ha mening? Hvis jeg ikke har noen mening om noe, er ike det da meningen min? Meningsløst er en umulighet. Man har alltid en mening om noe, selv om man så ikke skulle ha en mening om noe. Viss man ikke har en mening om en ting så er det meningen man har om tingen, slik sett så skyter man seg selv i beinet og havner i en selvmotsigelse, en umulighet. Hermed er det bevist at og ikke ha en mening er en umulighet.

Men den saken gjelder mening om noe. At en ting/hendelse/handling har en mening derimot blir en annen sak. På en måte kan man si at ingen ting har mening siden man alltid kan spørre seg om hva som var meningen med det om det som blir gitt til svar at meningen var. Samtidig kan man si at alt har en mening siden det garantert påvirker noe som er med på å påvirke noe som er med på å påvirke... i all uendelighet. Slik at viss en ting ikke hadde hendt langt tilbake i tid så er det ikke sikkert at noe hadde vært slik som det er nå.

Dette vil si at alle handlinger/hendelser i seg selv er meningsfulle fordi de har noe å si for senere handlinger/hendelser, men alle disse hendelsene er igjen uten en absolutt mening og er derfor meningsløse.

Konklusjon: Alt har mening i det meningsløse.

I was too sexy!

2007-05-31T02:17:00.000-07:00

Skal sei, facebook er en flott ting. Her kan folk legge ut bilder av seg selv og venner og diverse ting. Nå fant jeg nylig et bilde av meg som jeg likte svært godt. Et ganske flott bilde av meg, og jeg vill minne folk på at jeg faktisk hadde dame på daværende tidspunkt, et slag i ræva til alle som mener at utseende er viktig.

Hvorfor i huleste var det ingen som sa no? Jeg så jo ut som en fjott! Og da i ordets negative betydning.

Ukulele

2007-05-24T09:33:00.000-07:00

Wohoo jeg har fått meg ukulele: Kjøpte den for et par uker sida å nå har jeg fått meg et lite repertoar. Foreløbig har jeg ikke kommet opp med noe eget jeg har bare lært meg klassiske ukulele låter. Så viss det er noen som trenger en ukulelist til å spille opp til fest er det bare å ta kontakt.

repertoar:

Somewhere ower the rainbow/wonderful World
While my ukulele gently weeps
White sandy beach of hawaii
My heart will go on
Hurrican Babe

Mat

2007-05-06T04:27:00.000-07:00

For dere spesielt intereserte her viser jeg bilder av noe av maten jeg spiser på hybelen min

Selvlagd wok

Spaghetti med selvlagd kjøttsaus og salat

Innbakt pizza eller noe sånt

Sei i tomat, helt genialt det smaker ikke fisk.

mmm... ferske brød...

Kylling av no slag

Pannekaker

pizza

Grøt

1. maitog, finansavisa og filmer som verden kunne vært foruten

2007-05-03T13:03:00.000-07:00

"Kom mai du skjønne milde,
gjør skogen atter grønn"

Yes da. Det er blitt mai folkens, og ingen vet vel bedre hvordan de skal feire at den måneden har kommet bedre enn arbeiderne. Da stiller de opp med korps, taler og tog. Jeg har selv aldri før opplevd noe av denne morroa siden jeg kommer fra ei lita bygd oppi østerdalen (Tynset). I år hadde jeg derfor bestemt meg for at jeg skulle få oppleve og ta del i denne flotte markeringen. Men siden jeg ikke viste så mye om det så tenkte jeg det var best å finne litt mer ut av det.

Etter et kort søk på internett fant jeg ut at LO arrangerte et lite 1. mai-tog her i byen. Men fantes det flere? Og var det for hvem som helst å komme å si hva de ville? Grunnen til at jeg lurte på det siste var at en kamerat av meg (Vebjørn Reinsberg) hadde fortalt meg at når han gikk i Volda, så hadde han og noen kamerater kasta seg med i 1. mai-toget med parolen "ja til å være fornøyd!" Og det hadde blitt svært dårlig mottatt og de hadde også fått kjeft. Så jeg sendte en mail til LO i Oslo og spurte om hvordan det var med 1.mai og tog, og hvordan det fungerte med paroler. Og jeg fikk til svar:

"joda, dette var det det eneste toget. det er vanlig å gå sammen med den foreningen eller organisasjonen man tilhører eller sympatiserer med. For å ha med parole i toget er det en forutsetning at den ikke stridermot arbeiderbevegelsens verdigrunnlag og de paroler som er vedtatt av LO i Oslo. Er du i tvil om teksten kan du sende den til oss på e-post for godkjenning."

Glimrende tenkte jeg, her er det jo bare å kaste seg med. Jeg var jo så klart inspirert av Vebjørns sin ja-til-å-være-fornøyd-parole så jeg sendte avgårde en søknad om å få den godkjent. Og det vart den. Nå var jeg helt i hundre. Nå skulle jeg gå i 1.mai-tog med egen parole. Men jeg kunne ikke gå alene, så jeg sendte ut en invitasjon til alle vennene mine på facebook, og en spesiell til Vebjørn.

Så stod vi der et kvarter før toget skulle starte, jeg og vebjørn, med hver vår parole og jeg med en ekstra plakat "Jeg har det bra." 2 stykker av 500 000 mennesker i Oslo som var fornøyde. Men vi visste ikke hvor vi skulle stå, og det var ikke like oversiktlig nå som det det var på oversikten jeg hadde funnet på internett. Men vi fikk nå hjelp og fikk stilt oss nest sist, kunn blitzerne som skulle være etter oss. Kjempegøy. Litt forsinka starta toget og jeg og vebjørn gjorde oss klar, men det var visst 8600 som deltok i toget, og vi var til slutt, så det tok sin tid før vi fikk kommet oss avgårde. Og vi fikk så mye positive tilbakemeldinger av folk mens vi stod å venta. "der er en parole jeg kunne gått under." "så bra." Og mange andre kommentarer fra folk som kom bort å prata med oss. Så til slutt begynte vi å gå. Litt forsiktig begynte vi å rope "jeg har det bra, jeg er fornøyd," og jeg må innrømme at jeg var litt nervøs for å gå inn i folkemengden. For det var jo så mange som stod å så på. Men når vi kom inn var det bare morro. Det tok ikke lange tida før det var to stykker som vart med oss, men de varte ikke så lenge. Og vi sang "nå skal vi være fornøyde, være fornøyde, vi orker ikke være ufornøyde" (mel. nå skal vi skilles johanne). Også før vi kom inn på Karl Johann, var det tre gutter som syntes at parola var genial og kasta seg med oss, og de fikk etter hverdt med seg to-fem flere) Og vi fortsatte opp karl Johan. "ja til å være fornøyd, ja til å smile ja til å le ikke no gæernt med å gjøre det." Og folk langs vegen smilte og lo, og klappa og sendte hyggelige hilsener til oss. Mens blitzerne de prøvde så godt de kunne med å overdøve oss med svære høytalere på en bil. Men da ropte vi bare "vi er fornøyde, ingen ting kan stoppe oss." Og jeg må si at ruta var en del lengere enn det jeg trodde, men vi sang og ropte hele vegen, og når vi kom rundt var stemmen nesten herpa.

Den beste komentaren vi fikk var vel kanskje etter at vi hadde gått rundt og Vebjørn gikk å bærte på "jeg har det bra" plakaten, så var det ei dame som stoppa han fordi hun syntes at det var bra. Før hun videre spurte, er du sånn homo? nei, sa vebjørn. og dama svarte tilbake igjen "Jammen da er det jo enda bedre." Så når det hele var over stod jeg og Vebjørn på Youngstorget og konstanterte at vi var veldig fornøyde, og vi var begge enige om at dette hadde vært en fantastisk opplevelse.

Noen av derer vil kanskje innvende at jeg ikke hadde så mye i et 1.mai-tog å gjøre. Jeg som aldri har hatt en ordentlig jobb i løpet av hele livet mitt. Vel til dere kan jeg si at det er jo nettopp en god grunn til å gå i 1.mai-tog og rope jeg har det bra. Jeg har aldri måtte jobbe og alikavel har jeg alt jeg har. Og dessuten har jeg jobbet mye, jeg har bare ikke tatt betalt for det.

Og siden jeg da aldri tar betalt for jobben min så må jeg jo leve litt billig, så jeg gikk hjem igjen, med "jeg har det bra" plakaten på skuldra. Og jeg fikk så mange smil, og positive komentarer på den turen hjem at jeg vart bare enda mer glad og fornøyd. Og for å toppe kransekaka så delte vi selskap med Paven, politisjefen i Oslo, og en leder i et selskap, på baksida av den veldig seriøse avisa (og det er den faktisk) Finansavisen i dag. Med teksta:

Bra Nok!
Omtrent 99 prosent av alle som gikk i 1. mai-toget i Oslo vil har mer av noe. Disse fem syntes de har det bra nok.

Så jeg er fornøyd.

For dere som savner mer reklamering for fantastiske B-filmer har jeg nå sett to til, Zardoz og Krull. På badmovies.org har de en guide til hvordan man skal finne dårlige filmer, og der får man to poeng for "I think it's a word somebody made up" Så to poeng så langt til de to filmene. Men jeg tar først for meg Zardoz

Zardoz er en film fra 1974, og for dere som er Sean Connery fans så har dere i denne filmen muligheten til å se han løpe rundt i ei rød truse, med et et ammobelte rundt kroppen og en badmexican frisyre. Hvor jeg nå skal gå videre løs på filmen vet jeg ikke helt. Filmen foregår en gang på 2200 tallet. Hele filmen begynner med at et hode flyr over sjermen og forteller at det er udødelig og at det skal fortelle sin historie. Så kommer det et gigantisk steinhode flyvende over bakken, før det kaster ned masse våpen til en gjeng av mannfolk med den samme stilen som Sean Connery, og forteller dem "penis is bad, weapon is good" Så plutselig er Sean inni steinhodet og dreper den mannen som var i starten av filmen. Steinhodet lander ved en gård av no slag, og herfra og ut er det bare forvirring. De som lagde denne filmen tenkte tydeligvis at det var en god idé å bruke tilbakeblikk for å fortelle historien, det klarte de ikke så altfor godt. Men storyen er i hvertfall noe sånt som: En gang i fremtida er det noen forskere som oppdager udødelighete, de bestemmer seg for å låse seg inne i en Vortex (en krystall), og samtidig gjør de det slik at de ikke husker hvordan de skal komme seg ut av den eller hvordan de skal fåtil å dø. Men så går tida og de begynner å kjede seg. som et resultat av dette blir en del av dem apatetiske og de lever på en egen gård. Også er det slik at viss noen forbryter seg mot de andre så blir de straffe med aldring, så det er en gjeng med gamlinger som bor i et hus og. Så er det masse småting jeg ikke tar med. I hvertfall er Sean (han kalles vel Zed) en mutant som har blitt avla fram fordi han skal komme å befri dissa folka, og dette har igjen blitt bestemt av Vortexen (ja, det er ikke bare en krystall men også en slags datamaskin) som nekter å frigi noe informasjon om hvordan den skal ødelegges. I hvertfall så lykkes Zed og hans venner som lever utafor Vortexen kommer og slakter ned alle de som levde innafor, og de jubler av glede. Men det er en 8 kvinner som zed sørger for at får kommet seg vekk, også setter han og ei av dem seg i ei hule, får en unge og dør av alderdom. Zardoz wohoo! Etter å ha sett slike filmer tar jeg meg alltid en sjekk på Badmovies.org for å skjekke hva filmen faktisk handla om. Og Zed er forresten toppen av den menneskelig utvikling. Og den gjor meg såpass klok at jeg klarte å skrive det her. En ting til som er vært å nevne om filmen er at den motbeviser Jerry Seinfelds påstand: "Så lenge det er pupper i filmen så var den vært å se." Ingen pupper i verden kunne gjort denne fimen hær vært å se. Det eneste filmen prøver å si er "mennesket er ikke skapt for å leve evig" og den sier det ikke på en god måte.
Sexy!

Så var det Krull. Dette er en film som det ikke er så mye å si om. Jeg satt å tenkte at det må har vært et dårlig forsøk på å blande Star Wars og Ringenes Here, og kanskje litt King Arthur, uten at man har noe mye til historie, og heller ikke klarer man å fortelle den noe godt. Men en ting skal filmen ha: Jeg er sikker på at Ringenes Herre har bøffa ei scene fra denne filmen. bare se:

Blod, svette og tårar.

2007-04-23T06:38:00.000-07:00

Hipp hurra, mer sommer!

Jupp, jeg vokna i dag litt sendt og så ut. Der var det bare tunge, gråe, regnfulle skyer å se. Jeg følte derfor at det ikke var noe stress med å stå opp så jeg så npen episoder av futurama, Deretter var det på tide å kjøpe frokost og tror du søren meg ikke at når jeg var på veg hjem så begyte sola å stikke fram, og når frokosten var ferdig var det sommer igjen. Så hva velger man å gjøre på en sommerdag når man ikke har noe å gjøre? Vel en man som meg har alltid noe å gjøre, så saken var vel heller hva gadd jeg å gjøre, og hva lata jeg som at jeg ikke måtte gjøre. På den siste lista havna fort ting som å rydde rommet, lese, og vaske klær. Mens jeg ikke fant så mye på den andre lista. Til slutt gikk jeg nå for å se om jeg hadde fått noen kontoutskrifter til regnskapsføringa for Café Touché som ikke hadde kommet. Kirkeforvalteren sa at slik post ikke var så høyt prioritert så det kunne fort ta ei uke. Makan, som at det ikke er viktig for meg å bli ferdig med et regnskapet slik at jeg kan starte å ryde rommet mitt, og deretter begynne å lese. Skal ikke være lett her i verden. Men mitt besøk til kirka hadde et annet ærend og. Jeg skulle lodde ladern til maskina mi. Tenkte jeg skulle prøve å gjøre det selv denne gangen. Og lodding var ikke så vanskelig, det var heller ikke så lett, men jeg fikk det nå sånn halveis til etter verdt. Jeg var litt skeptisk til å prøve det så jeg nappa ut alle andre ledninger i rommet først og var klar til å nappe ut kontakten når jeg prøvde meg, men det gikk jo helt flotters. I 10 min så hadde ledningen røke igjen. Konklusjon: Det var en veldig dårlig lodding. Men jeg skal prøve meg igjen i morra så vi får se da. Jeg prøvde først å bare dytte ledningen på igjen, eller holde den intill loddet, men det slo litt gnister så jeg fant ut at det kanskje var like så greit å droppe det. Men dagen var ikke over med det, jeg hadde fortsatt noen timer med sol jeg måtte slå ihjel. Skal forresten ha fisk til middag i dag, i tomatsaus med masse krydder, det var godt første gangen jeg lagde det, selv om det må sies at bare var en tilfeldighet. Og grunnen til at jeg pælma oppi krydder var at jeg var sikker på at det smakte dårlig, og det var også Ingunn sikker på. SÅ når Eirin kom jeg når jeg lagde det så var jeg fortsatt overbevist om at det smakte dårlig så jeg sa at ejg hadde lagd middag til ho. Jeg var derfor gankse snurt når jeg oppdaga at jeg hadde lagd den beste fiskemiddagen jeg hadde lagd noen sinne. Kanskje ikke så stort det siden jeg bare hadde lagd det toppen fam ganger før, men poenget var i hvertfall at det var godt. Så nå sitter jeg å skriver på bloggen da, og det jeg skulle skrive om i dag var en planlagt impulstur jeg tok meg i helga.

En planlagt impulstur, er det mulig? sier du kanskje. Og ja det er mulig. Saken var den at jeg hadde tenkt å sykle til Karl Andreas som bor på gjøvik på fredagen. Men så hadde jeg glømt å sagt i fra til ham. Det kom jeg på på Torsdagen. Samme dag som jeg også kom på at jeg hadde ei oppgave å levere inn til redagen kl 14:00 og det kom jeg på i veg til et bursdagsselskap. Så da tenkte jeg at jeg kunne ta det neste helg i steden. Men så informerte søstra mi meg om at Karl dro på seiltur neste helg så da måtte jeg ta det denne helga her alikavel, viss jeg skulle dra. Så hva gjor jeg da? jo jeg venta til fredagsmorgenen før jeg spurte ham, og jeg fikk ikke svar før på ettermiddagen. Etter litt rask tenking fant vi derfor ut at jeg skulle stå opp tidlig på lørdagsmorgen å sykle til ham. Og det gjor jeg.

Jeg var instilt på at dette skulle bli en lett og koselig tur, 12 mil, det kan da ikke være så langt. Og det hadde det kanskje ikke vært heller, hadde det ikke vært for at det lå et ukristent fjell på vegen. MEn det kommer jeg tilbake til. De første to mila syntes jeg at gikk uvanlig tungt, og jeg brukte ett kvarter lengre enn antatt, og jeg tenkte at dette var ikke bra for resten av turen så jeg måtte stoppe å skjekke sykkeln. Da oppdaga jeg at bakbremsan mine var skeive, så den ene klossn tok så vidt inn på hjulet. Jeg hadde jo planlagt turen så godt at jeg ubevisst hadde lagt igjen umbrakonøkkelen. JEg stakk innom noen bensinstasjoner og prøvde å å litt hjelp der, men de hadde ikke verktøyet jeg trengte. MEn jeg har et ordtak som sier, man får ikke mer problemer enn de løsningan man ikke ser. Så jeg hekta enkelt å greit av bremsa og sykkla uten. (Ta det med ro helt trygt, jeg har ikke kræsja på snart et helt år.) Så kom jeg etterverdt til det ukristne fjellet. Og jeg trodde ikke at det var så ukristen så jeg starta friskt oppover fjellet og vart fort sliten. For sliten, så jeg hoppa av å trilla sykkeln etter at jeg hadde kommet et stykke opp i bakken. Der ble jeg gående med ei hyggelig dame som informerte meg om at det var vel kanskje bare en 7 km igjen til toppen og derfra var det nedoverbakke og flatt. Makan til demotiverende fjell. Og det hjalp ikke på at jeg hadde sykla 7,5 mil. Det var jo ikke noe poeng i å snu, og pause var det heller ikke så mye vits i, siden jeg tross alt skulle besøke karl og ville ha så mye tid som mulig med ham. Men jeg kom meg opp til slutt, og en positiv ting kan jeg nå si om bakken, jeg frøs ikke på tærne opp den bakken. Og på andre siden av det ukristne fjellet var det masse deilige kristne nedoverbakker. Faktisk ei hel mil med dem, Vrom vrom. Nede. Artig artig. OG når jeg kom ned var jeg egentlig ferdig med turen syntes jeg, eneste problemet var at jeg hadde 3,5 mil igjen. Så med en motivasjon som var på bånn, og ikke så mye krefter igjen tråkka jeg videre. Og Gjøvik er en flott by, men jeg skjønner hvorfor de er så glad i biler nedi der. Uansett hvor du skal i byen så er det jo oppverbakker. Og det er ikke gøy etter 12,5 mil på sykkeln. Og Karl bodde jo selvfølgelig på toppen. Nå kjente jeg at jeg var på nippe til å bli kvalm så jeg fant ut at det var best å trille sykkeln opp til Karl.

Blargh lei av å skrive. Jeg hadde det i hvertfall gøy hos Karl. En hel dag hvor vi gjor ingen ting, samtidig som vi gjor no. Vi reiste fra sted til sted hvor vi spiste og traff folk. Også hadde vi slipåver hos en kamerat av han Tormod. Mens Tormod var på jobb, grilla gjor vi og. Arti artig, U heldigvis vart det skikkelig drittvær på søndagen regn, lavt skydekke og snø oppe på det ukristne fjellet, så de klarte til slutt å overtfale meg til å ikke sykle hjem, men heller ta toget. Ladaridaridarida

Bist an der rand der klippen

2007-04-19T05:01:00.000-07:00

HIpp hipp hurra for nå er det sommer. I hvertfall innimellom.

Som Sigvart Dagsland synger "ein nye dag, ein heilt ny dag (hmm. nå fikk jeg lyst til å høre på den låta, får vel setten på da) og eg er aleine, og det føles så rart." Jupp da eg er aleine. Stakkars meg tenker du kanskje da. Men nei, det er ikke synd på meg fordi jeg er alene med en god grunn. Jeg er alene fordi jeg skal skrive på bloggen min. Og fordi jeg har sittet og ført regnskap, nei det har jeg ikke, jeg har derimot pratet med kirkevergen om regnskap og støvsugd et rom i café lokalet. Der var det mye støv. men hvor er det jeg skal "dagene me delte var så høye å blå". Yess, det er sommer. Jo, jeg tenkte jeg kunne (nå regnger det, ikke bra) fortelle litt om hvilke tanker som beveger seg i hodet mitt for tida. (Men samtidig er det ikke så dumt siden jeg sitter inne). Og siden det nå er vår og noen av oss leker at det er sommer så begynner man selvfølgelig å fantasere om alt det kule man skal gjøre til sommern og hvor bra det skal bli. Og siden det er sånn vær vår så lurer jeg på om våren egentlig er bedre enn sommern. Men i hvertfall tilbake til mine planer for sommern. Min hovedplan for sommern er så klart å sykle til Jæren og besøke min kjære eks. Og siden jeg sier det her så blir jeg jo nøtt til å gjennomføre det. Jeg har ikke kommet så langt i planlegginga enda, men jeg har funnet ut at det er ca 75 mil så jeg har tenkt til å gjøre det på fire dager. Og for dere som sitter for dere selv og sier. "Så patetisk, han tror han kan vinne ho tilbake ved å sykle ned til ho" så har jeg en ting å si til dere. Jenter liker patetiske gutter (patos = følelser) også er det ikke derfor jeg gjør det, jeg gjør det for å få treffe ho, også for å få testa meg selv, samtidig som jeg koser meg med en sykkeltur. Og desuten er dere bare misunnelig fordi jeg kommer til å ta meg en sykkeltur mens dere må sitte i bilen deres i lange køer med svette seter og sutrette unger i baksetet og ei bie som har forvillet seg inn i bilen så det blir hyling og skriking og det som værre er. SÅ blæH!

Detta er jo da så klart hovedprosjektet mitt, men jeg har noen andre ideer jeg tenkte jeg kunne gjennomføre og. Det ene er jo å finne på masse morsomme ting ute i naturen, noe som så klart kommer til å gjennomføres. En annen ting som har opptatt meg i det siste er turistvirksomheten på mitt hjemsted Tynset. For noen år sida så leste jeg at turistkontoret klagde på at det skjedde så lite på Tynset så de hadde ikke noe å reklamere for. Så da fikk jeg en idé her om dagen. Jeg kan starte med et sånt derre "bo-hos-lokalbefolkningen" hotell på tynset. Da får folket komme hjem til oss å overnatte for en hundrings om natta hjemme hos oss, hvor de vil bli servert og oppvarta på tradisjonelt østerdalsk vis. Maten vil så klart komme i tillegg. Også kan jeg utvide med tilleggstjenester som elgsafari og andre tradisjonelle aktiviteter, som lørdagskveld på kronestua, råne, se på tv og stikke en tur til Trondheim. En annen del ved denne satsingen på turismen på Tynset er jo at jeg og Tomas (som skal finne på mye skøy i sommer) kunne tenkt oss å hatt en videokamera til å filme alt det artig vi skal gjøre til sommern, og her har jo jeg da knekt ut nok en fantastisk idé til hvordan vi skal fikse dette. Vi søker komunnen om driftsstøtte til å lage en reklamefilm for alt det utrolig kule man kan gjøre på Tynset om sommern, så får komunen lov til å legge ut videoen på sine internettsider og vi legger den ut på Youtube hvor den så klart bli kjempepopulær. Et tredje aspekt ved Gisle og Tomas har det gøy, er at jeg kom opp med en idé om å lage en aktivitetssentral på Tynset for ungdomm, hvor vi legger opp til masse morsomme aktiviteter som det bare er å bli med på. Dette kan jeg jo da såklart søke om driftsstøtte til, og her kan ikke komunnen være treig i å øse ut noen grunker. Skulle komunnen være litt vanskelig å få med seg på dette så har jeg en hardtslående rapport å komme med. I mitt møte med ungdommer her i Oslo og flerer andre så møtes jeg stadig med "tynset, der er det jo ikke noe å finne på" og lignende og dette kan jeg også spore blandt de tynsetianske ungdommene. Jeg mener derfor at Tynset har en gylden mulighet til å få litt positiv reklame for at det faktisk er masse å finne på på Tynset. Også slipper vi at disse ungdomene raver rundt i gatene og skremmer gamle kvinnfolk.

Og her er et lite avsnitt for dere som stiller seg skeptisk til hva det er vi kan finne på om sommern på Tynset: spille beachvollet, fotball, kjøre vannski, rafte, kanotur, flåtetur, kjøre vannski etter kano eller flåte. Juvvandring, sykle over grønnfjell, masse fjell å gå i, kjøre ski, bade, henge ved sparken, moltetur, se film, også kommer jeg tilbake med mer senere.

Og i påska så oppdaga jeg noe artig. Jeg lå å hørte på ei samleplate (ambient) og nøt den utrolige behagelige stemmen som sang fra høytalerne. Da plutselig slo det meg at ho sang på Tysk. Min høyre og venster hjernedel slo en gnist og måtte skjekke fakta i saken en gang til, for disse to observasjonene var umulig for hjernen min å sammenføye. Den høyre hjerndel sa at det var tysk og den venstre sa at det var mjukt og sexy. Dette stemte bare ikke. Men etter en nøye gjennomgang av instrumentene som foretok målingen og resultatet de kom opp med gjorde at jeg måtte bare annekjenne resultatet, selv om de tilsa at jeg mått bygge opp min forståelse av verden fra grunn av. Et paradigmeskiftet hadde skjedd. Og dette resultatet var også så spennende at jeg måtte skjekke ut mer om denne vindunderlige tyske gruppa. Jeg fikk raskt tak i to plater av Klee (takk internett, i gamle dager måtte jeg vel bare gått rundt å furta, men i gamle dager hadde jeg aldri fått tak i den samleplata heller.) Og jeg må si at jeg ble svært tilfredstilt. Ikke bare var stemmen mjuk og sexy, selv om den på noen låter hadde den gode gamle agresive tysken, men låten var drivende gode. Her var det gitarbasert pop, blande med disco rytmer og synth. Eller noe sånt, er ikke så god på å beskrive musikk. Så nå går jeg rundt å digger Klee. Klee betyr forsåvidt kløver, men gruppa er oppkalt etter en kunstner som het et eller anna Klee. "Solang du lebst gibt es ein morgen!"

Jeg begynner nå å få en idé til en film. Kort oppsumert så handler den mye om planene mine for sommern, men jeg har noen andre greier i tillegg. For det første digger hovedrolleinnehaveren den tyske gruppa Klee, derfor for å gjøre det litt mer troverdig, og siden ingen kan tysk så derfor er det ingen som skjønner hva hvan prater om hvis det skuller vært i Norge, så legges filmen til en liten søvnig by i Tyskland. Her jobber han da med forskjellige turistaktiviteter. I tillegg er han veldig glad i å danse disco, men han synes det er litt skummelt å gå på discotek også vet han heller ikke hvor han skal gå, og han gidder i hvertfall ikke å betale. Så derfor danser han heller på rommet sitt og litt forsiktig når han går rundt i byen. Hans store drøm er å få samlet 10 000 mennesker til disco i den lokale parken, men ikke av den vanlige typen. Denne gutten har nemlig lest at det i flere store byer samler seg en mengde mennesker på et bestemt sted for å danse til sin egen musikk som man hører på via mp3 spilleren sin. Så alle danser til sin egen musikk. Og dette skal så klart være helt uorganisert folk skal bare møte opp til fast tid. Et annet særtrekk ved denne personen er at han ikke ser så langt uttafor seg. Så han går konstant rundt å synger på Klee låter, og noen andre sanger, når han går rundt i byen, samtidig som han kan danse litt. Så det virker som en blanding av at han spiller inn en musikkvideo samtidig som han prøver å si noe til de forbipasserende, kanskje til og med gjør det for å tjene penger. Det er vel så langt jeg har kommet, tror han skal hete Günther. Også vurderer jeg om han kanskje skal drive med Bingo også. Det var det jeg kom på i farta. God sommer alle sammen

2007-04-11T14:55:00.000-07:00

okei, nå har ryktet begynt å spredd seg så jeg bekrefter herved: ja, jeg har klipt meg. Jeg hadde egentlig tenkt til å legge ut en video av det, men det ser ut til å ta sin tid så en så lenge får dere kose dere med noen bilder.

Epleslang

2007-04-04T01:04:00.000-07:00

Søndag

Våkna av at Hans Erik stemte gitaren (endelig, det hadde vi strevd my med) før han stemte i med “det snør det snør”. Gikk og tok på meg linser og de gikk på i 3. forsøk, spiste frokost, kledde på meg og gikk ut. OG skulle du sett på makan, det hadde kommet 15cm med pudder, det virka også som om det ikke blåste så fælt så det lovet godt. Stor var gleden når vi så at stolheisen var oppe. Det betydde mindre vind og at svartløypan var oppe.
Jeg teama opp med Dan Fredrik og vi fant fort ut av at vi skulle til svart løypan. Jeg prøvda løypa en gang før jeg fant ut at jeg heller ville kjøre i skogen. Dan var hverken like flink som meg eller hadde like gode ski, så han holdt seg i løypa. (Jeg feiga ut innimellom jeg og, på den bratteste delen av skogen). Dan bestemte seg etterhverdt for å stikke til hopparken, men jeg ville prøve den bratteste løypa først.

Den løypa jeg tok nå var da dobbel svart og den var den bratteste av de to de hadde der. I tillegg var den smal, og siden den var så bratt ble den aldri tråkke. Det gjør at det er masse svære kuler nedover bare. Og når jeg kom dit første gang var det fire skispor som gikk inn i løypa. Og det var helt kambo og kjøre der. Det gikk ikke så fort og jeg hadde ikke mye kontroll, men jeg spratt nedover og tryna i et sett. Fantastisk! Glømte å si at det lå 20cm med pudder der. Jeg skulle jo egentlig bare kjøre en tur der og deretter stikke til Dan, men jeg vart så hekta, også følte jeg at det gikk litt bedre for hver gang, Når jeg kom der for 5. og siste gang tenkte jeg at jeg skulle se hvordan den andre 2. dobbelt svarte løypa ver. Men den var så oppkjørt at jeg kjørte gjennom skogen til den 1. løypa. Men da oppdaga jeg at skogen var knallfin å kjøre ski i. Masse Pudder og perfekt avstand mellom trærne, så da kjørt jeg der. Helt Fantastisk!!! Så jeg måtte ta en tur til.

Heldigvis traff jeg på Dan og dem med en gang når jeg stakk til hopparken, for da skulle de til svartløypan. Vart så klart ikke like intensiv kjæring nå, og måtte gå ned litt i brathet, men morro var det reesten av dagen. Også var det gøy å skjenne at svart skogskjøring ikke var så vanskelig etter dobbeltsvartløype. Så jeg er kjempefornøyd med de nye skia, meg selv, og dagen. Og er det ikke pudder så er det ikke noe vits å kjøre. I hvertfall føles det sånn nå.

Så var det tilbake, pakke spise og vaske. Jeg og kristoffer fikk det ærefulle oppdraget med å vaske badstua. Greit nok det, men de svenskan hadde jo nesten ikk enoe vaskeutstyr, og det de hadde var jo slikt de brukte på jaesu tid. Men vi fik vaska og på vegen hjem kjørte jeg miniubss og satt ved siden av Vidar. Skravla høl i hodet på han og når vi kom til OS vart det noen kneppelyder i bilen, og det viste seg at hjullageret var i ferd med å ryke, men vi fikk beskjed av de vi leide av om å kjøre videre. Gå å spør faren din om det var så lurt.

NÅr vi til slutt kom hjem i 9-tida orka jeg ikke så mye mer enn å pakke å legge meg. Men pappa var veldig hypp på å sende med meg noe mat, så jeg tok im ot noen kilo.

Og da har vi kommet til dagen hvor jeg egentlig skulle sende brevet, mandag. Men ting går så i ett nå, så jeg må snike inn brevskriving i mellom. Og med tanke på brevets lengde så tror jeg det er bra, for det begynner å bli litt drøyt langt nå, tror jeg. Så en rask oppsummering av de site dagen.

Bestile togbillett så jeg skulle komme rett på time, men jeg hadde tatt fail avnår timen skulle starte, så jeg ble oppringt på vegen. Dro derfor hjem og sov. Så film med Torstein på kvelden. Tirsdagen tok jeg seff feil av timene igjen og kom 2 timer for tidlig. Halveis utti traff jeg Ida fra Øytun. Hadde mine timer, dro hjem, spiste, dro på cafeen (Café Touché, en ungdomsklubb i sinsen kirke) som nok en gang var veldig kjekt. Og stakk innom Aleks på vegen hjem for å hente regnskapssaker. Dro hjem, sov. Onsdag leste jeg til 2 (14), stakk på skola for et tullemøte, hjem igjen, spise middag og skrive brev, cellegruppe, hjem, sove. Og i dag leste jeg til 12 eller 13, husker ikke helt. Gikk igang med regnskapet til Café Touché etter det, til klokka 15. Begynte å lage middag, litt fornøyd med at jeg hadde 3 timer fri, stakk også bortom butikken for å kjøpe mjølk, fikk så melding av Aleks om at kameraet til Café Touché hadde kommet, venta med å steke pannekakene å henta det. Nå er klokka halv seks og pannekakene er snart ferdig, må dra om en time på no fasteaksjonsinformasjonsmøte kl 19, også har jeg skole i hele morra, som jeg egentlig har lekse å skrive en andakt til, men vi får bruke en gammel.

KJedelig lesestoff det siste der, men det er for å illustrere hvor i et det går for tida. Også har jeg drukket en kopp til med kaffe.

Som du kanskje merker prøver jeg å runde av nå, så jeg har lovet meg selv at dette blir det siste arket. Men nå har det så klart blitt fredag så da har jeg litt mer å fortelle.

Jeg jogga hjem fra Nordberg i går, det var deilig, brukte 24 min. Så tok jeg den første dusjen min siden lørdag. Ikke bra, men jeg trodde hele tida at jeg skulle trene litt senere. Så så jeg nok en dårlig film før jeg la meg (mulig det kommer rapport senere), sykt deilig å kjenne at jeg var ren.

I dag hadde vi da prekenverksted fra 10-15. Det går ut på at alle har skrevet hver sin andakt til en eller anna sammenheng, så tar en og en og leser sin andakt og får tilbakemelding på innhold og gjennomføring etterpå. Jeg skulle egentlig ha eller jeg hadde, den jeg hadde på N2 i februar. Jeg hadde sent manus til min egen mail, men når jeg skulle hente det ut på skola, hadde jeg ikke fått mailen. litt oppgitt vurderte jeg om jeg skulle lage en ny en, men jeg bestemte meg for å skrive ned de stikkorda jeg husket. OG til min overaskelse gikk det veldig bra. Bedre enn det gikk i kirka. Tror det kom av at jeg ikke var bundet til manuset, at jeg fant på noen nye poeng når jeg stod der (frivelig og ufrivelig), og at jeg nå fikk tid til å ta med eksempelet med farmor. Fikk helt fantasttisk respons.

Så nå sitter jeg og skal avslutte brevet. Vet ikke helt hva jeg skal si i den anledning. Hvordan avslutter jeg et 20 siders brev, hvor den eneste tråden er hva jeg har gjort i det siste? Som du skjønner har jeg det bra, selv om jeg begynner å skjenne at jeg er litt sliten nå, og rommet mitt er temmelig rotete (skal prøve å få lagt ut et videoklipp på nettet).

PS: jeg har ikke fått kjøpt epler enda.

Hey hå! Nå skjer det eksotiske ting! KØdda!

2007-04-01T10:25:00.000-07:00

kopakabesh godfolk!

Siden det nå er under ei uke igjen av fasta tenkte jeg at jeg kunne benytte den anledningen til å kjøre en liten oppsumering av de to forrige ukene. Siden jeg skrev et brev til min kjære Therese (for dere som ikke har fått det med dere så er det slutt mellom oss) i forrige uke på 20 sider, så gidder jeg ikke å finne på så mye nytt. Jeg har derfor skrevet inn det brevet på maskina, så dere får et redigert brev hvor jeg fjerner personlige ting og det som jeg har skrevet før. Så eventuelle logiske brister i sammenhengen i brevet får dere syte over for dere selv.

"Hei hå!

Nei dritt. Mente heitudelighoppsann

Nå har våren kommet til Oslo. I dag har det vært over 10 grader ute, fantastisk! Det eneste som er å klage på er at det blir litt varmt å gå i genser. Også har jeg nesten ikke fått kjørt noe ski i år, men det skal jeg jo rette på nå. For nå sitter jeg på bussen og venter på at vi skal begynne å kjøre hjemmover. Jeg skal hjem på skiweekend. Tjohoo! Det minner meg på at jeg må si ifra at jeg kommer i natt.

Der da er det gjort. Det er lenge siden jeg har pratet med deg nå. Og det har skjedd mye siden sist. Var hos Tåran sjøh. Fordi brage hadde bursdag i dag (15.mars), så da hadde Tåran bestemt at den skulle feires, om Brage kom eller ikke. Brage har ikke vært så gira på å feire bursdagene sine sjøh. Tåran var mer opptatt av å erte meg fordi jeg hadde blitt dumpa, vennskapelig så klart.

Jeg tror jeg har en innrømmelse. Denne gangen gjelder det mat. Og det der med anntall og størrelsen på måltider. Nå som jeg står opp tidligere og måltidene blir litt mer spredt utover dagen skjøøner jeg behovet for å dytte inn noen ekstra måltider her og der. Jeg har allerede innført en frunsj i 10-halv 11 tida. Også tenkte jeg å kjøpe inn masse epler som jeg kan knaske på innimellom. Men dette lar vente på seg pga at stipendet kom først i dag.

Dette har gjort at jeg har spist mye rissotto i det siste (gratismat fra turen til sindre). og i dag prøvde jegå lage pannekaker av grovmjøl. Det gikk i dass, men det gikk litt bedre nå jeg kasta oppi et egg til. Men det smakte ingentign og jeg følte at jeg tygde mjøl. Tror ikke jeg lager det igjen med det første.

Og der forsvant setekameraten min gitt. Det tror jeg er første gangen at jeg er den første i bussen som får meg en setekamerat. Jeg pleier heller å være den siste. Men han fant nå aldri roen ved siden av meg. Han har snudd seg for å se etter et tomt dobbelsete hele vegen og sittet anstrengt i setet. Deet er tydeligvis noe som er frastøtende med meg på bussen. Men nå er jeg på Gardemoen, så jeg får se om det er noen som vill sitte ved siden av meg nå. Kanskje det er Gisle t-shorta mi som får meg til å virke tilbakestående. MEn det var nå ei dame som valgte meg, men ho reiste sammen med noen, så da fikk de plassen, prøver å gjøre det til et prinsipp. Og det er så sykt varmt på bussen, jeg sitter i t-shorta og svetter.

Fikk lyst til å dra ut å reise nå.

Wohoo! Framme halv fire.
Og da er jeg hjemme igjen. Og det var sinnsykt godt å komme hjem i natt. Det er rart hvordan det der er. Og her hjemme er det forsatt vinter, selv om snøen så vidt har begynt å smelte. Og stjernehimmelen er fortsatt like fantastisk når man kommer seg ut av byen. Det eneste som var litt skuffende var at vi ikke hadde brød i dag morges, også er jeg litt uggen magen. Men det skal jeg gjøre noe med, for vi skal på Rema 1000 å handle, og da skal jeg kjøpe yoghurt.

Så nå hører jeg på Tom Waits - Martha. Hva hører du på?

"Were making a move,
were making it now,
We want the things you wont alove us"
Det var feil det gitt, men kul låt er det i hvertfall (Pulp - miss shapes)

Fra armhula mi til langefingertuppen er jeg 85 cm på høyre hånd, og 82 cm på venstre hånd. Det heter vel egentlig arm. Men detta er kjedelig. Huff huff! Ikke verdig for et brev, i hverfall ikke for deg. Hvis du vil kan du ta en penn å stryke over dette avsnittet, også forrige.

(Nytt avsnitt, dette får du ikke lov til å stryke ut. Basta Bom!) Det er mye makt i ei penn vettu. Man kan tegne bart på folk i aviser og sånt. Hø, og når vi snakker om bart. Nå satt jeg plutselig med bankkortet til farfar, som var utstedt i 1986, noe som gjør det like gammel som deg, og der har farfar en tynn bart. Og i ei eske her lå høreapparatet til farmor, og jeg tok meg i å tenke hva skal ho med to? Nå fant jeg noe skøy. Henriette Schønberg Erken - Stor kokebok. Ei gammelkokebok som farmor og farfar fikk i bryllupet sitt i 49. Det er jo stilig i seg selv. Men så slår jeg tilfeldig opp på ei side:

Duer

I almindelighet setter man ikke stor pris på duer. Kan man skaffe sig dem av beste kvalitet, er de utmerkede, og man vil neppe skuffes. De er best fra juli til oktober... ... Duer kveles ved at man trykker dem hårdt oppe under vingene med tommel- og pekefingeren.
Så kommer det 7 dueoppskrifter bla duer i gelé. Helt fantastisk. Skakke være noe porblem å få seg mat i Oslo nå.

Koko! Da har vi kommet til Funäsdalen. Vi har egentlig et ganske kult lokale, men jeg syntes det var bedre sist jeg var her. For da stod det en haug med madrasser som vi forsynte oss med og la oss rundt om kring på gulvet i forssamlingsrommet. Nå stod det i stede kæyesenger langs veggen, rundt hele rommet, med den samme avstande i mellom seg. Så ut som et feltsjukehus, eller en militærbrakke. Men la meg heller få lov til å prate om turen hit. For den var artig. Jeg kom i bil med Dan Fredrik, Jon Markus, Kim Gustav, og ei som jeg ikke er helt sikker på navnet på. Tror det var Anne Lene eller no, var i hvertfall på A. Men her vart det med en gang den gode stemninga som jeg tror det alltid har vært når jeg har vært med Molstadbrødrene. Kødd, kødd, og atter kødd. SÅ det var en kjempetur. En av de morsomme tinga som ble tatt opp var hvordan jeg i min barndom ikke visste forskjellen på eksotisk og erotisk, og trodde begge betyde erotisk. Så fant vi på at det ville være artig om vi begynte å bytte om på de orda (eksotisk=erotisk, erotisk=eksotisk). Så da hadde vi mye morro med det. Etter hverdt kom jo da kveldsmaten, god mat, hvor Linn Iren informerer om plassen og hva som skjer utover kvelden, bla skulle vi leke noen leker. Så da når ho er ferdig med det får Anne Lene den æren å gjennta hva vi skulle gjøre. Når ho da okmmer til leker er Dan Fredrik raskt frempå og presiserer “eksotiske leker,” og alle fem knekker sammen i latter, mens de resterende 25 ikke skjønner noe. Fantastisk, fantastisk.
Lørdag

høhø... ehm... Nå vart jeg nesten kastet ut av bakkan. Men først litt bakgrunn. I dag blåser det fælt. Det gjør at det bare er to heiser som er oppe, og de har ikke så spennede bakker, men i skogen kunne det tidvis være greit føre. Så når jeg da tok heisen med en svenske som fortalte meg at det var helt glimmrende å kjøre ved siden av heisen (mjuk puddor, och det blåsas stadig inn ny snø) så måtte jeg bli med. Det gikk greit de to første gangene, men den tredje knakk jeg staven (som er viktig for balansen). Den fjerde gangen var svensken så sliten at han dro, men jeg bestemte meg for en siste tur. Og nå gikk det dårlig. Jeg klarte meg greit 1. delen, men jeg var litt usikker på om jeg burde kjøre den siste delen. Pga dårlig kontroll, det vart brattere og smalere, og fordi skogen var litt for tett til at jeg kunne svinge inn i den viss jeg trengte. Men jeg prøvde nå alikavel. Og når jeg var halveis ned kjente jeg at jeg mista kontrollen, samtidig ser jeg at det kommer to stykker oppover i heisen, jeg måtte bare satse på at jeg klarte å komme meg forbi dem og ta det defra. Men akkurat i det jeg skal passere dem går jeg på trynet rett i mot dem. I mitt stille sinn tenker jeg “Argh! JEG KOMMER TIL Å TREFFE DEM!!!” Jeg kaster meg ned og treffer dem langstrekt med ski og kropp i beina. Hoff, hoff, hoff. Ikke bra, svært flaut. Innset at jeg har gjort noe idiotisk og svært beklagende, er jeg forberedt på å få skikkelig kjeft. Men i steden blir jeg møtt av to middelaldrende menn som syte-kjefter. OG er det en ting jeg ikke takler er det sytekjefting. “Det här tyckar jeg inte noget om. Jag tyckar ni inta ska kjøre något mer, inte i ramundberget i hvertfall. Du måsta lemna lifkortean din. Du traff oss lággen med skidorna, jag har fått blådmerker. Vad tyckar ni at me ska gjøra?” JEg beklaget meg jo så klart, sa at det var idiotisk det jeg hadde gjort, og jeg hadde lært. Men de fortsatte i samme ragle. Så til slutt måtte jeg kjørre ned til heisvakta med dem og høre hva han mente. Han var såklart en skiboms, så jeg fikk beskjed om å holde meg i løypa heretter. Og mens jeg stod å snakka med dem, kom en kamerat av dem forbi, og da spurte de om det var jeg som hadde kjørt inn i han og, så det var tydelig at det var flere som hadde gjort det. Men jeg tok dem i hånda og vi var ferdig med det. Og en ting som er viktig å ponegtere. Jeg synes det er en artig historie. Men det er ikke kult, heller pinlig og idiotisk.

Okey, nå er jeg skremt. I bånnen av bakken står det et gjerde hvor man kan sette fra seg skiene. Her hadde jeg slengt fra meg stave og etter det som skulle vært den siste turen glir jeg sakte forbi for å plukke opp stavene i fart. Selvfølgelig feilberegner jeg avstanden, slik at jeg må strekke meg etter staven, det gjør såklart at jeg svinger hetl opp i gjerdet (langs) uten mulighet til å svinge eller bremse. Og da står det seff. en unge foran meg. “woaw!” Sier jeg og ungen går fram og jeg glir bak ned og rundt, (glømte jo av at det gikk en nedoverbakke litt lengre bort der, så jeg fikk litt større fart enn planlagt. Vi bestemmer oss for å ta en tur til, og da kommer mora til ungen og kjefter på meg. Hans Petter og Vidar Edvind som har hørt om de to i stad fliser litt av meg, og det gjør mora litt ekstra sur. Det er to ting jeg må si til mitt selvforsvar og det er at jeg hadde liten fart så det hadde ikke blitt noe kraftig sammenstøt. OG hadde ikke ungen flytta seg hadde jeg sannsynligvis bare kjørt over skia. MEn jeg er kremt over hvor korttenkt jeg kan være til tider, og jeg var ikke særlig høy i hatten den kvelden. Og jeg vare nok lit fartsblind."

Det får holde for i dag. Mer morro, eller redigering av brev i morra. Nå virker det som om det er dessert snart.

2007-03-28T07:32:00.000-07:00

Shitt, steike ta!

Nå har det gått veldig lang tid siden jeg kom med en post her på bloggen min. Beklager det, alle kjente og kjære lesere. Du ville kanskje tro at det re fordi det ikke skjer noe i livet mitt. Og så feil kan du ta. Eller egentlig har du rett, det er ikke noe nytt som har skjedd i livet mitt sida sist, det er det ikke. Men ting går veldig i ett. Så jeg har ikke hatt en dag eller kveld uten planer sida en mandag langt tilbake i tid. Det var visst kvelden jeg så Killer Klowns From outer space. Så folkens Nå er det snart påskeferie, da skal jeg få samla sammen noe ræl fra de ukan som er gått og kanskje noe for påska og. Følg med følg med. Og en så lenge kan vi ta ei gåte.

Hva er motorlyden til en lada?

Førstemann som kommer med det riktige svaret kan vente seg en flott premie. Svaret kan enten sendes mail til gisle_s@hotmail.com, eller så kan det sendes som sms til 95857557, eller du kan legge det igjen som en kommentar. Det var det. Så da ønsker jeg alle sammen lykke til videre med fasta. Under ei uke igjen nå, tror jeg. Vet egentlig ikke når den slutter.

Killer Klowns From outer space

2007-03-12T14:36:00.000-07:00

Hva gjør du når du er inni isbilen din, mens en kjempedrapsklovn fra verdensrommethamrer løs på taket, og bilen kommer til å eksplodere snart?

Svaret på det kommer senere, først litt hverdagsblogging.

Gårsdagen var en stor dag. Stod opp tidlig og fikk surret avgårde timene før jeg stakk avgårde på volleyballkamp. Dette var årets siste kamp, og vi hadde tapt alle så langt. Nå møtte vi Holstad som var det andre bunnlaget i pulja vår. En gjeng med tenåringer. Vi stilte en mannsterkt lag, 5 stykker møtte opp til oppvarming, og siste mann (leggeren) kom 10 min før kampstart. Men de seks som dukket opp var solide spillere og en hadde vi fått med oss fra Elitelaget. Denne kampen skulle vi vinne.
Første settet vart et pinlig sett som vi tapte ganske klart. Men vi slo oss tilbake og vant andre settet. I det tredje settet lå vi under store deler av settet, men vi tok oss tilbake på slutten. Og på settball i vår før favør setter jeg inn en panserblokk. Eventuelt en dip som jeg fanget med refleksen. Så tok vi det fjerde og sistet settet ganske greit. Så med det fikk vi vår første seier av året.

Så, resten av søndagen skjedde det ikke så mye, spiste middag (kylling) også oppdaga jeg at det var fotballkamp på tv'n. Kvartfinale i FA cupen, Blackburn - Manchester City. Den måtte jeg se siden jeg er i hugga blackburnsupporter, i hvertfall heier jeg på dem. Og den vant Blacburn, så det vart en seiersrik Søndag.

I dag, stod jeg opp litt sent, nærmere ni, hadde litt vondt i hodet når jeg våkna, sånn slitenvondt, så jeg følte for å utsette det litt. Så gikk jeg i gang med å lese på exphil. Jeg kom vel 30 sider utti når klokka var tolv, så kom broren min (Sindre) på et lite overaskelsesbesøk, jeg hadde fått meld. 1 time før, men ikke noe mer. Så da vart jeg sitendes å prate med han å se på tv ut ettermiddagen. Spennende, ikke sant? Tok en rask oppvask, før jeg bestemte meg for å dyrke en av mine hobbyer. Bad Movies.

For dere som ikke er kjent med det, så har jeg en lidenskap for dårlige filmer. Ikke dårlige filmer i den formen av kjedelige dramaer. Men B-filmer som er så dårlige at de er morsomme, eventuelt er laget med sjølironi. Best er de hvor jeg ikke er helt sikker på det. Disse filmene ligger ofte innenfor sjangerene splatter, grøsser, science-fiction, eller kung-fu. Og de skal helst ha noen av det følgende: fravær av story og plot, eller et plot som er helt idiotisk/latterlig, dårlig effekter, kul theme melodi, dårlig skuespill og dårlig fortelling av historien. Og viss de er laget på 80-tallet og har en temmelig innbydende titel (som f.eks. Killer klowns form outer space) så vet man at det blir morro. Så noe positivt har tross alt 80-tallet bidrat med.

Man kan kanskje lure på hvorfor jeg har en slik lidenskap for dårlige filmer, og hvorfor jeg foretrekker dårlige filmer i steden for bra filmer, men det skal jeg ikke ta opp nå. I steden kan jeg informere om at jeg har 36 filmer som jeg antar er dårlige på maskina mi nå (har ikke sett alle enda) og ca 8 dvder og et usikkert antall med VHS-filmer. Så det er mye morro som venter, og mye kjedelig og, jeg skal være såpass ærlig.

Men dagens film var da "Killer Klowns From Outer Space". Jeg hadde litt blandede følelser før jeg satte på den. Var dette noe halveis hjemmesnekra? (jeg har sett noen av de og), var det en seriøs film? eller var dette i klassen til "Killer Tomatoes." Jeg husket ikke helt hvorfor jeg hadde fått tak i den filmen, var det kun pga av titelen eller var det i Badmovies.org databasen. Nnoe som bidro til å gjør meg litt mer usikker. Men jeg hellte vel mot å satse på at det var en morsom film. Og det var det, det synes nå jeg i hvertfall. Du kan dømme selv.

Storyen i filmen var vel noe sånt som:

Det er fredagskveld i en liten småby i USA. En gjeng med ungdommer har samlet seg for å feste ute i skogen, da en meteoritt farer like over hodet på dem. To av dem stikker avgårde for å lete etter meteoritten og finner i steden ut at det er en UFO som er formet som et sirkustelt, med en gjeng med Klovner som er ute etter å fange mennesker i kokonger av sukkerspinn og de har allerede drept en mann de skjenner. Når de flykter herfra blir de skutt på med et popcorn gevær. De drar til politiet for å varsle dem, og blir bare sånn halveis trodd av den ene (unge ekskjæresten til jenta) politimannen. Resten av historien handler jo da så klart om kampen mellom Klovnene og disse personene vi har blitt kjent med. Og her er det noen poenger jeg vil ta med meg. Popcornet som ble skjøtet på dem i starten av filmen, utvikler seg til små monstre. Skal du drepe en klovn så må du skyte ham i nesa. La ikke drapsklovner fra verdensrommet kaste pai på deg, det er dødelig. Og til slutt Hva gjør du når du er inni isbilen din, mens en kjempedrapsklovn fra verdensrommethamrer løs på taket, og bilen kommer til å eksplodere snart? Du gjømmer deg i fryseren i isbilen. (for dere som ikke tok den, så er det kaldt i fryseren mens en eksplosjon er varm. Du vil derfor overleve eksplosjonen (dette er viktig lærdom)).

Så da vart det leggetid og bloggen er ferdigskrevet. Men til slutt vil jeg bare komme med en kommentar. Inspirert av søstra mi Eirin, sin komentar om at jeg måtte skaffe meg myspace. Jeg synes Myspace er utrolig rotete, og liker ikke designet på det. Blæh, til myspace!

Gisles Videoblogg

2007-03-11T13:59:00.000-07:00

Fredag 9. mars bestemte jeg meg for å prøve å lage en videoblogg. Her er resultatet.

En torsdags ettermiddag

2007-03-08T11:08:00.000-08:00

Hippicaye! Den nye maskina til Café Touché har kommet, og jeg har fått det ærefulle oppdraget med å sette den opp til bruk, dette betyr såklart at den står på rommet mitt og kan brukes til mye morro også.

Så ja, jeg stod opp tidlig i dag og, og hva ble de morgentimene brukt til, Noe fornuftig? Trokke det, fikk lest fire sider. Ellers så satt jeg og lekte meg med webkamera og spilte inn eventyret jeg skrev tidligere denne uka, og prøvde spille inn nordlyskjekketrikset mitt, men det siste fallt i dass. Også vart det litt personlig morro forann kamera.

Skola er det pent lite å si om i dag, 5 timer med konfliktløsning, eneste lyspunktet var at bestevennen min Silje Tolo stakk innom skola for å lese litt så jeg fikk hilst på ho.

Så kom jeg hjem da, jeg gadd ikke å lage meg noe middag så det vart havregrøt til middag. Og da startet moroa, ikke med havragrøten men webkamera. Brodern (Eiliv) logga seg på nett så da vart det testing av videochatt og det må jeg synes var gøy, og utover kvelden lagde jeg masse småklipp på maskina som jeg satt sammen til en liten dansefilm.

Steike ta, dagens innlegg var dårlig, ingen som gidder å lese det her. Skal se om jeg klarer å finne på noe tull.

Ser dårlig ut...

I hvertfall, etter at jeg hadde lagd den videoen da, så hadde jeg brukt pil og bua mi under innspillingen, og det var vell og bra, fordi plutselig stod Birgit (russejente fra Hesmedal) i døra med ei bøtte vann (jeg hadde yppa med ho i forrige uke, så nå kom ho for å ta hevn). Så før ho viste ordet av det, kasta jeg meg over pil og bua mi, og sente avgårde ei pil som traff ho rett i hodet, så den festa seg på nesa. Du kan tenke deg at ho så rimelig rar ut da. Men det gjor bare at ho vart enda surere så da tok ho bøtta å kasta den over meg, så jeg var jo litt våt da, men ikke så mye fordi ho bomma ganske kraftig. Og da vart ho bare enda surere. Men da kom jeg plutselig på at jeg hadde hatt om konfliktløsning i dag. Å før ho hadde tenkt svint så hadde jeg løst konflikten vår og vi var venner igjen. Så da bestemte vi oss for å lage ei kake, og hadde ikke jeg lært meg hvordan man løser konflikter så hadde nok dette også kunne vært en kjerne for en ny konflikt når vi måtte bestemme oss for hvilkei kake vi skulle lage. Birgit ville ha pannekake, mens jeg ville ha Banankake. Først prøvde jeg å forklare ho at selv om pannekaker var veldig godt så var det ikke ei kake, men Birgit mente at viss det var kake i navnet så måtte det jo være en form for kake og ville ikke ha noe av det. Så prøvde jeg meg med at banankake var den beste kaka, og det var ho forsåvidt enig i, men ho hadde ikke lyst på kake nå. Og da slo konfliktløsern Gisle til, da skjærte jeg igjennom og sa at nå fikk det være nok, det var mitt hus, jeg var mann, og med tanke på at det var kvinnedagen så var det val snart på tida at ho starta å oppføre seg som en kvinne og høre på hva mannen hadde å si. Neida, bare kødda, jeg la ho i bakken å tvang ho på å bli med å bake ei banankake, eller egentlig ble ho overtalt av bestargumentet, men ho prøvde å skile meg så da ente det med at jeg la ho i bakken. I hvertfall banankake vart det, og den var så god. en av de 5 beste banankakene jeg har bakt, kanskje den beste. Birgitt sa at ho hadde bakt mye bedre kaker før, men det trodde jeg ikke på, for den kaka her var jo best, og ho kunne kanskje se seg enig i det, men den kaka ho hadde bakt var aller best.

Nå som vi hadde spist kake vart vi veldig usikre på hva vi skulle gjøre. Birgitt ville jo såklart løpe rundt å si "schikkelake chikkelake hei hei hei," Men jeg mente at det var altfor barnslig og foreslo at vi skulle spille crocket i steden. Og for å gjøre det ekstra kult så måtte vi synge David Crocket-sangen hele tida. det syntes Birgitt at i hvertfall var teit, det var jo mye mer barnslig enn å synge schickkelakke. Så da kalte jeg ho for dust, ho kalte meg for idiot. Men jeg vant, selv om Birgitt mente at ho vant, for det ente opp med at vi løpte rundt i sinsen parken mens vi sang schillekake og spilte crocket.

MEn så etterverdt som kvelden kom, så begynte det å regne, å nei krise, hvis crocketmååla fikk vann på seg så kunne det jo være at de begynte å ruste, og alle vet jo at å spille crocket med rusten mål er helt håpløst, så vi skynte oss med å samle inn måla så godt vi kunne, men bana var så stor, også hadde grasset blitt så vått, så Birgit sklei og sklei i vannet å ble så våt og møkkete på klærne sine, jeg vart jo det jeg og, men jeg syntes det var morsomt, stakkars Birgit begynte jo nesten å grine. Så til slutt hadde vi fått samlet sammen alle målene og vi begynte å bevege oss hjemover igjen. Men når vi kom hjem igjen så så vi at noen hadde etterlat banankaka ute i regnet. Og det var rett å slett for mye for meg, jeg klarte ikke å takle det, fordi det tok så lang tid å bake den og jeg vill aldri ha den oppskriften igjen. Å Nei!, å jeg vart så sur på Birgit fordi jeg mente at det var hennes feil, og ho mente at det var det ikke så ho vart sur på meg igjen, også dro ho hjem igjen og siden har vi ikke pratet sammen.

Så moralen: Ikke sett igjen kaka ute i regnet

Og som en ekstra bonus:

tidlig om morran

2007-03-06T22:50:00.000-08:00

Ha! klokka er åtte og jeg har allerede skrevet et refleksjonsnotat og spist frokost. Fantastisk, åtte på morran altså. Så nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre fram til klokka blit ti og jeg har forelesning.

Det var vel egentlig alt som har skjedd i dag. Fantastisk, eller fabelaktig. Det var forrige post det, fabel aktig. Og når vi snakker fortid, i går var en flott dag, jeg var nok litt hyperaktiv med flott dag.

Tjoping!

Hr. Askepott

2007-03-05T09:23:00.000-08:00

I dag har jeg vært en skikkelig uskikkelig gutt. Jeg vet ikke hva men noe må jeg ha gjort. Eller så er det noen som ikke vil at jeg skal gjøre noe, eller være et sted. Kanskje det er et Ball noe sted med ei prinsesse som skal gifte seg...

Du lurer kanskje på hva jeg prater om, jeg skal komme til det, på samme måte som den beste saken i et radioprogram er til slutt, og at man reklamerer for den hele vegen igjennom, helt til man kommer dit. Men først.

Stod opp klokka 7 i dag, spiste frokost og dro på skola, flink gutt, leste i fire timer før jeg tok lunsj og dro til evaluering av en preken jeg hade i forrige uke. Jeg kom positivt ut av den, så jeg er visst fortsatt flink gutt.

På vegen hjem traff jeg to fjorårskonfirmanter fra Nordberg, ei av dem hadde jeg hatt litt mer kontakt med så jeg stoppa opp å prata litt mer med ho. Så når jeg kom til Sinsen traff jeg så fire ungdomer som vanker i Café Touché, som er ungdomscafeen i kirka der. Stoppa og prata litt med dem og, og konkluderte med at hvis jeg får lov til å jobbe med ungdommer så blir det helt fantastisk. Fortsatt flink gutt.

Så kom jeg hjem og skulle lage middag, fiskepinner og potet. Mmm... Men nei! hva! i huleste! Jeg var tom for potet. Da måtte jeg bruke ris, men risen...
Noen hadde blandet hurtigris og jasminris, og som de fleste vet er det litt vanskelig å koke de to typene ris sammen. Hva skulle jeg lage da, fiskepinner og spaghetti? Fiskepinner og Nudler? Jeg holdt på å ta den siste, men jeg følte jeg måtte ha noe mer mat en det. Så jeg måtte altså sortere risen. Cecillie (min samboer) var svært skeptisk til dette, og mente at det kom til å ta en evighet. Mens jeg mente at det kom ikke til å ta så lang tid. Sannsynligvis hadde nok Cecillie rett, men det får vi aldri vite for plutselig kom det en god fe inn i rommet, og med tryllestaven sin fløy de forskjellige riskornene opp i hver sine skåler.

Kødda.

Det som skjedde var at det kom en haug med duer på vinduet og hakka på det som noen galinger. Med en gang sjønte jeg at de hadde kommet for å hjelpe meg, så jeg slapp dem inn og sa at skulle putte hurtigrisen i den blåe skåla, og jasminrisen i den grønne skåla. Og mens de gjorde det så stakk jeg opp på rommet mitt, og der fant jeg noen nøtter som lå på rommet mitt, og jeg begynte å knaske dem. Mens jeg gjorde det kom jeg til å miste en av dem på gulvet, og ut av nøtta kom det en sinnsykt kul discodrakt. Jeg tok den på meg og gikk ut for å skjekke posten, og der lå det det en invitasjon til et svært discoball som skulle være i kveld. Det var Discokongen og Discodronningen som arrangerte det, de hadde ei Prinsesse som ikke hadde funnet seg noen mann enda, og nå arangerte de et ball for å finne en mann.

Jeg skynte meg og smøre sykkelen og stakk avgårde, ballet hadde allerede startet når jeg kom og folket var godt i gang med å danse. Jeg hadde ingen tid å miste, jeg styrtet inn å tok en Faraowalk etterfulgt av en discoclassic, før jeg snurret videre inn i en Jacksonspinn mistet kontrollen og falt på gulvet, jeg reddet meg inn med å ta en reke, og startet med fiskerutinen. Halveis inne i fiskegangen, hadde akkurat fått opp fisken, stoppet musikken opp og alle stod å måpte på meg. Dj'en mistet plata han akkurat var å sette på i gulvet så den knuste. Så kom Discoprinsessen mot meg og ville danse med meg. Jeg poengterte at selv om jeg ofte danser uten musik, så følte jeg at det var best at vi kanskje hadde en rytme å følge, ho sendte et signal og dansen var i gang.

Discoprinsessa var bare helt fortapt i meg, men jeg kunne ikke selge meg så lett. Ho maste og maste på hva jeg het, så til slutt ga jeg ho to gåter: 1. Hva er motorlyden til en Lada? 2. Hvilket navn er 15000 + 22519? og viss ho løste de så skulle ho få vite hvem jeg er. Så stakk jeg. Men ho kom ettermeg, og i det jeg tok sykelen min mistet jeg støtta mi. Ho plukket den opp og fulgte etter meg i ladan sin. Jeg fikk ristet dem av meg rett før jeg kom hjem, også fikk de motorstopp når de paserte huset mitt. Prinsessa var helt desperat, ho skulle ha meg! Så mens ho nynte på "dont leave me this way" bestemte ho at alle i gata skulle ta fram sykkelen sin så skulle man se om støtta passa. Og når de var så gått i gang så kunne de hjelpe til med å dra i Ladan hennes. Folk kom i svære flokker med sykkelene sine, noen hadde til og med med seg flere, alle ville jo få Discoprinsessa. Men støtta passet ikke på noen sykler, så de gikk i gang med å dra i gang bilen hennes, "hal i og dra" sa de, og det var all lyden de fikk fra motoren. Prinsessa begynte nå å bli temelig desperat, men mens folket prøvde å få i gang ladan og ropte "hal i og dra," så kom ho på gåtene, og da tok ho den første. Men den andre? ho trakk fram mobilen sin, og begynte å regne.

"15 000 + 22 519 Det blir jo tretisjutusenfemhundreognitten, det er da ingen som heter det, 37 519, det gir jo ikke noe mening, kunne det være a=1 b=2... da ble det i tilfelle... mumle mumle... a,b,c... g... e... a... i... Cgeai... C'geai, ze gay? er'n homo? hva med å skrive det på mobilen, Erk.z, nei, hmm... .5000 bak.z? nei, detta går ikke..."

Akkurat mistet en av gutta som stod å dro i ladan taket og falt mot prinsessen og skubbe borti ho slik at ho glapp mobilen og den datt på bakken slik at skriften ble opp ned og da så ho det, det stod GISLE, "Gisle, Gisle! Han heter Gisle!" Alle gutta ble skuffet, men de forklarte hvor jeg bodde og viste ho huset mitt.

I mellomtida hadde jeg skiftet og gått inn på kjøkkenet, og der var alle risen borte! Makan, de håpløse duene, de hadde ikke sortert risen de hadde spist dem. Grådige, skabbete, flyvende rotter, Siste gang jeg stoler på dem. Så måtte jeg ut å kjøpe ris alikavel, jeg gikk ut å henta sykkelen min og når jeg kom rundt hjørnet lå den en hel haug av daue duer. Og da kom jeg på noen venner av meg som fortalte at man ikke burde bruke ris når man kasta ris på brudepar, fordi duer kunne komme å spise opp risen og da fikk de forstoppelse og død så derfor burde man heller bruke fuglefrø. Jeg så litt på haugen, men klokka hadde blitt såpass mye nå at jeg måtte skynnde meg til butikken.

I det jeg kom ut på vegen, stod Discoprinsessa der med et lurt smil. "Hei Gisle, hva syns du om lyden i motoren min?" "Hal i og dra, hal i og dra" kom det fra Gutta. Jeg vart litt satt ut, men tok meg fint inn, å ba om å få vite navnet hennes, men det var visst Discoprinsessa. Og nå ba ho om å få se på sykkelen min, så tok ho støtta og den passet perfekt. Og folket jublet og kastet hattene i været, og Ladan sa "hal i og dra," og ei due som ikke hadde spist så mye ris, fallt død ned fra himmeln, og alle var glade. Men jeg hadde fortsatt et problem, jeg var fortsatt sulten.

Heldigvis for meg så var ikke Discoprinsessa bare discoprinsesse, ho var også kreativ på kjøkkenet. Så når jeg viste ho alle duene, gikk ho rett i gang med å tilberede det meste fantastiske dueretten jeg noen gang har smakt.

Og snipp snapp snute, så var jeg mett.

Kødda!

Det som egentlig hendte var at Cecillie kom med ideen om at hurtigrisen var lettere enn jasminrisen, så viss jeg rista på den så burde vel hurtigrisen komme på toppen. Jeg prøvde, og det stemte. Jeg utvikla konseptet med ei mjølsikte og starte min nøysomelige sortering. Etterhverdt oppdaga jeg at hurtigrisen faktisk ble presset ut på sida og så opp, så etterhverdt som jeg hadde fått fjernet alt på toppen slik at det bare ble liggende hurtigris på sida, kunne jeg plukke opp jasminrisen. Og slik holdt jeg på til jeg hadde fått sortert alt. Så stekte jeg maten, og risen vart dårlig kokt. Hater hurtigris! greit på tur, men ikke ellers. Men det kom ingen fe, eller duer, ei fikk jeg meg noen discoprinsesse heller, men jeg har ei skjorte fra 70-tallet i skapet, og den er kembo!

Gisles superfredag II

2007-03-05T08:51:00.000-08:00

Etter forrige ukes superfredag tenkte jeg at jeg skulle prøve å slå til igjen. Jeg stod opp tidlig og fikk sett litt skiVM og spist litt frokost før jeg dro ut. Min nye samboer Trond hadde et kart over nordmarka som han var snill og lånte meg. Dagens mål var mellomkollen, En fin liten haug på 536 m.

I det jeg gikk inn på t-bana på Tåsen så ser jeg at det er en som skynner seg å bytte vogn til min vogn, han hilser på meg og er tydeligvis kjempefornøyd over å få se noen treski. Og det var ikke alt dette hadde vært en kjempedag så langt, jeg trodde det var pga skiresultatene, men neida, for tidligere på dagen hadde han sett noen som hadde med seg en trepulk, så her var det fest og glede. Deretter fikk jeg vite at det var et par Madshus ski med Kandahar bindinger. Også var de litt dårlig smurt så han fortalte meg gledelig hvordan jeg skulle fikse det: Jeg skal innrømme at jeg ikke fikk med meg så mye av det. Så lurte han på hva Bjørn, læreren min fra Øytun syntes om det. Jeg hadde Øytunfleecen min på meg så det var jo greit sånn sett, men for det da! Så i det han hoppa av så ba han meg å "hilse til Bjørn fra Nils som driver Norges høyfjellsskole, jeg har kjeftet mye på Bjørn.." og det var det han rakk å si.

Artig artig.

Så var det ut på tur, denne gangen var ikke føret så godt, litt glatt i starten men skiene fikk dårligere gli etterhvert. Så det er ikke så mye mer å si om det før jeg kom et stykke inn i Maridalen og jeg hadde valget mellom å gå en lang runde rundt toppen og ta sommerruta. Jeg valgte så klart sommerruta, Offpiste! Kick Ass! Ruta starta brat men mine treski haded kjempefeste så det var ikke noe problem. etterhverdt kom jeg opp i lia og stigningen begynte skikkelig. Løypa var merket så jeg tok meg ikke bryet med å følge med hvor jeg gikk, desuten var det jo en ganske klar veg å følge. Gikk forbi et skilt hvor det stod at det var 1.5 km igjen. Men så, plutselig forsvant merkinga og det virket som en sti tok opp til venstre mens min sti fortsatte rett fram, hvilken var den riktige, jeg følgte på rett fram, men var ikke helt sikker på om det var riktig. Etterhverdt kom tvilen sterkere og jeg skjønte ikke hvor jeg var på kartet, men jeg fortsatte nå rett fram for det. Å nå begynte snøen å bli skikkelig dårlig, jeg fikk 5-7 cm store klabber under skia, og hadde null gli. Men jeg fortsatte å følge det som så ut som stien min og håpet at det snart skulle komme en liten klaring hvor jeg kunne få litt utsikt, men nei, trærne stod høyt og med såpass mellomrom mellom seg at det var umulig å få noe oversikt over terenget. Og etterhverdt virka det som om løypa forsvant. På begge sider var det brate bakker som var umulige å klatre opp, på dette føret, til tross for min fantastiske feste. Så jeg måtte bare følge dalen oppover. Til slutt var jeg helt sikker på at jeg hadde svingt for mye mot Nord, slik at jeg var for langt øst, og begynte å sikte meg vestover. Men det var fortsatt en brat bakkeder så jeg ble hele vegen tvingt nordover. Etter å ha traska rundt i skogen i en times tid uten å vite hvor jeg var, fant jeg ut at det var på tide å snu. Men nå var jeg høyst sansynligvis nærmere en veg i Nord en det jeg var i sør, og tanken på å måtte gå ned alle bakkene, ja, glien min var så elendig, gjor at det var jeg ikke særlig lysten på. Så jeg fulgte en bekk nedover og kom til slutt ut på løypene igjen. Og nå hadde jeg brukt såpass lang tid og var såpass sliten at jeg bestemte meg for å gå til nærmeste togstopp, Movann, eller noe sånt. Men det gikk fortsatt treigt og skia ville ikke gli, og det var en 4km å gå. Når jeg var nedi skogen 1km fra Togstasjonen hørte jeg ei togfløyte, ikke noe godt tegn. Og når jeg kom fram hadde toget gått for 8 min sida, og det var 1 t til neste tog. Makan til schit! Da vart vi sur, vurderte å gå hjem igjen, men det var for langt til at jeg gadd, så jeg fant ut at jeg fikk tøye spise og drikke, også viss jeg fikk litt tid til overs da, så fikk jeg ringe Therese å få slått ihjel litt tid på den måten, Men det var ikke dekning der, så jeg smådanset litt i steden. Etterhverdt oppdaga jeg at jeg var en halvtime for sent til toget, så da vart humøret litt bedre.

Toget kom, og jeg kom hjem. En fantastisk flott schittur, målet ikke nådd, men treningen hadde jeg fått.

Gisles Mediokerlørdag

2007-02-26T06:33:00.000-08:00

Gisles mediokerlørdag, en lørdag som var medioker.

Denne lørdagen var medioker fordi det var en heller kjedelig formidag, men en fin kveld.

På formidagen skjedde det ikke stort. Jeg sov nesten til tolv, lagde frokost, og rydda litt mer på rommet mitt, og prøvde igjen å jobbe litt med prekenen. Så fikk jeg de nye telemarkbindingan mine i posten og gikk for å hente de, så resten av 3 mila på TV, og det var vel det.

Fordi på kvelden hadde Aleksander Eidsvåg (barndomsvenn) invitert meg og Eirin (søstra mi) på taco, klokka 5. Så dro vi ned på det. Det var et flott lag med god mat og god drikke. På vegen ned ringte Torstein og lurte på om jeg vart med å finne på noe, men da hadde vi allerede planlagt og stikke på Yes, Et ungdomsarbeid på Ekeberg, for å se på det. Fordi Aleks sitter i et utvalg som skal planlegge noe markering av Sinsen Kirkes 50 årsdag, så han skulle få litt inspirasjon. Og Eirin hadde vært med i Yes før, og jeg bare vart med, så jeg spurte om Torstein vart med, men det var han ikke så gira på. Men i hvertfall, vi bega oss avgårde. Yes, var greit, grei lovssang, grei andakt, hvor jeg la merke til noen unøyaktigheter men ingen viktige, så et greit møte, I pausa satt vi som en liten klikk og pratet, og jeg fikk en telefon om jeg kunne være medå redigere en film på søndagen, og det sa jeg ja til. Så var det inn på underholdningsbiten, og det må jeg si at jeg syntes var morsomt ja. hehe.

Det var vel egentlig det, en helt medioker Lørdag, så skal jeg prøve å komme sterkere tilbake senere

Gisles superfredag

2007-02-24T07:52:00.000-08:00

Yes da, I går var det Gisles superfredag. En fredag som var super.

Dagen startet ikke så altfor bra, stod opp klokka 10, noe som er alt for sent i forhold til hva jeg prøver på for tida. Planen for dagen var å ta meg en skitur, men en sen melding fra Jon Frydenborg gjor at jeg måtte stikke ned på MF med noen ski jeg hadde lånt av han på onsdagen til kl 14.

Jeg hadde derfor ikke noe særlig å finne på til det så jeg bestemte meg for å jobbe videre med en preken jeg skal ha i morra. Satte meg ned men fant det særs lite motiverende, så jeg begynte å se meg rundt i mitt 7 kvm store rom. Her trenkte det å ryddes litt, så hvis jeg hadde tenkt litt videre på den tanken så hadde jeg vell begynt å rydda. Men i steden vimsa tanken min videre og ned i første etasjen. På det ene rommet der stod det et skap, nei, mener hylle, som egentlig skulle stå i stua, og som ingen trengte nå. Og det skapet hadde jeg kvelden før funnet ut at jeg kunne få inn på rommet mitt. Så et dristig prosjekt ble planlagt og stablet på bena: Jeg skulle ta å flytte skapet inn på rommet mitt. Ikke så mye mer og si om det utenom at det gikk helt fint, og at hyllan mine nå er mye mer ryddig.

Så beveget jeg meg videre, det var på tide å gjøre seg klar for å levere tilbake skia til Jon og stikke ut i villmarka på skitur. Gjett om jeg hadde gledet meg til dette. Helt siden Mamma og Pappa sa at de hadde tenkt seg en tur nedover på besøk og jeg fant ut at de kunne ta med seg treskia som sto hjemme (jeg har nemlig ikke noen skisko, bare telemarksko, et par lærsko og et par plastsko, og lærskoa har blitt så slitt under at jeg ikke kan bruke noen tre-pins bindinger, så da var de skia de eneste jeg kunne bruke) har jeg gledet meg til denne turen. Ut i snø og ut på lek. Men først måtte jeg altså levere skia til Jon (et par Volkl Gotama ski for de spesielt intereserte). Så jeg skiftet og pakket, og fant ut at jeg hadde litt ekstra tid, så jeg vimsa det bort på datan og kom litt forsinka til det avtalte møtestedet (MF les over), leverte skia og dro nordover (sognsvann).

Kvart på tre stod jeg trippende på Sognsvann stasjon, med Norrøna Trollvegen buksa mi, Bergans Hva-nå-enn-slags-modell-det-er jakka mi, Garmont lærskoa, "Utdanning i forsvaret" buffen (en lang hals som kan brukes som lue og masse annet), skihanskene, som jeg hadde sølt kjøttdeig med en selvlagd saus som smakte en blanding mellom taco og kebab på veg til konf.oppleg i nordberg og prøvd å skylt, men det stinket av de fortsatt, et par teleskopstenger, sekken min, og ikke minst de herlige flotte treskiene mine (vanskelig å si hvem de egentlig tilhører, var noe vi hadde fått masse av når vi bodde på Tron, så hadde vi tatt med oss noen ned til Tynset, så det virka på Pappa som at jeg kunne få de), klar for et eventyr uten like. Jeg skulle erobre Nordmarka, legge den under mine føtter og vise dem hvilken sterk og staut mann Gisle Sørhus, sønn av Einar sørhus, sønn av Olav Karenius Sørhus, sønn av Peder Sørhus (som var modellen til Reodor Felgen) er. Eventuelt stårlende fornøyd over å få kommet seg ut å leke i snøen igjen. Så begynte jeg å gå, og hvilken fryd det var. Sida 10.klasse hadde jeg ikke gått på annet enn telemarkski, noe som enten gav meg veldig god gli, eller veldig godt feste (med feller), men ikke begge deler. Men nå fløy jeg bortover å avgårde, det tok ikke lange tida før songsvann stasjon var borte i det fjerne (bak skogen) og innover i skogen bar det, lengere og lengere.

Mitt første mål var Ullevålsseter, etter tips fra Jon, jeg nådde fram hit kl. halv fire og var godt fornøyd med det. Tok meg ei lita pause, spente av meg skia, og tenkte at jeg skulle sette meg ned litt inne. Men på vegen inn stod det et skilt om at jeg måtte kjøpe drikke for å få lov til å sitte inne så planen ble raskt og enstemmig forandret til en kort pause ute mens jeg fant ut hvor jeg skulle gå videre. Den observante leser ville vel kanskje tenkt at jeg nå hadde nådd målet mitt og at det var på tide å snu, men ikke jeg nei. Jeg var ikke fornøyd, jeg ville ha mer. Desuten hadde jeg sålangt bare gått på is med litt snø oppå, jeg ville virkelig skjenne på snøen, få vasset litt i den. Så jeg gikk i gang med å se på rute, først vurderte jeg å gå til kjelsås men det virka ikke så artig alikavel, så kanskje frognerseteren, men det virka for turistaktig, Kikut, kanskje hva med det? ingen dum idé men nei, kicka ikke så på den. Så fant jeg det, gjømt mellom Ullevålsseter og Kikutstua lå Kobberhaugene, en fin liten topp på 525 moh som så ut til å ligge litt utafor alfarveg. Perfekt tenkte jeg, ikke turistløype, ikke for langt, litt offpist og en gulrot av en topptur på kjøpet.

Så jeg la av gårde, mot tryvannsstua. Jeg følte meg pigg og i slaget, men etter verdt kom det noen motbakker som jeg ikke likte, og det virket som om jeg svingte mer mot vest (kobberhaugene lå mot nord-vest), når jeg da samtidig stod mitt i et hoggfelt (eller egentlig var det hogd ned skog fordi det var noen svære strømledninger som gikk der) så jeg at det gikk ei løype lengre nedi bakken som gikk mer i den retning jeg følte jeg skulle. Jeg dro fram kartet og fikk bekreftet mine mistanker, jeg var på feil veg. Men dyktig som jeg var staket jeg fort ut en ny kurs, og det var tid for litt offpist kjøring med mine treski. Snøen. Snøen var, det var ei dårlig halvråtten skare med litt snø oppå, så jeg gikk bare igjennom når jeg prøvde å styre, helt elendig. Men jeg kom meg ned og inn på den riktig løypa, mot Kobberhaugane.

Ipoden spilte litt ambient, litt house, litt chillout og litt House, og det er vel det som er vært å fortelle før jeg begynte å nærme meg Kobberhaugene. Kan jo tilføye at det gikk oppover og at jeg vart litt usikker på om jeg gikk riktig pga et heller dårlig turkart.

Når jeg nærmet meg kobberhaugene hadde min usikkerhet og dårlige turkart gjort at jeg ikke helt viste hvor jeg var. Jeg ente dermed opp med å gå langs hele haugen til kobberhaughytta. Og var ikke så fornøyd når jeg skjønte at når nedoverbakken starta så skulle jeg svingt av å begynt å gå oppover. Men men, skakke grine over gnister som ikke ligner grisen. Så jeg fant ei fin rute følte jeg. Den bestod i å fullføre min ferdsel langs kobberhaugene og kobberhaugtjernet (som lå nedenfor kobberhaugene), og bestige haugen fra vestsida, og denne følelsen ble godt frosterket når jeg oppdaget at det gikk en natursti rundt vannet, og litt senere så jeg at det gikk en merka sommersti opp til toppen men den kan ikke ha vært så godt merka for jeg mista den med en gang, og nå var eventyret løs. Der stod jeg mutters alene inni de dype skoger, med snø opp til ankelen (høres ikke så mye ut, men det er det meste jeg har hatt på lenge så jeg var helt i hundre), og et fjell og bestige. Og jeg hadde kun meg selv, og mitt kart og kompass og disse tres samarbeid å stole på. Min første og eneste tanke, siden den var så fin at det ikke var vært å vurdere noen andre, var å bare følge på der det gikk oppover så ville jeg til slutt nå toppen. For så lenge det går oppover går man mot en topp. Denne planen ble fort forkastet når jeg møtte på en vegg som gikk rett oppover og syntes derfor grei å virke litt kronglete å komme seg opp med ski, så jeg gikk litt videre rundt haugen og kom litt dypere inn i skogen, og her fant jeg ei rute, mellom steiner og trær, hvor snøen hang tung og luftig, gikk det ei rute oppover, jeg tok av meg skiene og begav meg avgårde. Å! hvilken fantastisk natur det var oppover. Flott flott, jeg ble fylt av slik en glede, Takk Gud for det du gav meg oppigjennom den bakken. Etter mye krabbing og slit (egentlig ikke så mye slit men det var ikke ei lett løype og da hørtes det så fint ut) kom jeg ut på flata på det som syntes som toppen, jeg spente på meg skia og begynte å gå mot det som syntes å være den høyeste knollen på flata. Det som var litt fasinerende var at det nesten ikke var noen trær der. Men når jeg begynte å nærme meg så jeg at det var enda en liten topp til litt lengre inn, den lå bare gjømt bak en tett skog. Her ville nok de fleste tenkt noe, og det gjor jeg og, jeg gikk opp på toppen, som også var tom for trær. Og her var det en flott utsikt over Nordmarka, kunn ødlagt av snødriv. Men nå var jeg sulten så jeg tok meg en tobbleronebit (av den svære typen man kjøper på taxfreen på flyplassen) og spiste ei kald pølse (wiener). Nå var det på tide å finne vegen hjem igjen. Vegen jeg hadde tatt opp skjønte jeg fort at var for bratt og kronglete, og desuten var det jo en omveg, så jeg bestemte meg for å sikte meg inn på løypa noen kilometer nedi vannet å således ta den aller aller korteste vegen. Jeg sikta inn løypa på kompasset og dro av gåret. Og det var en flott kjøring i starten, en god å slakk bakke, med masse urørt snø og godt underlag i snøen. men etterhverdt som jeg kom nedi lia så kom skogen, og den kom svært tett. Jeg fant en ny plan og det var å sikte meg inn på stien på østsiden av vannet og ta løypa derfra, det begynte jo dessuten å bli mørkt nå. Så det var null pes for en dyktig fjellmann som meg, snart var jeg ute på løypa og det bærte nedover.

Resten av hjemturen vart en kamp om å komme meg til ullevålsseter før det vart mørkt, og det vart mørkt når jeg kom til ullevållsseter, stå i mot sulten (tok meg to pølser og en sjokoladebit til), kalde fingre, også skjente jeg at jeg begynte å bli sliten. Men når jeg kom til starten av sognsvann bestemte jeg meg for å gi fart, da skulle tempoet opp helt til jeg var framme. Dette gikk fint, men da la jeg merke til hvor fantastisk det må være å gå på dissekunstige glassfiber skiene, de andre glei jo så utrologi mye bedre enn meg, men treski er fordet de ubestridte kongene av fjellski. Så kom jeg fram til bussen, akkurat for sent til t-bana og måtte vente på neste. På vegen hjem fikk jeg sendt ei meld. til Eirin å spurt om det var noe mat hjemme jeg kunne snylte på, og den fantastiske søstra mi gikk da i gang med å lage middag til meg. sweet &sour med ris. M mmm...

Men dagen var ikke omme med det, fordi. Eirin og Cecilie hadde invitert meg hjem på film, og forresten turen var på 2 og en halv mil, eller 4 timer, var først veldig fornøyd med det, helt til jeg skjønte at jeg hadde brukt 8t på femmila. Så jeg fikk tatt meg rask dusj før jeg dro på kino. Filmen vi skulle se var "A night at the Museum," som jeg tenkte ville bli en grei film. Og for å gjøre den ekstra bra bestemte jeg meg for å kjøpte filmgodteri. Men det var jo så stort utvalg (smågodt) og så dyrt (16 kr-hg) så jeg visste ikke hva jeg skulle velge. Da fikk jeg en snedig idé, hva med å ta en av vær. Så jeg gjorde det også kjøpte jeg en pose popcorn. Da jeg endelig etter flere minutter utholdelig venitng i den trange kiosken skulle få lov til å betale for varene mine, skulle de kapitalistiske svina søren meg ha 160 kr for smågodtet mitt. Den ellers så sindige gentlemannen Gisle lagde nesten en komentar helt til jeg skjønte at det var kilosprisen det stod, så det kosta bare 60 kr eller noe sånt. Sa jeg popcorn? mente peanøtter. Så var det inn å se på film. Fra før viste jeg at Ricki Gervaise skulle spille (sjefen i The office), men til min store overaskelse oppdaget jeg at Steve Coogan (Alan Partridge), min yndlingsskuespiller (i hvertfall i følge sportskortet mitt), var med som en romersk soldat. Og det som var så fantastisk var at de begge to hadde roller som var veldig lik de skikkelsene de har blitt kjent som. Å, som jeg koste meg med filmen. Og med godteriet, hvor det alltid var spennede med hva jeg tok, var det hardt eller mjukt, surt eller salt, og aldri det samme to ganger. Skal innrømme at jeg bomma på de harde noen ganger så jeg kjente det i tenna. Også viste dem en reklame for en ny Mr. Bean film som kommer en gang i løpet av året, så det lover godt.

Jeg må også si at det var en veldig god stemning i kinosalen, folk lo godt. Også var det morro med enkelte litt rare latterkuler som kom når det var stille i salen, som frembrakte mer latter, og nok noen rar latterkuler. Fantastisk, jeg må gå mere på kinoer. Men så vart filmen ferdig, og for å toppe kransekaka den dagen så fikk vi alle sammen hver vår båtis på vegen ut. Så dro vi hjem igjen

Og da var det altså slutt på Gisles Superfredag.

Enda en blogg?

2007-02-24T07:49:00.000-08:00

Jupp, jeg har nå laget en ny blogg. Det kan kanskje virke litt unødvendig å ha tre blogger, men det får så være, Denne bloggen springer desuten ut av en idé som dermed kommer i Idébloggen, så derfor blir det ikke noe mer utgreing om det.